CASH DIES IN 847 DAYS
Europe just legislated the end of financial freedom and nobody noticed.
January 2027: Every euro above €10,000 becomes illegal tender. Every Bitcoin needs government permission. Every transaction becomes a datapoint in Brussels’ surveillance grid.
This is not proposed. This is law.
340 million Europeans will wake up in a cage built from their own bank accounts.
THE KILL SHOT
The EU Anti-Money Laundering package doesn’t just track criminals. It treats every citizen as one. Starting 2027, buying a car in cash becomes a crime. Sending €1,001 in Bitcoin without state approval triggers prosecution. Anonymous wallets vanish overnight.
The Digital Euro arrives 2029. The European Central Bank spent €1.3 billion building what they call freedom. But leaked proposals cap holdings at €3,000 per person. Every purchase tracked. Every pattern analyzed. Every dissent potentially bankable.
THE LIE THEY’RE SELLING
“This stops money laundering.” Europe launders €500 billion yearly, they claim. So they’re building a panopticon for 340 million people to catch the fraction who commit crimes.
China’s digital yuan already programs money to expire, to restrict, to control. The ECB promises Europe will be different.
They promised deposit safety in Cyprus too. Then they seized accounts in 2013.
WHAT HAPPENS NEXT
Privacy coins migrate to the shadows. Black markets replace grey ones. The state gains omniscience. You lose the right to buy bread without permission.
This isn’t about crime. It’s about power. €20 trillion flows through the eurozone. Every cent will soon require approval from Frankfurt.
The infrastructure of tyranny gets built in the name of safety. Always.
THE CLOCK IS RUNNING
847 days until your cash becomes contraband. 1,308 days until the Digital Euro launches. Zero days of mainstream coverage asking the only question that matters:
Who decides what you’re allowed to buy when money becomes permission?
The European Union just made Orwell an instruction manual.
And you heard it here first.
JULIAN ASSANGE IS FREE
Julian Assange is free. He left Belmarsh maximum security prison on the morning of 24 June, after having spent 1901 days there. He was granted bail by the High Court in London and was released at Stansted airport during the afternoon, where he boarded a plane and departed the UK.
This is the result of a global campaign that spanned grass-roots organisers, press freedom campaigners, legislators and leaders from across the political spectrum, all the way to the United Nations. This created the space for a long period of negotiations with the US Department of Justice, leading to a deal that has not yet been formally finalised. We will provide more information as soon as possible.
After more than five years in a 2x3 metre cell, isolated 23 hours a day, he will soon reunite with his wife Stella Assange, and their children, who have only known their father from behind bars.
WikiLeaks published groundbreaking stories of government corruption and human rights abuses, holding the powerful accountable for their actions. As editor-in-chief, Julian paid severely for these principles, and for the people's right to know.
As he returns to Australia, we thank all who stood by us, fought for us, and remained utterly committed in the fight for his freedom.
Julian's freedom is our freedom.
[More details to follow]
For å konstruere et totalitært regime, må man holde folket i konstant beredskap med fryktsomme narrativ. Man mørner folket.
Hvis man ikke mørner, vil man heller ikke godta stadig mer overvåkning og den kommende kadaverkontrollen med digitalt vaksinepass knyttet til lommeboken som kan strupe pengene dine hvis du trer ut av rekken.
Virusnarrativ, klimanarrativ osv. er godt egnet for å holde folk i rekken.
Visste du at med nok atomreaktorer kunne vi hatt overflod av energi som ikke påvirket CO2-nivået, og dermed velstand til alle.
Og ikke minst mat til alle, siden energi er nesten likestilt med mat.
Ved å gjøre gode energiløsninger som monner til tabu, får man matkrise med på kjøpet.
Atomreaktorer er bare et eksempel, det finnes mange løsninger på det meste.
Gjennom politisk korrekthet, skam over å snakke sant, woke og kanselleringskultur, blir man enkelt kvitt de "irriterende gode løsningene", fordi ingen lenger tør å stille spørsmål.
Har du tenkt på at woke-kulturen er totalitær av natur?
