Det nye direktivet (EU) 2025/2205 (vedtatt oktober 2025) utvider tillatt totallast til 4250kg på enkelte kjøretøy, men beholder 3500 kg som grunnregel:
- Bobiler (motor caravans): Opp til 4250 kg tillatt totalvekt med klasse B + ekstra opplæring/test (ny kode, f.eks. 96.02). Kombinasjoner med tilhenger kan gå opp til 5000 kg i enkelte tilfeller.
- Kjøretøy med alternativt drivstoff (el, hydrogen osv.): Innehavere av klasse B som har hatt førerkortet i minst 2 år kan kjøre slike kjøretøy opptil 4250 kg (og visse kombinasjoner høyere).
Det nye direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå (per juli 2026). Derfor gjelder fortsatt hovedregelen på 3500 kg her, med noen begrensede unntak for visse alternativt drevne varebiler opptil 4250 kg. Implementeringen forventes tidligst rundt 2027–2029, avhengig av EØS-prosessen.
Begrepet «ytre høyre» brukes stadig oftere i norsk offentlighet. I statsvitenskap viser det vanligvis til bevegelser med en kombinasjon av ekskluderende nasjonalisme, autoritære trekk og motstand mot liberale demokratiske prinsipper.
Det betyr ikke automatisk «ytre høyre» å være konservativ, kritisk til innvandring, opptatt av nasjonal kultur eller uenig i enkelte samfunnsendringer. Slike standpunkter finnes også innenfor etablerte demokratiske partier og tradisjoner.
Samtidig har begrepet blitt politisk ladet og brukes noen ganger bredere enn den faglige definisjonen tilsier. Som andre politiske merkelapper kan det fungere som en måte å ramme inn debatter og plassere motstandere utenfor det legitime meningsmangfoldet.
Et sunt demokrati tåler uenighet, men krever også presisjon når vi beskriver reelle ekstremistiske miljøer.
The video references the recent Saudi-led coalition airstrikes on Houthi military targets in Yemen (primarily around the Red Sea port city of Hodeidah / Hodeida), which began around July 24–25, 2026.
Saudi Arabia (via its coalition forces) is the side conducting the attacks on targets inside Yemen. These strikes targeted Houthi military sites, a naval base, and related positions that the Saudis said were linked to threats against shipping.
This came in response to:
• Houthi claims of attacking two Saudi-linked oil tankers in the Red Sea.
• The Houthis’ declaration of a maritime blockade/embargo against Saudi ports and shipping.
Lebanon:
Around July 20–21, Israel withdrew from initial “pilot zones” in southern Lebanon (including villages such as Zawtar al-Gharbiyeh, Froun, and Srifa). The Lebanese army began deploying troops there as a test of the June framework deal. The US State Department confirmed operations had started in these areas.
Some tension was reported during the handover, with the Lebanese army accusing Israeli forces of firing near its units. Villagers have started returning to certain areas.
Hezbollah continues to reject key elements of the framework (particularly full disarmament), while Israel maintains it will stay in broader security zones as long as it perceives a threat.
France is ditching Microsoft Windows on government computers.
Around 2.5 million civil servants will switch to Linux (a free, open alternative) as part of a push for “digital independence” from US tech companies.
Ministries must submit migration plans by the end of 2026. Tools like Teams and Google Drive will be replaced by French-made options such as Tchap and Visio. The national police already run 100,000 computers on Linux successfully since 2008.
Goal: better security, lower costs, and more control. Challenges like training and old software remain, but France is committed.
The side-by-side charts highlight Tesla vs Space X IPO. Both had strong post-IPO pops followed by sharp corrections.
Tesla (2010) surged then pulled back significantly early on (exact 60% drop in "few months" is stylized/overstated—actual early moves were ~15-40% range amid volatility), before its epic long-term run (thousands of %).
SpaceX (SPCX, June 2026 IPO at $135) pumped to ~$200 then corrected ~35-40% from peak, recently testing below debut levels.
Similar short-term behavior so far, but future repeats aren't assured. Markets evolve.
The side-by-side charts highlight Tesla vs Space X IPO. Both had strong post-IPO pops followed by sharp corrections.
Tesla (2010) surged then pulled back significantly early on (exact 60% drop in "few months" is stylized/overstated—actual early moves were ~15-40% range amid volatility), before its epic long-term run (thousands of %).
SpaceX (SPCX, June 2026 IPO at $135) pumped to ~$200 then corrected ~35-40% from peak, recently testing below debut levels.
Similar short-term behavior so far, but future repeats aren't assured. Markets evolve.
USA innfører 12,5 % toll på norske varer fra i dag, begrunnet med at Norge mangler tilstrekkelig forbud mot import av varer laget med tvangsarbeid.
Etisk Handel Norge bekrefter at Trump har et poeng: Norge har Åpenhetsloven med aktsomhetskrav, men ikke et hardt importforbud slik USA har. Tollen kan dermed ha en viss berettigelse.
Norge er ikke noe bedre selv. Vi har nær null toll på industrivarer, men blant verdens høyeste på landbruk (opptil flere hundre prosent). Mot USA gjelder MFN-satser: stort sett 0 % på industri, høyt på mat.81
Utenriksminister Espen Barth Eide er kritisk som vanlig: Mener påstanden er feil, beslutningen urimelig og forskjellsbehandlingen mot EU uten grunnlag.
https://t.co/FUrRt1LZvT
Norge er ikke med på de 10 landene i grafen. Årsaken er at studien til Oliver Coste og Yann Coatanlem (2025) bare hadde sammenlignbare data for restruktureringskostnader fra 191 store selskapsplaner i de ti landene som er vist (USA, Sveits, Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania).
Ifølge Dealroom har Norge likevel ca. 14–15 unicorns (etter founding country, inkl. exits) og en befolkning på ca. 5,6 millioner (2025). Det gir omtrent 2,5–2,7 unicorns per million innbyggere.
Det plasserer Norge midt på skalaen i grafen:
• Litt over Nederland (2,1)
• Under Storbritannia (2,9)
• Tydelig under Sverige (5,5), Danmark (3,8), Sveits (4,9) og USA (6,1)
• Markant over Tyskland (1,1), Frankrike (0,93), Spania (0,36) og Italia (0,27)
Når det gjelder selve kostnaden ved restrukturering/oppsigelse, finnes det ikke tilsvarende tall for Norge i studien. Norsk arbeidsmiljølov er strengere enn Danmarks flexicurity-modell (der kostnadene er svært lave, rundt 2–3 måneder), men klart mer fleksibel enn i Sør-Europa.