Vebjørn sæbø

@Vbjoern

Tromsø

Joined July 2012

160 Following

29 Followers

29 Posts

Vebjørn sæbø @Vbjoern

2 months ago

@HCapWik I think its the "newgirlfriendboost" we are seeing right now. Big things coming up. Can be funny being norwegien in the states forward.

Vebjørn sæbø @Vbjoern

over 1 year ago

@CrazyOlav Its been a hell of a ride! Et stort og viktig forbilde for idretten i nord. Lykke til videre🔥🔥🔥

Vebjørn sæbø @Vbjoern

almost 2 years ago

@HCapWik The fact that you need to bring up your squashskills at a tennisclub makes it hard for me to take you seriously. Not waisting more time on this

Vebjørn sæbø @Vbjoern

almost 2 years ago

@HCapWik i respect your opinion, but for me Farah with his iconic celebration tops it all, would have loved to see him battle it out with Ingebrigtsen in the 5k

288

Who to follow

Eiendomsmegler som levebrød. Folkevalgt -Bystyret i Skien for Høyre - Ydmykt forsøker på: Investering i fond og aksjer. Hobby: Jakt, fiske.

freshh

@sigbjorned

Tromsø IL, juss m.m.

Vebjørn sæbø @Vbjoern

almost 2 years ago

@RubenAndersen10 Most underrated baller in this beautiful game, definition of aura🔥

Vebjørn sæbø @Vbjoern

almost 2 years ago

Begynne jo bli ville tilstander når den billigste sjokoladeplata på coop prix brøstadbotn koste 60kr! savne før i tida når man kunne gå ned på butikken en fredagskveld og bunkre opp med godis for en 10er. Idag hold det jo bare til en pose hvis man ikke kjøre yolo i selvbetjenten

