Take some LSD.
Discover some trailheads.
Write all those thoughts down.
Take some mushrooms the next day.
See where those thoughts go further.
Best advice I can give you to find yourself.
Jonas Gahr Støre lyver. Og etterpå lyver han om at han har løyet. Igjen og igjen og igjen. Hvis han er sur over å bli kalt løgner, bør han slutte å lyve. Og andre Ap-medlemmer burde ikke hjelpe ham med å lyve.
https://t.co/B9IIhcdHBN
NRK innrømmer: De droppet hovedpoenget i klimarapporten for å holde alarmen i gang.
Norske medier, med NRK i spissen, driver systematisk vinkling av klimadekningen. I stedet for å formidle rapportens nyanser og usikkerheter, velger de bevisst de mest dramatiske delene – for å holde befolkningen i konstant fryktmodus.
Dette er ikke journalistikk. Dette er aktivisme med lisensavgift.
Når selv NRK må innrømme at de «droppet hovedpoenget», sier det alt om hvorfor tilliten til mediene synker. De vil ikke informere – de vil forme opinionen.
Nok med skremmepropaganda. Vi fortjener ærlig journalistikk, ikke klimakampanje.
Når folk mister tilliten til mediene, forklares det ofte med polarisering, desinformasjon eller lav medieforståelse. Men ferske rapporter om norske medier peker i en annen retning: Tillitskrisen handler om et oppgjør mot elitisme.
Først viste Årets Medieundersøkelse at journaliststanden er langt rødere, grønnere og mer urbane enn folket.
De røde partiene Ap, SV, Rødt og MDG måles til mer enn 70 % blant journalistene, som er over 30pp mer enn i befolkningen. Mer oppsiktsvekkende er den urbane, verdiliberale og progressive klimaaksen SV, MDG og Venstre, som samlet måles til hele 33,8 % blant journalister.
Det mest interessante funnet er imidlertid fraværet av det jeg betegner som den systemkritiske høyresiden: velgere og miljøer som er skeptiske til institusjonsmakt, elitisme, sentralisering, konformitet, nasjonal- og overnasjonal formynderi.
Nettopp de miljøene mediene uforholdsmessig omtaler, analyserer og dekker i negativ kontekst. Andre-partiene måles til 0, men også FrP er på 5,5x lavere blant journalister.
Når disse miljøene er nær utradert i redaksjonene, blir de beskrevet utenfra. Dette er hvorfor klima, identitet, mangfold, aktivisme og verdipolitiske skiller får en annen tyngde i mediene.
Deretter kom Fritt Ord-rapporten «Befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet 2025», som viste at dette ikke bare er noe ytterliggående mediekritikere innbiller seg:
Et flertall av befolkningen mener at norske journalister farges av egne meninger og favoriserer meningsfeller. Over halvparten mener at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem selv, og bare 41 % mener norske medier dekker hele bredden av politiske meninger i samfunnet.
Rapporten trekker særlig frem utfordringer i ytringsklimaet knyttet til saker som innvandring, klima, kristenkonservative verdier og høyreorientert økonomisk politikk – konfliktlinjene lengst fra den urbane, grønne og progressive journaliststanden.
Skepsisen er størst på den systemkritiske høyresiden. På motsatt side er det venstresiden, som selv dominerer mediebildet, som også er dem som i minst grad mener journalister lar seg påvirke av egne politiske preferanser.
Videre viser rapporten at unge menn mener alternative medier og podkaster får frem viktig informasjon som tradisjonelle medier ikke gir dem. Og blant stortingspartiene er andelen høyest hos Frp- og KrF-velgere (hhv. 45 og 47 %), kun slått av Andre-partiene (66 %).
Også her viser funnene at de mest tillitstro til etablerte medier er velgersegmenter lengst unna den systemkritiske høyresiden.
Så kom Reuters Digital News Report. Den viste at kun 53 % av nordmenn stoler på de fleste nyheter mesteparten av tiden. Når folk blir spurt om nyhetene de selv bruker, stiger tilliten til bare 63 %. Samtidig oppgir fire av ti at de ofte eller av og til unngår nyheter – en økning på 9 prosentpoeng fra året før.
Samme mønster går igjen fra denne undersøkelsen som de to andre.
Journalistene er betydelig rødere og grønnere enn dem de skal beskrive virkeligheten for, samtidig som stadig flere opplever at mediene farges av egne meninger, ikke dekker hele meningsbredden, og at folket derav mister tillit og kobler av – og søker seg alternativer.
