I april 2024 ble to ukrainske flyktninger brutalt angrepet i Oslo på Deichmanske bibliotek av en innvandrergjeng. De valgte etter hendelsen å reise tilbake til krigsrammede Ukraina da de anså det som tryggere.
«Kunne du ikke sagt det på en litt høfligere måte?» «Du kan vel si det med en annen tone?» «Kan du ikke bruke noen andre ord?»
Tror de fleste som ytrer seg, spesielt om innvandring, er vant til å få høre dette.
Joda, man kan helt sikkert være høfligere. Men det som er bekymringsverdig, er at det er dette litt for mange later som de henger seg opp i. Og av en eller annen grunn gjelder det bare den ene veien.
Eksempelvis mener jeg at alle som forgriper seg på barn, er monstre. Jeg mener også at bare et monster kan mene at en profet som syntes det er greit å gifte seg med et barn, er moralsk perfekt.
I vesten er dette verken harde ord eller ekstreme standpunkter. Likevel kommer mange helt sikkert til å henge seg opp i dét.
Da kan jeg fortelle deg at det ikke er ordbruken eller tonen min som er problemet.
Er det viktigere for deg hvordan noe blir sagt enn hva som faktisk blir sagt, så får du gå i deg selv.
Det er ikke min jobb å formulere meg slik at du ikke blir krenket.
«Ja, men du kunne fått med deg mange flere om du formulerte deg litt annerledes.»
Verden er full av dem, så da får du heller høre på dem om det er mer komfortabelt for deg.
Du kan jo prøve å fortelle noen som rett ut sier at de ønsker å drepe deg: «OK, men kan du si det på en litt finere måte?»
Se om det fungerer.
På grunn av våre vestlige verdier har du muligheten til å be meg ytre meg i et annet toneleie. Den muligheten hadde du neppe hatt overfor mange av dem som ikke deler de samme verdiene.
Likevel er det meg du velger å kritisere. Mange går så langt at de forsvarer dem som overhodet ikke deler disse verdiene.
Slutt å forvente at jeg skal pakke inn meningene mine for å gjøre det lettere for deg. Det kommer jeg ikke til å gjøre.
Skaff deg heller litt tykkere hud.
France 🇫🇷:
An African man slaps and terrorizes a young French girl.
This is what we’ve reduced our lands to. This is what we’ve done to our own people.
Enough.
Jeg har startet en innsamling for å tilby Sumaya Jirde Ali en frivillig flybillett til Somalia.
Hvis hun mener Norge gjør henne syk, mener jeg det mest humane er å hjelpe henne dit hun selv kan få et bedre liv. Takker hun ja, går pengene til reisen. Takker hun nei, går de til mitt feltarbeid om remigrasjon.
Lenke i kommentarfelt.
Norsk media meldte nylig at det er uvanlig lave vannstander i de norske vannkraftmagasinene – i enkelte områder de laveste på 16 år. Likevel stiller nesten ingen journalist det åpenbare spørsmålet: Hvorfor er det slik?
I stedet gjengis kraftselskapenes egne forklaringer nærmest ukritisk. Det reises få spørsmål om hvorvidt reguleringene faktisk fungerer, eller om dagens system gir insentiver til å prioritere høy produksjon og eksport på bekostning av langsiktig forsyningssikkerhet og lavere strømpriser for nordmenn.
Samtidig hevdes det at Norge er et av verdens minst korrupte land. Likevel ser vi stadig eksempler på at de samme aktørene som tjener stort på høye kraftpriser også har sterk innflytelse på både politikk og mediedekning. Da blir det nærliggende å spørre: Hvem tjener egentlig på at magasinene tappes ned for eksport og høy produksjon akkurat nå?
Milliarder av norske skattekroner sendes til Palestina – samtidig som nordmenn får beskjed om å stramme inn.
Bare siden 7. oktober 2023 har Norge bevilget minst 4,65 milliarder kroner til palestinske områder. Nå kommer det også nye millioner for å dekke offentlige lønninger.
Er dette riktig prioritering når eldre, helsevesen, politi og norske familier opplever stadig større økonomisk press?