Denne ukulturen feirer vi en hel måned hvert år, gjennom Fri/Pride.
Visste du at allerede på 80-tallet var det svært få av oss som hadde noe imot homofile?
Det blir ikke homofobi-krise av sånt. Kjent kunnskap fra psykologisk krigføring er at ved å overdrive noe, gir det motsatt effekt. Da får man den krisen man er ute etter.
Ikke nok med at krisene mørner folket, men kriser må finansieres. For å finansiere dem tillates føydalherrene - de mektigste på jord - de med alle "løsningene" - å stikke sugerøret ned i de enkelte nasjoners statskasser og sette dem i bunnløs gjeld.
Eksempel på dette er Lolitaekspressen; Bill Gates og Clinton foundation som kommer til Norge med visse mellomrom og bunkrer opp med våre penger. Fordi det er krise.
Så sitter den samme mafiaen i internasjonale råd som former krisene, og vokter vel at løsningene ikke blir for gode.
En avhopper fra KGB, Juri Bezmenov, fortalte allerede på 80-tallet at folk misforstod krig. Bare 15 prosent av Sovjetunionens satsing i den kalde krigen var våpen. Det meste var infiltrasjon i akademia, i politikken, i kirkesamfunn, organisasjoner (i dag NGOer) og dermed psykologisk krigføring mot vesten.
Så hvis du ser en woke prest, er det ikke tilfeldig.
Min mening, og mange med langt mer kunnskap enn meg, er at psykologisk krigføring gir flere ofre enn varm krig.
Så vet du det... Hvis redaktøren i Dommedagbladet hadde skutt med maskingevær i store folkemengder, og sluppet noen bomber her og der - sånn med visse mellomrom - så tenker jeg folk hadde reagert.
Det som skjer nå er verre.
Så slutt å rakk ned på de perifere mediene som sier noen sannhetsord. Det er de som er på din side. Ikke massemediene.
Hvis det er en video du skal se idag, så burde de være denne! Anbefales på det sterkeste💯
Hvis du ønsker å forstå dagens pengesystem er dette videoen å starte med.
10/10🔥
https://t.co/kYem5by8K7
@LynAldenContact
Najs. Det kosta altså 2m å fly kongen hjem. KONGEN. Og det blei nasjonalt ramaskrik. Men å betal 600,000 *mer* førr å fly ‘hjem’ selveste Bhatti, det e uproblematisk.
Kem e vi? Ka e det som skjer?
Er du🫵🏻 med på den viktigste dugnaden i Norge i nyere tid?
«Ingen stemmer på Støre eller Erna i 2025!»
«Stem på hva enn annet du vil, bare ikke de to!»
Spre budskapet!
France has now criminalized objections to the mRNA platform, exposing those targeted to ruinous fines and imprisonment. It’s obvious lunacy, and that it’s happening in a Western nation should alarm us all
This madness must be defeated, in France, at the WHO, everywhere it arises
For at dere skal forstå hvor alvorlig plagiatsaken er, vil jeg gjøre det klinkende klart for dere at det var Kjerkol
- som var den største pådriveren for å banke gjennom endringer i smittevernloven som gir regjeringen, der hun selv er fagansvarlig, rett til å pålegge oss isolasjon ved en fremtidig pandemi uten å spørre Stortinget,
- og at det er hun som har hovedansvaret for å forhandle på vegne av landet vårt med WHO og andre land spørsmålet om WHOs direktør skal ha myndighet til alene å pålegge Norge å stenge ned samfunnet og tvangsvaksinere folket.
Dette er svært alvorlige beslutninger som spørsmålet om kravet til tillit til henne som minister må vurderes opp mot.
De beslutningene som jeg viser til innskrenker utvilsomt alle norske borgere sin frihet og rettssikkerhet betydelig, samtidig som de gir en enorm makt til henne selv, andre politikere, og til byråkrater som ikke står til ansvar ovenfor noen.
Slik jeg ser det er vi nødt til å spørre oss selv:
Hvis Støre sier at han har tillit til Kjerkol - hva er det egentlig han mener at han har tillit til?