Ole Emil Augland @OleEmilAugland1

almost 2 years ago

Hvorfor konsumprisindeksen er et forferdelig dårlig og meningsløst mål på prisvekst Konsumprisindeksen (KPI) som et offisielt mål på prisvekst har en svært negativ effekt på nordmenns kjøpekraft over tid. Svakhetene ved KPI gir nordmenn en illusjon om at prisveksten er betydelig lavere enn den faktisk er. I dette innlegget skal jeg gå gjennom flere av de største svakhetene. Forhåpentligvis blir det tydelig for alle nordmenn hvorfor det er økonomisk analfabetisme å bruke KPI som et mål på prisvekst. I Norge brukes Konsumprisindeksen (KPI) til å måle prisveksten på varer og tjenester og det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) på vegne av staten som har ansvaret for undersøkelsen. Formålet med KPI er ifølge SSB å lage en levekostnadsindeks som skal gi svar på hvilken inntektskompensasjon som er nødvendig, for at en gjennomsnittlig husholdning skal kunne opprettholde sin levestandard når prisene på varer og tjenester endres. KPI gjennomsyrer flere viktige deler av vår økonomi og ligger blant annet til grunn for regulering av pensjon, avtaler i næringslivet, styringsrenten til Norges Bank og lønnsforhandlinger. En stor del av befolkningen tenker i dag at hvis KPI blir målt til 4%, så er prisveksten på varer og tjenester det året 4%. Mange tenker også at hvis lønnen deres øker mer enn KPI, så får de reallønnsvekst og en økt kjøpekraft. Begge deler er helt feil. Realiteten er at KPI ikke er i nærheten av å være et reelt mål på den faktiske prisveksten. Konsekvensen av å bruke KPI som et mål på prisvekst er at nordmenn taper kjøpekraft omtrent hvert eneste år. 🚩KPI måles prisveksten på de varene og tjenestene som stiger minst i pris Som navnet tilsier måler konsumprisindeksen prisveksten på en indeks av konsumvarer som for eksempel mat, drikke, klær, møbler, kultur og transport. Konsumvarer er stort sett de varene og tjenestene som går minst opp i pris fordi de har en lav marginalkostnad, noe som gjør at det er billigere og enklere å produsere flere enheter av disse varene. Dette gjør at KPI i praksis er et mål for prisstigningen på de varene som øker minst i pris. Konsumvarer er viktig for å blant annet dekke grunnleggende behov, men å si at KPI måler en reell prisvekst når den kun inneholder konsumprodukter er til en viss grad det samme som å si at grunnleggende behov er alt som betyr noe for levestandarden vår. Skal vi opprettholde levestandarden vår så er det ikke nok at inntekten vår følger prisveksten på de varene som øker minst i pris. For å opprettholde levestandard er vi nødt til å bevare kjøpekraften vår, men ingen av varene som stiger mest i pris og som kan være med på å bevare kjøpekraften vår er inkludert i KPI. Prisen på bolig er et eksempel på en slik vare som ikke inkluderes i KPI. En vare som åpenbart også har en stor nytteverdi ved å være et sted vi kan leve og dermed dekke et av de viktigste grunnleggende behovene vi har ved å gi oss et tak over hodet. Hvordan kan KPI måle prisutvikling på varer og tjenester norske husholdninger etterspør, når den ikke engang inneholder den ene varen som omtrent alle nordmenn ønsker å eie? Effekten er at nordmenn hvert eneste år taper kjøpekraft opp mot det vi virkelig ønsker å eie, som kan være med på å bevare vår kjøpekraft og dermed også levestandarden vår. 🚩Hva KPI måler og hvordan målingen gjennomføres er i stadig endring Det er ikke sånn at KPI måler prisendringer på alle varer og tjenester som nordmenn kjøper. KPI måles på et utvalg på rundt 650 representantvarer og tjenester, men de faktiske varene som måles er ikke konstante over tid. KPI måler med andre ord ikke nødvendigvis det samme i dag som neste eller tidligere år. Et eksempel på hvordan endringer kan forekomme er at KPI degraderer kvaliteten på enhetene som måles. Hvis prisen på kjøttdeig stiger mye i pris så er det en mulighet for at nordmenn kjøper mer av billigere svinekjøttdeig på grunn av at de har lavere kjøpekraft. Da kan SSB ta inn svinekjøttdeig i sin måling i stedet for vanlig kjøttdeig av høyere kvalitet. Kjøttdeig i KPI får da en lavere prisvekst siden KPI videre måler prisveksten på en annen billigere versjon av kjøttdeig og ved KPI ser det ikke ut som at prisveksten er så høy. Dette kan skje på flere ulike varer og vil være med på å holde KPI kunstig lavt selv på konsumvarer. Prisveksten som måles i KPI vil altså ikke over tid være “epler mot epler”. Det er ikke bare hva som måles som endres, men også hvordan KPI måles. Målemetoden som brukes i KPI har både i Norge og internasjonalt blitt endret flere ganger - spesielt de siste 25 årene. I USA, der vi har data, er trenden at endringer i målemetoden over tid gir en stadig lavere målt prisvekst ved KPI. Tall fra Shadowstats viser at hvis USA hadde brukt målemetoden de brukte i KPI på 90-tallet til å måle KPI i dag, hadde prisveksten i dag blitt målt til omtrent dobbel så høy som ved dagens målemetode. Hadde de brukt målemetoden de brukte på 1980-tallet hadde prisveksten blitt målt til over dobbelt så høy. Hvordan ser dette ut for Norge, @ssbnytt ? 🚩SSB foretar en rekke subjektive tolkninger i målingen av KPI En annen stor svakhet ved KPI som et mål på prisvekst er at SSB har store muligheter til å utøve subjektive tolkninger og vurderinger i sine beregninger. Jeg nevnte at varene og tjenestene som måles i KPI byttes ut. Når kurven av varer og tjenester endres til varer med lavere pris, tolkes det som at ting ikke stiger i pris i målingen av KPI. Det er naturligvis helt feil. Det er kun handlemønsteret til forbrukere som endrer seg på grunn av stigende pris. Denne subjektive tolkningen som i teorien kan gjøres på alle varer og tjenester vil være med på å holde den målte prisstigningen selv på konsumvarer kunstig lavt. SSB har også store muligheter til å utøve subjektive tolkninger og vurderinger opp mot forbedringer i produktkvalitetens påvirkning på prisveksten. SSB benytter seg av blant annet hedonisk metode og implisitt kvalitetsjustering som antar at prisøkninger helt eller delvis skyldes at produktkvaliteten har blitt bedre. Dette er både misvisende og feil da det ignorerer den største årsaken til at prisene på varer og tjenester