Bjørn Magne Slinde

Fakta interesserer meg mer enn billige poenger. Liberalistisk anlagt.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

NRK og andre opplyser nå at de rike som flyttet ut på grunn av formuesskatten bare sto for 2 % av inntekten fra formueskatten i Norge.

Det er riktig.

Rundt 200 personer betalte 2 % av formuesskatten. Det utgjorde rundt 343 millioner kroner.

Men de utelater å opplyse om resten:
De betalte også hver i snitt 7,4 millioner i personskatt.
Pluss over 40 millioner i selskapsskatt hver.
Pluss over 50 milliarder i tapt inntektsskatt på utsatt gevinst for alle samlet.

Slik lyver man ved å utelate deler av det totale bildet.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

Kilde: https://t.co/VYOVMgEm6R

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

En vanlig norsk husholdning i Sør-Norge kan forvente strømregninger på 1 500 til 2 500 kroner per måned denne sommeren.

Det vil si 4 500 til 7 500 kroner totalt bare for juni, juli og august.

Det er flere tusenlapper mer enn i 2019 eller 2020 da vi ofte lå på 400 til 800 kroner med spotpriser på 10 til 40 øre per kilowattime.

NVE advarer nå om at prisene kan bli høyere enn vanlig fordi magasinfyllingen i Midt- og Sør-Norge ligger lavere enn på 30 år etter kald vinter og rekordlite snø.
Men det produseres og eksporteres fortsatt for fullt mens nivåene synker.

Historien er klar.

- 2016 til 2020: Ofte 20 til 50 øre per kilowattime i NO1.
- 2022: 242 øre per kilowattime i snitt, med enkeltdager over 600.
- 2025: 86 øre per kilowattime årlig snitt.

Norge satte rekord med 22,8 TWh nettoeksport i 2025.
Vår regulerbare vannkraft selges når EU-prisene er høye.

Samtidig får befolkningen skylden for å bruke for mye strøm.

Data viser det motsatte.

Husholdningsforbruket er stabilt eller nedover takket være effektivisering.
Sommerforbruket ligger typisk på 700 til 1 000 kilowattimer per måned per bolig.

Norske priser i sør kan ligge høyere enn i deler av Europa akkurat nå.
Du ser det på Nord Pool der NO1 og NO2 ofte ligger på 60 til 90 øre mens enkelte europeiske soner ligger på 15 til 20 øre eller lavere.

Lav magasinfylling i sør gjør at lokal hydro er begrenset.
ACER og den flytbaserte markedskoblingen gjør at priser utjevnes der det er kapasitet.
Områder med overskudd av vind, sol eller kjernekraft får da svært lave priser mens trange soner som Sør-Norge presses opp.

Dette er det stikk motsatte av det som ble lovet.

ACER og kablene skulle gi stabile priser og billig import når vi trengte det.

I stedet får vi:
- volatilitet
- perioder med høyere priser enn deler av Europa
- tømming av magasinene mens vi eksporterer.

Vi ble lovet at det ville koste oss bare rundt 50 kroner ekstra i måneden i økte strømutgifter, bare vi fikk de kablene på plass.

De eneste som fikk den prisklassen?

Deutsche Bahn.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

@RettPaaMedia @Laauvik Brave gjør en del av dette, om en har shield aktivert. Randomiserer en del data som sendes til nettsider.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

@Laauvik @RettPaaMedia Hos meta er det vel bare å spørre chatboten pent om de kan sende påloggingsinformasjon til en annen epost. 🤣

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

@Laauvik @RettPaaMedia Skjønner, det er full fingerprinting på gang nå for tiden?

Godt en kan randomisere de tingene også da. :)

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

For mange høres 800 millioner kroner ikke ut som mye.
Det er jo "bare" noen hundre millioner ekstra i det store bildet.

Samtidig hører vi stadig i lokal- og nasjonalpolitikk:

"Det er jo bare 100 000 kroner."
"Det er jo et helt annet budsjett."
"Det er bare 15 millioner ekstra i år."

Dette er ikke bare unnskyldende retorikk.
Det er uærlig når pengene går til ting som ikke er kjerneoppgavene til det offentlige.

La oss sette tallene i perspektiv med reelle skattebetalere (SSB 2024):
100 000–170 000 kroner = all skatten en gjennomsnittlig skattebetaler betaler i ett helt år.

1 million kroner = skatten fra 6–7 vanlige lønnsmottakere i ett år.