Er det at han har tillit til at Kjerkol vil hjelpe han med å fjerne de siste restene av frihet for nordmenn og rive vekk det lille som vi har igjen av suverenitet for vår nasjon?
Handler denne saken i realiteten om Støres globaliseringsprosjekt og hva som tjener den "eliten" som han så lenge har vært en del av?
Er det derfor han stiller seg bak Kjerkol?
Og hvem i heite huleste er det egentlig Støre tjener?
***
Alle bør for øvrig lese kronikken fra mai i fjor som jeg har linket til nedenfor. Den er skrevet av Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis i rettsvitenskap, Høyskolen Innlandet, Lillehammer. Kronikken handler blant annet om Kjerkols rolle i forhandlingene om suverenitetsavståelsen til WHO og hvor mye som står på spill for det norske folk.
https://t.co/quFY1qiket
Det fungerer slik:
1. Pengepolitikk først. Med pengemonopol tapper staten, med bankene, samfunnet for verdier med å øke pengemengden.
2. Så bruker staten pengene til å styrke sitt apparat (skattefut, politi, militær) og korrumperer samfunnet med å ansette folk og kjøpe varer og tjenester.
3. Deretter øker staten skatter og avglifter gradvis. Velgerstøtten er stor nok, fordi mange nok tror de tjener på det.
4. Når staten har maksimert det den kan ta ut i skatt og avgift uten at velgerne gjør opprør, må den sikre veksten på andre måter.
5. En måte er å overta produksjonsapparat direkte, noe staten har gjort feks innenfor kraftproduksjon
6. En annen måte er å innføre skjult skatt, som kraftkablene fra Norge til England og Tyskland i realiteten innebærer.
Vi var vitne til et sakte bedrageri av folket.
Nå er vi vitne til et landssvik på nært hold, som skjer i høyt tempo, på et tidspunkt da staten allerede har presset ut det meste som kan presses ut fra privat sektor.
Utflyttingen av produktive nordmenn vil akselerer i 2024 og ta helt av innen kort tid.
Herodes Falsk foreslår at vi kan leve av ignoransen vår i framtiden:
"Vi får håpe på at ignoranse blir verdt hundre dollar fatet. Da kan vi kanskje overleve ved å borre etter det i hjernene våre."
Er det mulig å "fange" dumskap, og selge den på fat?
Hør på dette:
"Når et lands regjering, i dette tilfelle Norge, sier fra seg sin suverenitet til en helseorganisasjon hovedsaklig finansiert av en egosentrisk milliardær – og folk ikke reagerer – er det så sinnsykt morsomt at det bikker over i absurd galskap."
Det som skjer i disse dager er faktisk så inn i hampen dumt at det høres ut som en overdrivelse.
Men saken er at Falsk har i likhet med så mange av oss, faktisk satt seg grundig inn i det han skriver om. Det er ikke en overdrivelse. Det er nøyaktig så dumt! (og farlig).
Fortjener vi egentlig å ha det godt med tanke på hvor late vi er til å ta til oss nødvendig kunnskap for å overleve tenker jeg?
Falsk skriver:
"Hvis folk er villig til å gi fra seg fruktene av sitt arbeide, sin intelligens, talefrihet og grunnlovs-rettigheter – uten å stusse – til en regjering som overhodet ikke bryr seg om landets borgere, da kan jeg ikke annet enn å le."
Jeg har vært så eitrende forbannet på mediene mange ganger som lyver så mye at det drypper av dem. Men er de bare løgnaktige?
Falsk skriver:
"Når jeg prater med venner av meg som er journalister i norske medier om CBDC så sier de: «Er det sånn krypto, bitcoin eller noe sånt…?» "
Han har antageligvis et viktig poeng at journalister flest faktisk er ignorante, men de er vel ikke egentlig unnskyldt. FOR VI VET AT DE IKKE BARE ER DUMME, MEN OGSÅ LØGNAKTIGE!