stiger, nemlig at pengemengden de siste 50 årene i gjennomsnitt har økt ca 8% årlig. Uten denne enorme årlige økningen i pengemengden ville prisene på de fleste varer og tjenester blitt billigere over tid, selv med store forbedringer i produktkvalitet. Dette er fordi teknologisk utvikling fører til økt produktivitet som igjen fører til lavere priser over tid. For å illustrere hvordan slike subjektive vurderinger fungerer i praksis og hvor stor feilkilde dette er, viser jeg til et eksempel fra den kjente økonomen Saifedean Ammous: “La oss se for oss en økonomi med bare to typer varer; biff og bærbare datamaskiner. Sentralbanken og private banker skaper så enorme mengder nye penger ut av ingenting som fører til at prisen på begge varer dobles. Takket være teknologisk utvikling har prosessorkraften firedoblet seg. KPI blir målt til 0%. Det er ingen inflasjon. Hvor idiotisk er ikke KPI?” Disse justeringene kan i dag gjøres på en rekke varer og tjenester som måles i KPI og det bidrar til at prisveksten målt i KPI blir betydelig lavere enn om dette ikke hadde blitt gjort. I tillegg er det vanskelig å etterprøve på en objektiv måte nettopp fordi det involverer skjønnsmessige vurderinger. Jeg mener også det er verdt å stille spørsmål ved om prisene i dagens KPI justeres opp når kvaliteten går ned (f. eks i mye av maten vi spiser) eller er dette noe @ssbnytt i dag kun gjør i en retning? 🗑️Konsumprisindeksen er et meningsløst mål på prisvekst For en rasjonell person kan det ikke være noe tvil om at KPI ikke er i nærheten av å være et reelt mål på den faktiske prisveksten. KPI måler prisveksten på en kunstig sammensatt kurv av konsumvarer og tjenester bestemt av en sentral aktør og er på ingen måte et godt mål på den faktiske generelle prisstigningen. i økonomien. KPI er rett og slett ikke i nærheten av å gi et bra svar på inntektskompensasjonen som er nødvendig for at nordmenn skal beholde levestandarden sin. Et annet undervurdert punkt er at KPI også gir en illusjon om at realavkastningen på investeringer er langt bedre enn de faktisk er, siden KPI vanligvis brukes til å justere nominell avkastning. KPI har flere andre svakheter enn de jeg nevnte her og det finnes mye annet bra skrevet om nettopp dette. Jeg anbefaler å ta et Google-søk for å lese mer om disse svakhetene også! 💡Hvordan burde man tenke på prisvekst? 1) Prisvekst kan ikke uttrykkes med et enkelt tall og bør derfor sees på som en vektor Det å bruke KPI som et mål på prisvekst er helt tullete, fordi hele ideen om å bruke et enkelt tall for å beskrive prisveksten på en rekke varer og tjenester er feilslått fra start av. Vi vet at ulike varer og tjenester i dag har en svært forskjellig prisvekst og at prisveksten på alle varer og tjenester varierer overalt til forskjellige prisvekst-rater hele tiden. Derfor er det mye mer logisk å tenke på prisvekst som en vektor, hvor hver enkelt vare og tjeneste har sin egen prisvekst-rate. Innenfor matematikk og fysikk innebærer begrepet “vektor” blant annet at det er noe som ikke kan uttrykkes med et enkelt tall. Det å se på prisvekst som en vektor er ikke en ny ide, men har de siste årene blitt popularisert av Michael Saylor som blant annet er styreleder i det amerikanske selskapet Microstrategy. Hvis man bruker sunn fornuft så er dette egentlig noe alle vet og tenker fra før av. Vi vet at prisen på et hus øker mer enn prisen på en iskrem, som igjen øker mer enn prisen på å streame en film på Netflix. På samme måte vet vi at et hus i Holmenkollen øker mer i pris enn et hus i Hønefoss, som igjen øker mer i pris enn et hus i en liten bygd. Ulike varegrupper har forskjellige prisvekst-rater fra hverandre og ulike varer innad i samme varegruppe har forskjellige prisvekst-rate i dag. Dette er en helt logisk måte å forholde seg til prisvekst på som de fleste mennesker ubevisst allerede gjør i dag. Varer som ikke er sjeldne, som har lave variable kostnader og dårlig holdbarhet vil øke minst i pris. På den andre siden vil de varene som har størst knapphet, høyest variable kostnader og best holdbarhet øke mest i pris. 2. Prisvekst har alltid en subjektiv dimensjon ved seg Hvordan mennesker opplever prisvekst vil også alltid ha en subjektiv dimensjon ved seg, fordi det avhenger totalt av hva man ønsker å kjøpe. Jeg har nok flere ting jeg ønsker å kjøpe som andre ikke ønsker å kjøpe, og motsatt. Hvis jeg ønsker å kjøpe masseprodusert mat, en brukt bil og en liten leilighet en time fra Oslo, så vil jeg oppleve prisveksten som veldig annerledes enn en person som vil kjøpe kvalitetsmat, en ny bil og en leilighet midt i Oslo sentrum. Dette er helt åpenbart for mennesker og når man tenker på det sånn viser det hvor tullete ideen om KPI er. All verdi er subjektivt og individer ønsker alltid å kjøpe ulike varer og tjenester fordi vi har ulike individuelle behov og ønsker. Derfor er det ikke riktig å forholde seg til en indeks med noen spesifikke varer og tjenester for å beregne prisvekst - spesielt ikke en indeks som til syvende og sist er bestemt av Staten via SSB. SSB kunne kjøpt inn prisdata på enormt med varer & tjenester og lagd en pris-kalkulator. På denne måten kan individer beregne sin egen subjektive prisvekst basert på varene og tjenestene personen har kjøpt på f. eks et år. Dette blir også mest sannsynlig langt billigere for skattebetalerne enn å ha X antall analytikere i SSB som jobber mange timer med KPI hver måned. Hvis man absolutt skal bruke et tall så burde vi bruke den monetære inflasjonsraten (M2 pengemengde), som sier hvor mye mer pengemengden øker med hvert år. Pengemengden har ikke et en-til-en forhold på prisvekst, men det er det mest objektive upolitiske målestokken for å måle den brede prisveksten på "alle" varer og tjenester. Leser vi i verkene til tidligere (verdenskjente) økonomer som blant annet Ludwig Von Mises så er det også tydelig at den opprinnelige betydningen til ordet "inflasjon" i økonomifaget tross alt er en ekspandering av pengemengden, som igjen fører til en generell prisvekst. Det er i hver fall mange, mange ganger bedre enn å benytte oss av KPI. Dette er noen av grunnene til hvorfor jeg mener KPI er et forferdelig dårlig og meningsløst mål på prisvekst, hva tenker du?