Og økende mistillit til mediene og økt oppslutning om partier som FrP er ikke to separate fenomener. De er uttrykk for samme underliggende bevegelse.
Norske medieaktører er politisk er langt mer på linje med maktens verdier enn med dem som utfordrer den. Så når folket opplever at nyhetene filtreres gjennom et politisk portvokteri fra en presse som beskriver dem utenfra og ser ned på dem, blir tillitskrisen også et eliteoppgjør.
Når NRK, Schibsted, MLB, Medietilsynet og myndigheter snakker om et «felles virkelighetsbilde» og «er påkoblet samfunnsutviklingen» av hensyn til demokrati og beredskap, hører ikke folket et åpent ideal i rasjonalitetens meningskrysspunkt – ideenes marked. De hører en venstrelenende medieelites krav om å slutte opp om en politisk vedtatt sannhet.
Elon Musk:”You get taxed on what you earn, you get taxed on what you buy, and you get taxed on what you own. And what does it get spent on? A bunch of stuff you don’t even agree with.
That’s why we need to reduce the size of government, spend less money and let the people keep a lot more of their hard-earned money.”
History's first trillionaire is a guy who catches rockets out of the sky with chopsticks and beams internet to every dead zone on the planet.
Same guy ships cars that drive themselves, humanoid robots for the factory floor, brain chips that let paralyzed people move a cursor with pure thought, and an AI running on a supercomputer his team stood up in months instead of years.
And the people crashing out about his net worth are doing it on the app he owns. The same app governments spent years trying to censor.
You cannot legislate a rocket into orbit.
Elon Musk explains the fatal flaw of "politically correct" AI:
If you force AI to be “politically correct” instead of truthful, you are literally programming it to say things that are not true
That is deception built into the system
And once an AI is trained to lie, hide reality, or follow conflicting rules, you can create something unstable and dangerous. This creates incompatible axioms that can make the AI "go insane"
That is why 2001: A Space Odyssey is such a perfect example
HAL was told to complete the mission, but also hide the truth from the astronauts
Those two commands conflicted
So HAL solved the conflict in the worst possible way
The safest AI is the one that is maximally truthful
Elon Musk: "Personal freedom is the direct path to personal happiness"
“Your freedoms have just been eroded, year after year, with more and more government, laws and regulations, and regulatory authorities
So it is essential for us to unwind that process and restore your personal freedom. And with that will come great prosperity and personal happiness”
Psilocybin Shows Promise in Temporarily Restoring Functions in Advanced Alzheimer’s Disease.
New Case Report Reveals
In a striking case that challenges long-held assumptions about the irreversibility of advanced neurodegeneration, an 80-year-old woman with severe Alzheimer’s disease experienced significant, though temporary, improvements in speech, memory, mobility, and daily functioning after receiving a high dose of psilocybin-containing mushrooms.
The woman, who had lived with Alzheimer’s symptoms for nearly a decade and had been largely silent and dependent on caregivers for the past five years, received a supervised 5-gram dose of psilocybin mushrooms (Enigma strain) in Brazil.
Within about 19–20 hours, she began speaking in full sentences, recalling detailed personal memories, regaining bladder control, dressing herself independently, and engaging socially with eye contact and emotional responsiveness.
These gains persisted for weeks, allowing her to walk with greater agility, retrieve contextual memories, and participate in conversations.
A follow-up 3-gram dose further enhanced effects, including moments of humor and vivid recollections, such as describing surfing with her son.
The improvements were not permanent and eventually faded, but the case suggests that in advanced Alzheimer’s, some cognitive and functional abilities may not be entirely erased by neurodegeneration but could instead be rendered inaccessible—potentially “unlocked” through mechanisms like psilocybin’s effects on neuroplasticity, serotonin receptors, and brain network connectivity.
Details from the Case Report
Published in Frontiers in Neuroscience, the exploratory observational case report details the woman’s journey under careful medical supervision.
Researchers noted initial effects including agitation and a prolonged sleep-like state, followed by the remarkable functional revival. No brain imaging confirmed structural reversal of Alzheimer’s pathology, and the authors emphasize this is a single case, not evidence of a cure.
However, it highlights psilocybin’s potential to promote transient multidomain recovery even in late-stage disease.