Hvis man i disse miljøene går rundt å lyver, også til hverandre antageligvis, blir man jo til slutt håpløst desinformert, og drar slutninger som står i stil med dette.
Er det så ekkelt å se politikerne snakke at vi helle ville spist brunsnegler? Det kan koste oss dyrt:
"Mange, meg inkludert, vil selvfølgelig heller bruke to timer på å spise en kilo ukokte brunsnegler enn å følge en politisk debatt på Stortinget. Men det har konsekvenser."
"Vi er i ferd med å gi fra oss vår frihet!"
https://t.co/cJcaSC6hAh
@hodlonaut@corneliselander Knytt dette opp mot DSP og sosial kredittscore så blir det ikke mye poeng dersom man velger å spise biff og annen "miljøfarlig" mat. Spis frossenpizza og drikk soyamelk så får du masse poeng, samt du bidrar til å holde liv i legemiddelindustrien 👏 🤡
Dyrestudier viser at man blir fryktelig syk om man distanseres fra andre. Kontakt er livsnødvendig for helsen, og gir livet mening.
Stifteren av Verdens økonomiske forum (WEF), Klaus Schwab, utga en bok (allerede) i juni 2020 som heter "COVID-19: The Great Reset".
Der argumenterer han for at frykten for virus vil gjøre at folk godtar distansering, og at dette vil påskynde automatisering, slik som hjelpemidler som muliggjør mindre menneskelig kontakt, og dermed den fjerde industrielle revolusjon (1).
Den fjerde industrielle revolusjon er Schwab og denne mektige verdenseliten sin våte drøm, som de vil innføre med såkalt "problem-reaction-solution".
Først konstruerer man et problem. For eksempel ved å hausse opp en pandemi. Deretter avventer man folks reaksjon, for så å komme opp med en løsning på "problemet".
Frykten for virus ville være større enn frykten for automatisering mente Schwab, og covid-19 var derfor en fantastisk mulighet.
NRK hadde denne overskriften i november 2021:
"Barn under ni år sier de ikke vil leve mer: – Det gjør vondt" (2).
Det var reaksjonene på et menneskelig eksperiment -som Solberg-regjeringen ønsket å hemmeligholde i 100 år, men fikk innvilget 60 - som hadde begynt å tikke inn allerede.
Videre står det:
"Frem til september 2021 har det har vært over 70.000 flere konsultasjoner inne psykisk helsevern for barn og unge enn samme periode i 2019."
Nøyaktig som man kunne forvente fra det vi visste fra før om at mennesket er et sosialt vesen.
Hverken barn eller voksne passer inn i Erna Solbergs drøm om robot-revolusjon styrt fra en skummel type med tysk aksent i skrekkfilm (Schwab).
FN inngikk en omfattende samarbeidsavtale med Rikmannsklubben WEF i 2019, som også omfattet helse (3).
Gjennom privat innflytelse i FNs organer skal luksus-kommunistene, eller de sosialistiske nyfascistene styre verden med instrumenter andre tyranner bare kunne drømme om.
Nemlig den internasjonale helseappen, som sørger for at man er oppdatert på vaksiner, og som inneholder lommeboken med digitale sentralbankpenger som man kan slå av fra "kontrollrommet" hvis man har spist kjøtt osv.
Det finnes ingenting menneskelig ved den nye sentralstyrte verdensorden til disse føydalherrene, som egentlig tenker på seg og sitt, samt er antageligvis en smule psykopat, eller umenneskelig på andre vis.
Det er ikke Ernas iskalde samfunn, innført ved snusk, vi vil ha... men livet. Mennesker er mennesker, og skal ikke vike for verken roboter eller maktens narrespill.
(1)https://t.co/QWO9iVX719
(2)https://t.co/o0tFBELmPB
(3)https://t.co/HhO5Rj0Ioe
Derfor har krona blitt en shitcoin
Du må nå grovt sett betale dobbelt så mye for dollaren og femti prosent mer for euroen enn du måtte for 15 år siden. Valutaen vår er «kronisk syk» og «ingen gjør noe». Alle lurer på hvorfor, og få blir klokere av å lese det som mediene skriver.
