« Il y a beaucoup de policiers parmi les kidnappeurs. Beaucoup de policiers sont membres de gangs notoires de la zone métropolitaine de Port-au-Prince. Les plus hautes autorités du pays le savent », a insisté le directeur exécutif du Réseau national de défense des droits humains (RNDDH), Pierre Espérance.
https://t.co/DoIh1rL3uR
Gen mizè m konn wè moun ap pase, se yo menm ankò ki chwazi l. Pa ekzanp moun lan konn bezwen bati yon bèl kay, olye li rele yon achitèk ak yon enjenyè ki ap mennen tout ekip yo, li pito jere sa dirèkteman ak bòs mason epi kontremèt. Li panse l ap fè gwo ekonomi, pandan li bliye bon mache toujou fini pa koute trè chè.
Youn nan gwo pwoblèm peyi sa genyen se enkonpetan ki monopolize tout gwo pòs yo pandan menm yon bak fresko yo pa ka jere. Yo bare tout moun ki kalifye, y ap fè disparèt ou menm si l nesesè. Yo konnen depi yo pèdi manmèl y ap souse a, yo p ap janm anyen ankò. Moun sa yo mechan. Leta dwe sispann rekonpanse moun selon degre sousou yo, si nou vle avanse.
Youn nan bagay fondamantal k ap nesesè si yon jou eleksyon rive fèt nan peyi a, se konnen ekzakteman kote lajan kanpay chak kandida yo soti. Gen tèlman kòb sal k ap sikile nan lari a, transparans lan p ap negosyab.
Pierre Esperance says while there are a lot of police officers putting their lives on line to protect population, there are a number of bad seeds delivering hostages to gang members. #Haiti is seeing a multiplication of kidnappings and hostages are being taken across the capital, passing through areas where security forces are supposed to be present. @radiomagik9
@AugusteBardamu Une mention pour La Navase, petite île haïtienne volée et contrôlée jusqu’à aujourd’hui par les États Unis sur la base de ce même Guano Act.
Nou toujou ap mande m pou m fè pepinyè, pou m fè relèv, pou m fè fòmasyon (ke mwen fè deja), nou vle m fè plis fim pou nou enjoy (ke m ap fè lè mwayen yo pèmèt sa)… Men lè m mande nou achte yon grenn fim mwen, anpil nan nou plenyen li twò chè ($3.99), nou mande m poukisa m pa lage l sou Youtube pito. Petèt nou ta prefere mwen tapote.😀
Yon defo tout jenerasyon genyen lè yo fenk parèt, yo gen pretansyon panse se yo ki envante tout bagay, alòs pifò bagay yo se senpleman pwolonjman sa ki te la deja. Nan sektè ki konsène m yo, m ap oblije raple ti jèn yo sa. Non, nou pa envante sinema, nou pa envante teknoloji, nou pa envante enfòmatik. Menm mwen ki pi gran pase nou, mwen pa envante yo, ale wè pou nou menm. Mwen te vin jwenn Bob Lemoine chita ap fè fim nan Clairimage, anba lavil, nan Rue du Quai. Pandan mwen te lekòl toujou mwen te gen kondisip mwen ki t ap aprann langaj enfòmatik Cobol kay Craan. Youn nan premye dokimantè mwen fè se lè Teleco t ap inogire premye santral telefonik nimerik peyi a nan dènye etaj imèb Pont Morin an. Nou tout se eritye yon long tradisyon. Nou dwe konprann sa epi respekte sila yo ki te ouvè wout la lontan avan nou.
On ne peut pas plaire à tout le monde et tout le monde ne peut pas vous aimer. Pour vivre en paix et en liberté, il faut choisir son camp et savoir y rester.
Jean Robert Casimir, 53 ans, citoyen américain🇺🇸 naturalisé, a plaidé coupable ce mardi de conspiration, de contrebande et de violations de la loi sur le contrôle des exportations des armes à feu. Devant la justice américaine, l’ancien officier de la PNH admet avoir joué un rôle dans une opération de trafic d'armes à feu étendue, à travers laquelle il a illégalement exporté au moins 140 armes à feu vers Haïti🇭🇹 depuis 2020. Selon le @dojphofficial, Casimir et ses complices ont utilisé, parmi d'autres techniques, des compresseurs d'air industriels qu'ils ont démontés et soudés à nouveau, pour placer les armes minutieusement emballées avant de les expédier en Haïti via des bateaux qui partaient de Miami, Floride. #PIP
Jodi a mwen li kèk kòmantè anba paj FB @ambafranceht ki t ap pale de solda @forcesarmeesht yo ki al pran fòmasyon. Erezman, se pa kòmantè sa yo ki defini relasyon diplomatik ant peyi sinon yo tap koupe fache ak nou. Nivo betiz ak mank respè a vrèman fè lapenn.
On nouvo Ayiti pap janm posib ak konpòtman sa yo.
San edikasyon, san savwa viv, san respè, san espri kritik, pa gen okenn chanjman ki posib.
Mwen pa gen pwoblèm lè yo arete madan bandi si yo konplis e si yo pa viktim. Men mwen ta pito yo arete bandi tou, pou sa pa sanble yo gen fòs sèlman sou bannann mi.