@joarhalvorsen Jeg tror det grunnleggende problemet er at det ikke finnes systemer som gjør det mulig å styre utviklingen. For å få det til trenger vi det samme som IAPT har i England https://t.co/0xvpVbm61o
@twlrop Beslutningsstøtte til å vurdere funksjonsnivå. I den grad funksjonsnivå er relevant ift type, mengde, form, varighet; psykoterapi/medikamenter bidrar CGAS til mer reliable vurderinger. Har aldri jobbet i PHV og er derfor ikke kvalifisert til å si noe relevant om GAF.
@twlrop CGAS har en tallskala for alvorlighetsgrad som er vanlig for denne type verktøy. Klinisk brukes det som beslutningsstøtte. Uten slike verktøy er reliabilitet til kliniske vurdering på nivå med en terning. CGAS er også nyttig for å skaffe informasjon om helsetjenestene.
@twlrop Ja, det er primært et uttrykk for endring. Det er vanskelig å vite om det er behandling eller livet som fører til bedring/forverring. Livet går sin gang mens en mottar helsehjelp. Jeg tenker CGAS og tilsvarende instrumenter er viktigst for de pasientene som det går dårligere med.
@twlrop 373 CGAS har akseptable psykometriske egenskaper, er transdiagnostisk, er metodeuavhengig, er gratis, det finnes opplæring og krever kun noen minutter av klinikernes tid.
@twlrop 2/3 Kunnskapen om husbygging er det sentrale, men de kan være nyttige i arbeidet med å bygge et hus. Hvis en er opptatt av å vurdere om pasientenes funksjonsnivå blir bedre eller dårlige mens de mottar helsehjelp i BUP er CGAS bra alternativ.
@twlrop@LindaNesse CGAS brukes i mange land. Skalaen brukes i klinikk, til forskning og nasjonale register https://t.co/n4UdDjE7VE I Sverige har de laget et nettbasert opplæringsopplegg. Det kommer en norsk versjon om kort tid. Alle kan lage seg en gratis brukerkonto https://t.co/3VKIBakQhN
@joarhalvorsen Jeg tror en sentral del av problemet i phv er at vi vet lite om hva som er det egentlige problemet. Kanskje vet vi ikke engang hvilke spørsmål vi burde stille for å forså utfordringene?
@ElseMarieMolund Det er ikke mulig siden vi vet svært lite om årsaker til psykiske lidelser, personlighetsforstyrrele og utviklingsforstyrrelser utover at det er kompleks og sammensatt etiologi.
@ElseMarieMolund Jeg tror vi først og fremst trenger en debatt om hva samfunnet skal tilby av psykiske helsetjenester. Debatten om over- vs. underbehandling i psykisk helsevern er interessant. Finnes det et kunnskapsbasert svar på om Finnmarkssykehuset eller privat phv er på rett spor?
@joarhalvorsen Ja, det må prioriteres på individnivå. Fastlegen og spesialisten er dårlige portvoktere over ressursene. Hvis PHV blir tydelig på hvilke problemer tjenestene kan hjelpe med og hvilke type hjelp som gis, tror jeg Choice and Partnership Approach er en ny vei som bør prøves ut.
@joarhalvorsen Tror for PHV er det mest hensiktsmessig å bruke prioriteringskriteriene som utgangspunkt for hvilke tjenester som skal tilbys og hvordan de skal organiseres.
@joarhalvorsen Kriteriene er ok, men vanskelig å forvalte i PHV. Forskning har entydig vist at dagens priorieringspraksis i PHV er tilfeldig. PHV bør pålegges å ha en samtale med pas før henvisningen vurderes. Mener vi også bør skrote kravet om henvisning fra fastlege/psykolog/barnevern.
@joarhalvorsen Enig i at PHV må prioritere, men hvordan det skal gjøres er ikke åpenbart. Nå prioriteres det ved å bestemme hvem som skal og ikke skal få hjelp. Mye tyder på at systemet ikke fungerer for pasientene og da bør vi finne andre innfallsvinkler til prioritering.