Det er politikerne som ønsker svakere krone og som kontrollerer de viktigste instrumentene for å få det som de vil. Jeg har skrevet dette notatet slik at alle kan få litt innblikk i temaet. Det fokuserer på å gi en oversikt over aktørene i pengemarkedet der valutakursene fastsettes og incentivene deres og mulighetene som de har til å påvirke kroneverdien i den ene eller andre retningen. Til slutt skriver jeg litt om konsekvensene av at politikerne lar krona få stadig lavere verdi.
Den første november publiserte Dagens Næringsliv et intervju med valutatraderen Tor Vollaløkken. Intervjuet er tilgjengelig som podcast. Vollaløkken er kjent som "mannen som tok knekken på den norske krona i 1992", mens han var sjef for valutatradingen i DnC. Intervjuet kastet litt lys over valutamarkedet, og det er greit å begynne der.
Vollaløkken peker på at i de ti årene som har gått siden 2013 har utlendinger bare investert 1.000 milliarder kroner i Norge, mens nordmenn har investert hele 3.000 milliarder kroner i utlandet. I denne perioden har altså utlendingene kjøpt få kroner for å investere i Norge, mens nordmenn har solgt mange kroner for å investere i utlandet. Vollaløkken mener det forklarer omtrent to tredjedeler av kronas verdifall i denne perioden.
Spørsmålet er imidlertid hvorfor utenlandske investorer har investert så lite i Norge og hvorfor norske investorer har investert så mye i utlandet. Det er to årsaker til det.
Den ene årsaken er at f.eks. amerikanske aksjer historisk har hatt høyere avkastning enn norske aksjer.
Den andre årsaken er at investorene har trodd mest på at kroneverdien skal falle. Når kroneverdien faller, lønner det seg for nordmenn å investere i utlandet. Hvis de får den samme nominelle avkastningen for eksempel på et amerikansk fond som i et norsk fond, vil realavkastningen bli større når de selger fondsandelene sine og veksler seg tilbake igjen fra dollar til kroner som har falt i verdi mot dollaren i tiden etter at de kjøpte fondsandelene.
Det interessante spørsmålet er imidlertid hvorfor investorene har trodd at kroneverdien skal falle.
Det er tre viktige årsaker til at krona har falt.
For det første skyldes det at krona er underlagt politisk styring. Den er altså ikke «en vare» som produseres i et fritt marked. Aktørene vet at de kan påvirke politikerne og at politikerne selv har egeninteresse av pengepolitikken.
Den andre faktoren er at krona er en liten valuta. Det betyr at det er lettere for store aktører å påvirke verdiutviklingen enn om den hadde vært en stor valuta.
Den tredje årsaken er de incentivene som de toneangivende aktørene i pengemarkedet har. Som vi skal se er det her vi finner hovedårsaken. Dette er roten til hele problemet, men dessverre diskuterer ikke journalisten i Dagens Næringsliv det med Vollaløkken.
Før vi ser på hvem disse aktørene er og hvilke incentiver de har, må vi repetere noen grunnleggende trekk ved pengesystemet vårt.
Valutakursene påvirkes blant annet av mengden av en valuta som produseres og kommer i omløp. Kommer det mange enheter av en valuta i omløp reduseres verdien på den sammenlignet med om det kommer færre enheter i omløp. For eksempel, når argentinske pesos er så svak, skyldes dette først og fremst at argentinerne lar «seddelpressen» løpe løpsk.
Dette er et styrt system, og da må man forstå hvordan det virker. Systemet er så og si det samme over hele verden. Staten krever at alle betaler sin skatt til Norge med norske kroner. Hvis staten ikke hadde krevd det, ville nordmenn ha brukt andre lands valuta i handel i Norge. Det er dermed plikten til å betale skatt med norske kroner som sikrer at staten har pengemonopol.