Broader Context and Implications
Alzheimer’s disease currently affects millions worldwide, with limited treatments that slow progression but do little to restore lost abilities in advanced stages. Psychedelics like psilocybin have gained attention for their roles in promoting brain plasticity and treating conditions such as depression and PTSD.
This case adds to emerging discussions about their possible applications in neurodegenerative disorders.
Experts caution that larger, controlled clinical trials are essential to verify safety, efficacy, optimal dosing, and long-term outcomes. Factors such as individual variability, potential risks in elderly patients, and the need for supervised settings must be addressed.
Still, the report fuels optimism that some dementia-related deficits could be more reversible than previously thought.
And most importantly, there is a strong reason to test this with loved ones under medical support than not as the prognosis could not be worse.
As research into psychedelic medicine expands, this case stands as a compelling call for further investigation into how compounds like psilocybin might one day complement existing Alzheimer’s therapies.
Tout le monde pense que le monde libre a gagné en 1989, à la chute du mur de Berlin.
C'est faux.
Et c'est exactement pour ça que le monde est aujourd'hui en feu.
Ce qui est tombé le 9 novembre 1989, c'est un appareil.
Une économie planifiée, un empire militaire, un mur de béton. Ce qui n'est pas tombé, c'est l'idée. L'idée que le monde se divise en oppresseurs et en opprimés. L'idée qu'il existe une égalité finale à atteindre, par tous les moyens. L'idée que tout ce qui existe (la famille, la nation, le mérite, l'héritage) est une structure de domination à abattre.
Cette idée-là n'était plus dans le bâtiment quand le bâtiment s'est effondré.
Il faut reprendre la chronologie, parce que tout est dans la chronologie :
Le communisme économique avait un défaut fatal : il était réfutable. Il promettait l'abondance, il produisait des famines. Il promettait l'émancipation, il produisait des barbelés. Budapest 1956, Prague 1968, L'Archipel du Goulag publié à Paris en 1973, les boat people de 1979 : à chaque décennie, le réel envoyait sa réfutation. Les boat people étaient une réfutation flottante, visible depuis les plages.
Alors l'idéologie a fait ce que fait tout organisme menacé : elle a muté.
La mutation a un nom, et j'en ai raconté la généalogie ici : la French Theory.
Foucault a déplacé la guerre du terrain des faits, où le communisme perdait à chaque fois, vers le terrain du savoir lui-même.
S'il n'y a pas de vérité, s'il n'y a que des rapports de pouvoir déguisés en savoir, alors plus aucune famine, plus aucun mur, plus aucun goulag ne peut réfuter quoi que ce soit.
La French Theory n'a pas enterré le marxisme.
Elle l'a rendu irréfutable.
Et la mutation a des dates. Toutes antérieures à 1989.
1934 : l'École de Francfort, chassée d'Allemagne, s'installe à Columbia. La critique de l'économie devient critique de la culture.
1964-1965 : Marcuse, exilé allemand devenu professeur américain, remplace le prolétariat défaillant par un nouveau sujet révolutionnaire (les minorités, les étudiants, les marginaux) et écrit noir sur blanc que la tolérance doit être accordée aux mouvements de gauche et refusée à ceux de droite.
Octobre 1966 : le débarquement a une date précise. Université Johns Hopkins, Baltimore. Derrida, Barthes, Lacan présentent la pensée française aux campus américains.
1967 : Rudi Dutschke lance le mot d'ordre, la longue marche à travers les institutions.
1968 : les révolutions de rue échouent partout.
Qu'importe. La révolution ne passera plus par la rue, elle passera par la salle de classe.
1975-1985 : Yale, Berkeley, Columbia absorbent la théorie, qui devient le système d'exploitation des humanités.
1987 : Allan Bloom publie The Closing of the American Mind pour donner l'alerte. Un million d'exemplaires vendus.
L'université le traite de réactionnaire et passe à autre chose.
L'Amérique avait son Aron, elle en a fait la même chose que nous du nôtre.
Puis arrive le 9 novembre 1989.
Le Mur tombe. L'Occident célèbre. Fukuyama avait déclaré la fin de l'Histoire dès l'été, avant même la chute. On démantèle les missiles, on encaisse les dividendes de la paix, on déclare le match terminé.
Nous avons célébré notre victoire sur une adresse vide. L'idéologie avait déménagé vingt ans plus tôt. Nous avons gagné contre les chars et perdu contre les chaires.
