Kan de autoritære tendensene @konservativ advarer mot i USA, også vokse frem i Norge?
Er pressen en uavhengig vaktbikkje eller en del av maktapparatet? Finnes det temaer du mener det er vanskelig å diskutere åpent i Norge? Og hvor fri er den akademiske friheten når enkelte perspektiver blir vanskeligere å uttrykke?
I episode 122 av «Snakk med Silje» stiller @SturlaEll spørsmål ved hvor robust det norske demokratiet egentlig er. Han undrer seg også over om vi i Norge er for trygge på at demokratiske utfordringer først og fremst finnes i andre land.
Hva tenker du? Er det norske demokratiet sterkere enn vi tror – eller mer sårbart?
Kan de vanskeligste erfaringene i livet noen gang bli en styrke – eller er det en myte?
Noen opplever at traumene setter varige spor. @SturlaEll beskriver at han, over tid, har funnet en ny styrke, takknemlighet og mening i det han har vært gjennom.
Hva tenker du? 💬
Se hele episode 122 av «Snakk med Silje» med Sturla Ellingvåg på YouTube, eller hør den der du finner podkaster, på Spotify, Apple Podkaster, Podimo osv. #SnakkMedSilje
Hva om vi valgte å se likheter fremfor forskjeller – selv når vi er sterkt uenige?
I en tid med fremmedgjøring og polarisering, kan det å fokusere på det positive hos andre bidra til både personlig og kollektiv helbredelse?
Hva tenker du? 👇
Jeg tror små valg i møte med andre kan ha stor betydning. Del gjerne dine erfaringer eller refleksjoner nedenfor 💭
Se hele episode 122 av «Snakk med Silje» med @SturlaEll på YouTube, eller hør den der du finner podkaster, på Spotify, Apple Podkaster, Podimo osv… #SnakkMedSilje
🇳🇴NY EPISODE AV «SNAKK MED SILJE» MANDAG KL. 19:00🎙️
Har du like stor tillit til politikere, medier og offentlige institusjoner som før?🤔 Og hva kan historien lære oss om tiden vi lever i?
I episode 122 møter jeg historiker, økonom og forfatter @SturlaEll til en bred og tankevekkende samtale om samfunnet vårt.
Sturla deler blant annet sine perspektiver på:
🏛️ Demokratiets utfordringer
📈 Det han mener er en kultur hvor dårlige ledere ofte forfremmes fremfor å holdes ansvarlige
🏢 Fryktkultur i deler av offentlig sektor og utfordringer i institusjoner som barnevernet
🤝 Tillit, polarisering og hvorfor vi blir lettere å påvirke når vi står alene
📚 Historiske mønstre, makroøkonomi, korona og hva tidligere kriser kan lære oss
🗣️ Ytringsfrihet, medier, byråkrati og frykten for å si det man mener
🌱 Dette er også en samtale preget av optimisme. Sturla mener at Norge har noen unike styrker – som tillit, samarbeid, delingskultur, tilpasningsevne og evnen til å lære av historien – som vi må dyrke og tar vare på.
▶️ Episode 122 har premiere på YouTube mandag kl. 19.00, og blir samtidig tilgjengelig på Spotify, Apple Podcasts, Podimo og alle andre podkastplattformer. Lenke i kommentarfelt.
💬 Hva tenker du er den største utfordringen for det norske demokratiet i dag og hva gir deg håp for fremtiden?
#snakkmedSilje
- NORGE ER UNDER ANGREP
Sturla Ellingvåg er tilbake på WWU. Vi snakker om Epstein, lobbyisme, korrupsjon, det norske mindreverdighetskomplekset, WEF, Blackrock, makt, Oslo-avtalen og Grønland. https://t.co/my9iP9TxlG
Getting to talk about Vikings, DNA and Thor Heyerdahl in New York was great. Thanks to Thomas Klevjer, Jonathan Fielder-White, Kim Hjardar and Storm for the trip over! And a big thank you to The Explorers Club for their collaboration on "A Night of the Vikings" 💯
Det finnes en tid når mørketiden er på sitt aller tyngste. Det er i de siste mørke timene før vintersolvervet tar til, når mørkets krefter er på sitt sterkeste, både inne i oss og rundt oss. I ukevis har mørket, mørkefyrsten, alt ondt som ligger latent - i oss og rundt oss - fått herje fritt og uhemmet, mer og mer. Det har vært kvelende og nedstemmende, men det holder nå. Det er en del av helheten, det vi trenger for at lyset skal få leve, så lenge mange nok av oss kommer helskinnet igjennom. Atter en gang har lyset kjempet så tappert og holdt ut. Og nå når de siste solstrålene ebber ut med sine siste krefter, er tiden kommet da modige kvinner og menn spør seg om det er mange igjen blant oss, når solen kommer tilbake med fornyet kraft imorgen? Er det fortsatt liv og glød nok i det vi gjør vervet atter en gang?