15 millioner kroner ekstra = skatten fra ca. 90–100 personer.

Ikke «bare» 90 personer, det er 90 menneskers hele årlige skattebidrag som nå skal dekke noe som ikke engang er en primæroppgave.

100 millioner kroner = skatten fra 600–650 personer.
Det tilsvarer alle skatteinntektene fra en hel liten kommune eller en middels stor bygd.

1 milliard kroner = skatten fra 6 000–6 500 personer. Det er alle inntektene fra en middels stor norsk by eller tettsted. I ett år.

Og disse pengene skal ikke bare "dekke ett prosjekt".

De skal dekke alle budsjettene: skoler, veier, helse, politi, forsvar.

Når politikerne bruker dem på konsulenter, prestisjeprosjekter, klimakvoter i Usbekistan eller dobbeltspor gjennom Moss, så betyr det at noen andre steder må kuttes.

Eller at skatten må opp.

Dette er nemlig ikke "offentlige penger".
Det er dine og mine penger, tatt med tvang.

Hver krone ekstra er tvunget arbeid fra vanlige folk som allerede betaler 25–40 % av inntekten sin i skatt og avgifter.

Vi hadde en fullt fungerende velferdsstat i 2021 også. Siden har statsbudsjettet vokst med hundrevis av milliarder justert for inflasjon. Likevel er det alltid det samme svaret når noen peker på sløsing: «Da må vi kutte sykepleiere og lærere!»

Nei. Vi må kutte i det som ikke er kjerneoppgaver.

Vi må ha reell opprydning i byråkrati, konsulentbruk, ideologiske prosjekter og feilprioriteringer.

For det er ikke 800 millioner, 15 millioner eller 1 milliard.

Det er folkets tid og arbeid.

Og det er på tide vi begynner å behandle det som sådan.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

@BraddrofliT You are quite right. It is not fair.

Neither is fair to be taxed on.

Property taxes should not be a thing either, as it is based on an arbitrary, unrealized value, set by people that will never buy what you got.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

Kilde: https://t.co/pVNnLqid5j

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

+800 millioner kroner på ett år.

Det er resultatet etter at regjeringen siden 2022 har beordret staten til å redusere bruken av konsulenter.

Likevel økte utgiftene fra 13,8 milliarder kroner i 2024 til 14,6 milliarder kroner i 2025.

Etatene fortsetter å kjøpe inn hjelp til IKT, strategi, organisasjonsendringer og kommunikasjon selv om de har fått klare pålegg om kutt.

Samtidig vokser hele statsbudsjettet år etter år uten at effektiviteten følger med.

Riksrevisjonen har gjentatte ganger dokumentert svak behovsvurdering, dårlig kompetanseoverføring og en kultur der det er enklere å bruke skattebetalernes penger på eksterne enn å bygge egen kapasitet internt.

Dette handler om feil insentiver og økende byråkratilast.

Vi trenger ikke flere løfter.

Vi trenger en reell opprydning i hvordan staten forvalter skattepengene våre.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

Mange bekker små, gjør en å.

Formuesskatten var den utløsende faktoren som fikk mange til å pakke kofferten.
Da de først hadde begynt å vurdere exit, kom de påfølgende skatteendringene.

- Exit-skatt på urealiserte gevinster
- Strammere regler og flere «små» justeringer

Alt som gjorde det bare enda mer attraktivt å reise.

Det er ikke én enkelt skattelegging som alene driver folk ut, men summen av dem.
Når du først har signalisert at "de rike skal betale mer", og så legger på lag på lag med nye byrder, blir resultatet forutsigbart:

Flere høytbeskattede flytter, mindre kapital blir igjen, og til slutt blir det færre "bekker" som kan fylle statskassen.

Formuesskatten var starten.

De etterfølgende endringene har bare forsterket effekten.

Det nytter lite å late som det motsatte.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

Sløseriombudsmannen treffer spikeren på hodet igjen.

Vi kan spare minst 35 milliarder årlig, nøyaktig verdien av formuesskatten, uten å kutte en eneste sykepleier eller lærer.

Statsbudsjettet har vokst med over 300 milliarder på bare 5 år justert for inflasjon.
Vi hadde en fullt fungerende velferdsstat i 2021 også.