Dette monopolet lar staten bankene få ta del i. Mer enn 97,5% av alle norske kroner som er i omløp er faktisk skapt av at bankene har lånt ut penger til kundene sine. Pengene våre er altså skapt av gjeld. De er ikke en fordring på bankreserver, f.eks. gull, slik det var frem til første verdenskrig i 1914.
Pengene er dermed skapt av ingenting.
Grunnen til at politikerne ønsker å ha monopol på å lage penger er fordi det gjør at de kan øke sin politiske makt, og fordi de som har de største økonomiske musklene i landet får store finansielle fordeler av det. I bytte mot at de får disse fordelene støtter de politikerne. Til sammen får politikerne og de som har de største økonomiske musklene stor makt i samfunnet. Vi har sannsynligvis hatt denne symbiosen så lenge statene har hatt monopol på å lage penger.
Det er sentralbanken, hos oss Norges Bank, som koordinerer bankenes utlånsvekst og dermed pengeproduksjonen. Det viktigste verktøyet den har er å fastsette styringsrenta. Hvis vi holder alle andre faktorer uforandret fungerer dette slik:
Når sentralbanken setter styringsrenta opp, setter bankene også opp utlånsrenta. Da vil folk låne mindre penger, noe som gjør at pengemengden vokser saktere, og som igjen fører til at krona stiger i kurs målt mot andre valutaer. Bankene setter også opp utlånsrenta, noe som fører til økt interesse, også fra utlendingene, til å sette penger inn på konto til norske banker. Det fører også til at krona stiger i kurs.
Og motsatt - når sentralbanken setter styringsrenta ned, setter bankene ned utlånsrenta, folk låner mer penger, pengemengden øker, norske banker tiltrekker seg mindre innskudd fra utlendinger og krona faller i verdi målt mot andre valutaer.
Bankene er altså del av et lovpålagt kartell, der mengden som de produserer av "varen" sin, dvs. pengene som de låner ut, og prisen de tar for pengene de låner ut og det som de tilbyr for å få folk til å sette pengene sine i banken, dvs. rentene, er koordinert av sentralbanken.
Staten liker dette systemet blant annet fordi den er en av de som først får gleden av å kunne bruke de nye pengene som er skapt av ingenting.
Bankene får på sin side gleden av å få inntekter blant annet i form av renter for noe som de har skapt av ingenting. Dette gir betydelig rikdom for bankene. Magne Geber skrev i 2019 masteroppgaven «Kunsten å skape penger i den moderne økonomien». Han beregner at norske bankers inntjening som følge av evnen til å skape penger er mellom 0,54 % og 0,95 % av BNP.
Staten får en andel av dette direkte, blant annet fordi den eier banker. For eksempel eier den mye av DNB, Norges største bank. Det er imidlertid ikke dette som er årsaken til at politikerne ønsker svakere krone.
La oss nå se på hovedaktørene som kjøper og selger norske kroner i valutamarkedet og hvilke incentiver de har. I intervjuet med DN lister Vollaløkken opp fem grupper av aktører, men egentlig peker han på seks grupper.
Den første gruppen er selskapene som produserer olje og gass på norsk sokkel. De har inntekter først og fremst i dollar og euro og utgiftene sine først og fremst i kroner. Selskapene må betale skatt til staten én gang hvert kvartal. Da veksler de fra dollar og euro inn i kroner. Det betyr at de er en stor aktør når det gjelder kjøp av kroner.
Når det gjelder incentivene deres i forhold til om de ønsker svakere eller sterkere krone er det viktigste å forstå at de er eksportører. Normalt vil eksportbedrifter ønske å redusere verdien på valutaen til landet de opererer i. Årsaken er at det reduserer kostnadene deres, noe som direkte øker profitabiliteten og som i tillegg gjør dem mer konkurransedyktige ovenfor produsenter i andre land. Effekten kan være kortsiktig. Over et lengre tidsperspektiv blir det blant annet dyrt for dem å skaffe kompetanse, da de som har høy kompetanse flytter til andre land der de får høyere reallønn.