Det er ikke rart at det var viktig før i tiden, helt essensielt egentlig, å ha merkestener, gravhauger, nes, røyser og holmer som alle var hellige og sa fra når solen skinte på dem, at akkurat nå - i dette øyeblikk vender solen: Sólhvarf. Nå, i dag kan julemåneden ta til. Før var dette tiden da blotene skulle holdes, edene avlegges, skålene, ofringene og hedringen av både gudene og nylig avdøde skulle gjennomføres, med god mat og drikke til, helt frem til den første fullmånen mot slutten av julemåneden, julens siste blot. Nå i vår tid setter vi grøten ut, julemat er hellig for oss, julebukk og julenek står klare, pynten og gavene er på plass og det er også juleølen, selvfølgelig. Det var jo straffbart i så mange århundrer å snike seg unna denne plikten. Eller enda verre, Lussi med følget hennes kunne komme på lussinatten om ikke alt var klart og skape stor furore.
Lysets seier over mørket er en evig syklus som setter mennesket på plass i kosmos og i naturen som vi unektelig har vært en del av i all tid. Derfor finnes det også lysfestivaler i andre, beslektede kulturer som sannsynligvis baserer seg på en felles fruktbarhetskult som er over 4.000 år gammel. Saules (solens) tilbakekomst i latvisk/litauisk tradisjon, Sadeh-festivalen og Yaldanatten i persisk tradisjon og muligens også lysfesten Diwali i indisk tradisjon (med Chath/Surya-festivalene). Det er urgammelt alt sammen og har naturlig nok blitt videreført i utallige variasjoner tilpasset lokale forhold helt opp til vår tid.
Nå for tiden innleder vi julen med Luciadagen som frem til ca. 1700-tallet ble feiret ved vintersolverv her til lands, etter den gamle kalenderen. Neste fullmåne treffer oss 13. januar og faller pent sammen med Tyvendedag jul og Kjerringjuldagen, slik mange kaller dagen i Nord-Norge. Vi bærer på tusenvis av år med forfedrekult og fruktbarhetskult, med forfedrefelles forfedre og formødre som har bedrevet kanefart, haugsitting, julebukk, mye tull og fanteri og skremsel, masse skremsel. Og det er egentlig ikke så rart. Vi snakker om mørke krefter som alltid skal være der, som en del av oss på godt og vondt. Til læring og ettertanke. I år var Lussinatten sterk her, men det er som seg hør og bør.
Nå blir det lysere. Ikke glem å skåle for godt år og fred, eller for nyttårsforsettene når den tid kommer. De er også en del av en svært gammel tradisjon som vi gjør lurt i å ære fullt ut. God jul og god julemåned herfra!
@SturlaEll og jeg snakker om historiske eksempler på hodeløs pengebruk, og ser om det er noe vi kan lære av det
Forrige arrangement ble utsolgt - reserver plasser her: https://t.co/cqlVtwCy1W
What is sacred to you? The "Council of Nicaea" in 325AD can be seen as a disruption of the sacred connection and bond between Man and nature and to the ancient and very important wisdom of the Gods. This was when the Catholic Church monopolized everything sacred into their own church spheres.
But this discontinuity can stop when we choose to stop it, because - believe me - it is possible to reconnect and reestablish order and a much better balance than modern day city life.
On my Patreon I have posted photos of some of the sacred places in Scandinavia which I been to in the last year: https://t.co/qhYlTWxR7P
https://t.co/0AOFP7sy3c Halloween, Day of the Dead, All Saints' Day and Samhain are known to many. But let's not forget about Álfablót. In Scandinavia, this celebration has long traditions. On Patreon, I describe what we know about the pre-Christian traditions around this important celebration. Here is a link to my Patreon channel to read more: https://t.co/4Q4FJiG9YO