@HallvardNotaker @Oysteib I 1739 vart fropreike oppheva på landet, fordi dei «besøges af Faa», men heldt fram i stiftsbyane. I Bergen vart dei frå 1801 sløyfa alle dagar bortsett frå tre førstedagar av heilagdagar og store bededag. Sjå: Fæhn, Gudstjenestelivet i Den norske kirke.
@HallvardNotaker @Oysteib Fropreike skulle haldast i soknet alle sun- og heilagdagar, nokre stader òg fredag/onsdag. I Bergen var oppmøtet på 1600-talet så stort at fropreike vart føreskrive òg i Nykirken og Korskirken, men frå byrjinga av 1700-talet kom færre til denne gudstenesta.
Antisemittismen og fascismen fanst òg i namdalsk offentlegheit i mellomkrigstida - på båe side av Atlanteren. Eg skriv om to som ivra sterkt for kvit makt. Les på @tronderdebatt
https://t.co/jSOCdFxRcE
@OlaTeige @anderstotland Ja, er spørsmålet "varig"? Det var jo ikkje evigvarande liksom, vanskeleg å prata om i historiefaget. Men mot korte fredstilstandandar i hundreåra før, vart jo denne freden vedvarande - og folk opplevde han slik. Leir snart meir om det i ein antologi om fredsåra 1720–1807!
Mytar om sør-samisk kultur har i generasjonar skapt framandgjering og urett, maktar våre nye forteljingar å ta eit oppgjer med dei gamle? spør eg i dagens @namdalsavisa https://t.co/I9APDiwct8
Politisk oppvakning har vore greia i 2020, men 140 år sida kom revolusjonen til Overhalla. Eg skriv om å vera woke i Namdalen på 1800-talet. https://t.co/vfwpMD7Mh3
Namdalens historie er i gang! Tre år skal det ta, det er mange kjelder å lesa, men skrivinga byrjar tvert - og allereie no har vi byrja å tenka på korleis boka skal sjå ut. Eg skriv om prosjektet: https://t.co/PFRfndnGqw
Eg får skriva Namdalens historie etter 1837! Det er ei mangfaldig historie, der eit tradisjonsrikt samfunn finn si eiga moderne form. Der namdalingen gir sterke bidrag til, men og viktig motstand til, den statleg utviklinga. https://t.co/sd2yEm3XiW
"Herren herska i himmelen, men på jorda var det kongehuset Oldenborg som styrte Danmark-Noreg for han". Skriv om #norskhistorie 1660-1814 for @Allkunne . Tida som først gav oss einevelde, så folkestyre https://t.co/g5og4k03Hp
-Landet vart samla, sjølv om samfunnet sprika. Mange nye foreiningar og lag kom. Tilhøyret vaks med foreiningane, folk fekk større kjensle av å høyra saman. På lang sikt vart det skapt ei demokratisk gjæring nedanfrå.
Eg skriv om norsk historie 1814-1870
https://t.co/uKieLUv1om
-Folk flest kravde makt over politikken. Noreg frigjorde seg frå Sverige, kvinner frå mennene. Staten tok sterkare styring, både by og land fekk ny kraft. Moderne liv skapte nye utfordringar og nye utvegar.
Eg skriv om Noreg 1870-1914, for @Allkunne https://t.co/H8GzwESsXo
I fleire år jobba Vikingskipshuset for flytting av skip og gjenstandar, sjølv om rapportar og eigne tilsette sa det ville skada samlingane. Til slutt var det politikarane som sette foten ned. Innlegg tidlegare trykt i @dagogtid: https://t.co/VbaahSGSEI