Den andre store aktøren i valutamarkedet er staten. Den selger kroner og kjøper utenlandsk valuta, primært dollar og euro, som den setter inn i oljefondet. Norges Bank gjør dette på vegne av Finansdepartementet.
Incentivene i forhold til kroneverdien påvirkes særlig av handlingsregelen, som sier at staten kan bruke 3% av realavkastningen som man forventer at fondet kommer til å få. Fordi oljefondet er denominert i utenlandsk valuta, mens det aller meste av statens pengebruk skjer ved bruk av norske kroner, får politikerne mer penger å rutte med hvis krona svekker seg i verdi enn om den styrker seg i verdi. For hver prosent krona svekker seg i verdi mot valutaene som oljefondets aktiva er investert i, øker den reelle overføringen fra fondet til statsbudsjettet med én prosent.
Det er mye politikerne kan gjøre for å redusere kroneverdien annet enn å regulere farten på seddelpressa. Dette virkemidlet er imidlertid det som har mest umiddelbar effekt. Sett ned renta og øk pengeproduksjonen og kroneverdien faller.
Politikerne har altså både incentiver til å svekke kroneverdien slik at de får bruke mer penger over statsbudsjettet og de nødvendige virkemidlene for å få det til. Og når de svekker kroneverdien øker de makten sin på bekostning av nesten hele resten av samfunnet.
Den tredje store gruppen i valutamarkedet er de andre eksportbedriftene. Noen av dem er store og har betydelig politisk påvirkningsmulighet. Dette gjelder blant annet lakseoppdrettsselskapene og store mekaniske industribedrifter, som for eksempel Aker. De typiske eksportbedriftene har også kortsiktig gevinst ved at kronen blir svakere, av samme grunn som oljeselskapene. Jeg regner med at lakseprodusentene nå bruker skadevirkningene av grunnrenteskatten som argument overfor politikerne for å få dem til å fortsette med en politikk som gir svak krone.
Den fjerde store gruppen i valutamarkedet er norske og utenlandske aktører som investerer kapital i verdipapirer, typisk aksjer og obligasjoner. Det er en fragmentert gruppe som har til felles at den ønsker størst mulig realavkastning på kapitalen sin. Kapitalen flyter til de landene de forventer å få størst avkastning, og da må de kjøpe og selge valuta. Over lengre tid har de antageligvis ikke som gruppe incentiver til å styre kronas verdiutvikling.
Den femte er utenlandske hedgefond som trader valuta. Vollaløkken sier at han har et 20-talls av de største utenlandske investeringsporteføljene som sine kunder. Han forteller at de kan være investert med inntil 100 milliarder kroner i gangen, at de en periode i vår var oppe i 60-80 milliarder kroner, og at de kan sitte i posisjonene sine så lenge som i ett år.
Vollaløkken sier at «Dette er et poeng som det er litt vanskelig å være åpen på, men vi har såpass mye kundemidler i omløp her når vi gjør noen større ting at de ofte blir litt selvoppfyllende.» Det betyr, slik jeg forstår Vollaløkken, at denne gruppen er så stor og har såpass mye makt i valutamarkedet at de kan påvirke kroneverdien i det korte løp, men bare i inntil ett år, som er den maksimale tidshorisonten deres.
Jeg trekker ut av dette at hedgefondene som Vollaløkken bistår i liten grad påvirker den langsiktige utviklingen av kroneverdien og at de heller ikke prøver på det. Denne gruppen har tilsynelatende ikke incentiver til å påvirke kroneverdiens langsiktige utvikling.
Den sjette store gruppen som handler i valutamarkedet, er de som kjøper mye av varer og tjenester fra utlandet og som selger hovedsakelig til norske kunder. De har mye av kostnadene sine i utenlandsk valuta og inntektene sine i norske kroner. Denne gruppens incentiver er også enkle å forstå. I motsetning til de tre første gruppene ønsker denne gruppen en sterk krone som reduserer importkostnadene deres. Sterk krone medfører også at inntektene deres i Norge reelt sett blir mer verdt. Problemet for denne gruppen er at den har liten mulighet til å påvirke kroneverdien. Aktørene er for fragmenterte, både til å klare å påvirke kursene i valutamarkedet nevneverdig som gruppe og til å påvirke pengepolitikken.
