Sannheten er at jeg sliter så veldig med å henge med i samtaler. Jeg bruker enormt med energi på å formulere setninger. Jeg stresser og har mye uro. Jeg trenger å snakke med noen, men jeg kan ikke.
Jeg sliter med å se at ting kan være fint, og har hverken motivasjon eller drivkraft til å gjøre det jeg skal. Jeg sluntrer unna hygienerelaterte ting, hopper over måltider, unngår familie og venner, holder tilbake informasjon og sliter med å ta vare på meg selv.
Det er sommer. Folk har ferie. Ting er stengt. DPS må gjøre om på avtaler, og kommunen har begrenset kapasitet. Typisk at ting skal bli ekstra vanskelig akkurat nå.