Konkret kan vi kutte i:
- Klimamål som koster rundt 175 milliarder årlig med elektrifisering av Melkøya og klimakvoter i Usbekistan.
- Ekstra forsvar på 30 milliarder årlig.
- Bistand på 30 milliarder.
- Regjeringskvartalet.
- Dobbeltspor gjennom Moss.
- Skipstunnelen.
- Ocean Space Center
- Helseplattformen
- Statlige støtteordninger til næringslivet.

Likevel er det første trusselen fra politikerne:

«Da må vi jo kutte sykepleiere og lærere!»

Klassisk Washington Monument Syndrome: Truer med å stenge det folk elsker mest, istedenfor å rydde opp i de tusen andre sløseprosjektene..

Dette da uten å ta høyde for at nettoinntekten fra formuesskatten er uansett lavere fordi folk flytter ut på grunn av den.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

Kilde: https://t.co/4Ov5AN09iH

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

@svein_hh Det er en ærlig sak å mene. Men da burde du heller be politikerne slutte å nedgradere politiet, fremfor å la de ta fra deg ekstremt viktige rettigheter.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

Stortinget vedtok 26. mai å pålegge regjeringen å utrede omvendt bevisbyrde ved inndragning av verdier fra mistenkte kriminelle.

Det betyr i praksis: Du må bevise at pengene/formuen din er lovlig anskaffet. Staten slipper å bevise at den stammer fra kriminalitet.

Dette snur grunnleggende prinsipper på hodet:
• Uskyldig inntil det motsatte er bevist
• Bevisbyrden ligger på staten, ikke på deg

Selv regjeringen avviste dette i Prop. 27 L av hensyn til rettssikkerhet.

Nå presser FrP, Høyre, Sp og KrF likevel på, med frist til 2028.

Når mistanke alene kan føre til at staten tar alt du eier, og du må bevise uskyld… da er vi ikke lenger i en rettsstat.

Dette handler ikke om å "gjøre det vanskeligere å være kriminell".

Det handler om å gjøre det farligere å være uskyldig.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

@svein_hh Kalles et rettstatsprinsipp av en grunn. Du argumenterer her at for å ta noen få, så skal et av grunnpilarene i rettsstaten ses bort fra.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

@bjornaraske Dette er et ufravikelig prinsipp ved en rettsstat, så å godta denne endringen kun for å ta noen få kriminelle, er helt hodeløst å argumentere med.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

@bjornaraske Beklager, men en skal aldri ha behov for å bevise uskyld. Anklager skal bevise at anklagen stemmer.

Ellers, så er det bare å dikte opp noe du skal ha gjort, forlange at du beviser at du ikke har gjort det og så straffe deg når du da ikke kan gjøre det.

[Bjørn Magne Slinde @Entrak]

Kilde: https://t.co/AAIlqKVK0a

https://t.co/DUgX6kWiCP

[Oskar Westerlin @OWesterlin]

Sebastian på 18 år flytter nå til Sverige for å bygge selskapet sitt.

Jeg møtte han i desember og la ut om hvor bra det er at unge tør å satse her i Norge. Siden da har selskapet hans blitt verdsatt til 100M.

Men nå stikker han til Stockholm.

I Oslo ble han sett rart på for å bygge selskap i så ung alder, mens der er det helt normalt. Han sier rett ut at Norge ikke er bygget for unge gründere, og at Sverige har høyere talenttetthet, bedre tilgang på tidlig kapital og høyere ambisjoner.

Da jeg postet om ham på TikTok i fjor fikk han også mye hat. Han er en 17-åring som følger drømmen om å bygge selskap, og kommentarfeltet kom etter ham. Det er ikke sånn det skal være.

Denne fyren kommer til å bygge enorme verdier fremover. De er allerede 30 ansatte og verdsatt til 100 millioner. Disse arbeidsplassene, selskapene og skattepengene går nå til Sverige istedenfor.

Vi snakker mye om at Norge trenger flere gründere som tør å tenke stort. Men da må vi også gjøre det attraktivt å satse herfra.

Norge burde egentlig ha et sjukt bra utgangspunkt: vi har høy tillit, gode ordninger og et sikkerhetsnett som gjør det mindre brutalt å feile. Det burde vært en fordel for unge som vil ta risiko tidlig.

Men trygghet alene bygger ikke vekstselskaper. Det må kombineres med kapital, talentmiljøer og insentiver som gjør det naturlig å skalere fra Norge. Har vi ikke det, vil vi fortsette å miste folk som Sebastian.

Heier på deg Seb, håper du får det til stort!🇸🇪