Hva mener du? 👇🇳🇴
Kære alle
Mit navn er Rigmor Käszner, og jeg er 18 år gammel.
Forleden deltog jeg i BT’s podcast, Borgerlig Tabloid. Flere videoklip fra afsnittet, såvel som billeder fra min fortid, er blevet delt vidt og bredt, og det har affødt en masse interesse for min person, og måske særligt for min ungdomstid i det islamiske miljø.
Det forstår jeg egentlig godt. For hvordan kan man gå fra at være en person, der hænger ud i islamiske miljøer til at blive borgerlig?
Det vil jeg gerne forklare. For det er der nemlig rigtig mange gode grunde til. Så her er min historie.
Da jeg var 14 år gammel, blev jeg for første gang kærester med en muslimsk pakistansk fyr. Han fik mig til at afskære mig fra alle mine danske venner og veninder. Hvis ikke jeg gjorde det, ville han ikke vedkende sig mig.
Herefter blev jeg venner med en masse jævnaldrende drenge, som udførte en masse kriminalitet for muslimske mænd, som brugte de unge til at lave kriminalitet for dem, så de ikke selv kom i fængsel.
Senere samme år blev jeg ansat i en kiosk af en kriminel pakistaner, som ad flere omgange forsøgte at overtale mig til at blive kærester med ham, selvom jeg kun var 14 år. En dag forgreb han sig på mig ved at kysse mig mod min vilje.
Som 15-årig blev jeg kærester med en somalier, som praktiserede social kontrol overfor mig. Før jeg havde set mig om, tvang han mig til at fravælge fejringen af min sidste skoledag, og hvis jeg ikke gjorde det, truede han mig med, at han ville gå fra mig. Jeg måtte heller ikke gå på gaden uden ham, og da jeg engang gik alene ned i 7-Eleven, gik han amok på mig.
Da jeg var 16 år gammel, blev en af mine veninder voldtaget af en muslim. En dag, jeg aldrig glemmer, opsøgte hans lillebror mig og min veninde, som blev voldtaget af ham, for at true hende og fortælle hende, at det var hendes egen skyld, hun blev voldtaget af ham.
Alt dette skete, mens jeg var underlagt både vold, overgreb og en ufattelig høj grad af social kontrol af flere personer fra det islamiske miljø, hvilket ofte gjorde mig blind for, hvilket hul jeg var på vej ned i.
På et tidspunkt gik det heldigvis op for mig, at jeg levede et liv præget næsten udelukkende af giftig kultur, dumme beslutninger og dårlige mennesker.
Mennesker, som stadig den dag i dag, forsøger at lukke munden på mig. Mennesker, som jeg føler mig truet af. Mennesker, som nu deler billeder af mig fra min fortid, med det ene form��l at ødelægge mig.
Men ved I hvad?
Ingen kan lukke munden på mig. Ingen skal komme her og true mig for at være borgerlig. Og ingen kan ødelægge mig.
Jeg fortsætter med at sige tingene, som de er.
Nemlig at de islamiske miljøer er den største demokratiske trussel, vi har lukket ind i Danmark.
Nemlig at ingen unge kvinder skal gå igennem det samme, som jeg er gået igennem.
Og nemlig at det eneste, der kan vaccinere os mod de islamistiske miljøer og deres ækle kvindeundertrykkelse, er remigration og hjemsendelser.
Jeg er kommet så langt, siden de billeder blev taget af mig, og jeg vil kæmpe indædt for, at andre unge danske kvinder, der i øjeblikket bliver hjernevasket af det islamiske miljø, finder modet til at gå samme vej som mig.
Mit navn er Rigmor Käszner, jeg er 18 år gammel, og min mission for at genopbygge et trygt og sikkert Danmark, særligt for kvinder der går de samme ting igennem, som jeg gjorde, begynder her.
HAMÁS: "Nuestra causa es matar a todo no musulmán. Perseguiremos a judíos y cristianos por todo el mundo. O se convierten al islam o los matamos."
Díganme, ¿cómo puede alguien creer que se puede hacer la paz con ellos?