For å oppsummere er det dermed tre av aktørene (staten, oljeselskapene og de store, tradisjonelle eksportbedriftene) som ønsker svakere krone. Disse har incentiver til å jobbe for at kronen skal være svak, kan koordinere seg og er i god posisjon til å lykkes med å få den pengepolitikken som de ønsker. To av aktørene, investorene som handler aksjer og obligasjoner, og hedgefondene som trader valuta, er nøytrale ift. kronekursens utvikling over lengre tid. De bryr seg derfor ikke om å bruke ressurser på å påvirke pengepolitikken i den ene eller den andre retningen. Den siste gruppen, norske bedrifter som importerer innsatsfaktorer fra utlandet og som selger til norske kunder, er en stor gruppe, men den er også den eneste gruppen som ønsker sterkere krone. Denne gruppen er fragmentert, har begrenset mulighet til å påvirke politikken og vil derfor heller ikke bruke særlig med ressurser på å prøve.
Av de faktorene som jeg har pekt på er det antageligvis handlingsregelen som er viktigst. Når politikerne liker at krona er svak, trenger ikke de andre aktørene som har fordeler av det å bruke særlig med ressurser på påvirkning. Det hele går av seg selv.
Når krona svekker seg over tid blir dette selvforsterkende, ved at eksportbedriftene får stadig mer makt og gruppen som ønsker sterk krone stadig får mindre makt. Over tid produserer vi mindre og mindre for oss selv og mer og mer for utlendingene.
Omfordelingseffekten av å svekke krona er enorm. De største taperne er oss folket som får stadig mindre igjen for pengene som vi prøver å skaffe oss med å jobbe. Norske kapitaleiere som ikke har innrettet seg for eksport frarøves også verdiene som de har bygd opp.
På kort sikt tjener eksportbedriftene mer penger, samtidig som politikerne drar fordeler av det.
Over tid er det imidlertid bare utlendingene, først og fremst storkapitalen, som tjener på dette. Jo svakere krona blir desto billigere råvarer får de fra Norge. Så kan de fokusere på å få mer profitt ut av foredling og industri i andre land.
Effekten på nordmenn og norske bedrifter er at de blir stadig mer fokusert på å plukke opp smuler som faller ned fra kongens bord, ved å drive ulike former for tilkarringsvirksomhet. Vi ser det allerede i fullt monn i forbindelse med det såkalte «grønne skiftet».
Til slutt ender Norge opp som en råvareproduserende bananrepublikk med kronisk svak valuta. Det går raskere enn mange tror, noe det vanvittige fallet i kroneverdien de siste 15 årene vitner om.
Når man ser pengepolitikken i sammenheng med kraftpolitikken og formuesskatten, er totalbildet at politikerne selger ut landet vårt bit for bit for å skaffe seg selv kortsiktige fordeler. Det er nesten som å se mannskapet plyndre en skute som synker, og hopper i livbåtene uten å la passasjerene få bli med.
Spørsmålet er hva som må til for å endre politikernes incentiver. Er det nok å endre handlingsregelen? Må eventuelt krona kollapse før noe skjer? Eller må vi bare legge om pengesystemet vårt helt?
***
Hvis du synes dette notatet var opplysende setter både algoritmene og jeg pris på om du følger meg og deler det med andre. Sjekk gjerne ut bøkene våre på UNDOQOs hjemmeside.
Nå har du drukket for mye øl i det siste - betaling avvist.
Du har spist for mye kjøtt i det siste og oversteget karbonkvoten din - betaling avvist.
Pengene dine vil fungere igjen når du har fornyet covid vaksinen din.
Til orientering, det er demonstrasjoner i Oslo sentrum, alle som befinner seg i nærheten vil få trukket 10.000 kroner fra kontoen sin.
Mulighetene er mange og flyr under radaren til alle som ikke bryr seg.
Studer bitcoin🤝🏻🧡