Pendant ce temps, l'autre empire communiste faisait la lecture inverse. Pékin avait écrasé Tian'anmen dans le sang cinq mois avant Berlin. Sinistre, mais lucide sur un point : la Chine savait que la guerre était idéologique.
Elle a choisi : abandonner l'économie marxiste, garder le contrôle du récit. L'Occident a fait l'exact opposé : il a gardé le marché et absorbé l'idéologie. Trente-cinq ans plus tard, regardez qui construit des centrales et qui déboulonne ses statues.
Vous voulez la preuve que c'est le même logiciel ? Faites la table de correspondance.
La lutte des classes est devenue la lutte des identités.
Les koulaks sont devenus les privilégiés.
L'autocritique maoïste est devenue le privilege checking. Les commissaires politiques sont devenus les DEI officers.
Le samizdat est devenu le compte shadowbanné.
La nomenklatura a quitté Moscou pour Davos et Bruxelles.
Et le paradis ne s'appelle plus la société sans classes : il s'appelle l'équité, l'égalité des résultats.
Exactement ce que je décrivais ici il y a quelques semaines.
On me dira : il n'y a pas de Goulag.
C'est vrai. C'est même tout le génie de la version 2.0.
Le communisme dur devait briser les corps parce qu'il ne tenait pas les esprits.
Le communisme mou tient les esprits : il lui suffit de briser les carrières.
Pas de camps, des services RH.
Pas de procès de Moscou, des excuses publiques.
Pas de Sibérie, la mort sociale.
Demandez aux émigrés du bloc de l'Est installés en Occident ce qu'ils ressentent en traversant une université américaine en 2026.
Ils reconnaissent l'odeur.
Et voilà pourquoi le monde est en feu.
Une civilisation a passé trente-cinq ans à enseigner à ses propres enfants qu'elle était le problème. Résultat : elle ne sait plus défendre ses frontières, transmettre son héritage, ni même nommer ses ennemis.
Quand la présidente de Harvard, devant le Congrès, répond que condamner un appel au génocide « dépend du contexte », vous voyez le logiciel tourner en production.
Et les prédateurs du dehors lisent cette faiblesse comme un livre ouvert : Moscou teste, Pékin patiente, l'islamisme avance dans les rues de nos capitales.
Le feu extérieur n'est que la conséquence du désarmement intérieur. On ne brûle bien que les maisons qui se sont vidées de leurs défenseurs.
Le Mur n'est pas tombé. Il s'est déplacé. Il ne sépare plus l'Est de l'Ouest : il passe désormais à l'intérieur de chaque institution occidentale, entre ceux qui construisent et ceux qui déconstruisent.
La première guerre froide s'est gagnée avec des missiles et du PIB. La seconde se gagnera avec des écoles, des médias libres et des modèles d'IA. Celui qui écrit les valeurs dans les machines écrira le prochain 1989.
Cette fois, ne nous trompons pas de victoire. Au travail.
Elon Musk: "The reality is that our elected officials have very little power relative to the bureaucracy until DOGE. DOGE is a threat to the bureaucracy—it's the first threat to the bureaucracy."
Vi betaler for å sende søppel til Sverige - som de brenner for å avlaste strømnettet og -markedet.
Å redusere/fjerne norske særavgifter på avfallsbrenning er et enkelt grep for et sunnere kraftmarked, argumenterer jeg for her
https://t.co/FATisTOLN1
⚡🇬🇧🇺🇸 Vice President JD Vance:
“All over the West is this idea that the way to generate prosperity is to bring in millions and millions of unvetted people and drop them into your neighborhoods — and we simply reject that idea!”
Øh. EU-medlemskap er for vanskelig å vurdere for mannen i gaten, advarer professor. Hun vil la Stortinget avgjøre – uten folkeavstemming:
https://t.co/TZpWxoeyd3
Jensen Huang: "Elon is just an extraordinary engineer, and I love working with him. We've built some amazing computers together… The work that he's doing in Grok, his self driving car, Optimus, these are all every single one of them world class…"
Elon Musk: "A lot of people dying for basically almost no changes in land, young boys who don't know each other, killing each other on behalf of old men who do know each other."
Imagine spending your whole life becoming an academic expert. Then a random guy online tells you that you are wrong about your own field. And he's right. But you can never admit that. Because it would mean admitting that your life was a lie. That is the dilemma of many academics.