OleEmilAugland1's tweet photo. Hvorfor konsumprisindeksen er et forferdelig dårlig og meningsløst mål på prisvekst

Konsumprisindeksen (KPI) som et offisielt mål på prisvekst har en svært negativ effekt på nordmenns kjøpekraft over tid. Svakhetene ved KPI gir nordmenn en illusjon om at prisveksten er betydelig lavere enn den faktisk er. I dette innlegget skal jeg gå gjennom flere av de største svakhetene. Forhåpentligvis blir det tydelig for alle nordmenn hvorfor det er økonomisk analfabetisme å bruke KPI som et mål på prisvekst.

I Norge brukes Konsumprisindeksen (KPI) til å måle prisveksten på varer og tjenester og det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) på vegne av staten som har ansvaret for undersøkelsen. Formålet med KPI er ifølge SSB å lage en levekostnadsindeks som skal gi svar på hvilken inntektskompensasjon som er nødvendig, for at en gjennomsnittlig husholdning skal kunne opprettholde sin levestandard når prisene på varer og tjenester endres.

KPI gjennomsyrer flere viktige deler av vår økonomi og ligger blant annet til grunn for regulering av pensjon, avtaler i næringslivet, styringsrenten til Norges Bank og lønnsforhandlinger. En stor del av befolkningen tenker i dag at hvis KPI blir målt til 4%, så er prisveksten på varer og tjenester det året 4%. Mange tenker også at hvis lønnen deres øker mer enn KPI, så får de reallønnsvekst og en økt kjøpekraft. Begge deler er helt feil.

Realiteten er at KPI ikke er i nærheten av å være et reelt mål på den faktiske prisveksten. Konsekvensen av å bruke KPI som et mål på prisvekst er at nordmenn taper kjøpekraft omtrent hvert eneste år.

🚩KPI måles prisveksten på de varene og tjenestene som stiger minst i pris

Som navnet tilsier måler konsumprisindeksen prisveksten på en indeks av konsumvarer som for eksempel mat, drikke, klær, møbler, kultur og transport. Konsumvarer er stort sett de varene og tjenestene som går minst opp i pris fordi de har en lav marginalkostnad, noe som gjør at det er billigere og enklere å produsere flere enheter av disse varene. Dette gjør at KPI i praksis er et mål for prisstigningen på de varene som øker minst i pris.

Konsumvarer er viktig for å blant annet dekke grunnleggende behov, men å si at KPI måler en reell prisvekst når den kun inneholder konsumprodukter er til en viss grad det samme som å si at grunnleggende behov er alt som betyr noe for levestandarden vår. Skal vi opprettholde levestandarden vår så er det ikke nok at inntekten vår følger prisveksten på de varene som øker minst i pris. For å opprettholde levestandard er vi nødt til å bevare kjøpekraften vår, men ingen av varene som stiger mest i pris og som kan være med på å bevare kjøpekraften vår er inkludert i KPI. Prisen på bolig er et eksempel på en slik vare som ikke inkluderes i KPI.
En vare som åpenbart også har en stor nytteverdi ved å være et sted vi kan leve og dermed dekke et av de viktigste grunnleggende behovene vi har ved å gi oss et tak over hodet.

Hvordan kan KPI måle prisutvikling på varer og tjenester norske husholdninger etterspør, når den ikke engang inneholder den ene varen som omtrent alle nordmenn ønsker å eie? Effekten er at nordmenn hvert eneste år taper kjøpekraft opp mot det vi virkelig ønsker å eie, som kan være med på å bevare vår kjøpekraft og dermed også levestandarden vår.

🚩Hva KPI måler og hvordan målingen gjennomføres er i stadig endring

Det er ikke sånn at KPI måler prisendringer på alle varer og tjenester som nordmenn kjøper. KPI måles på et utvalg på rundt 650 representantvarer og tjenester, men de faktiske varene som måles er ikke konstante over tid. KPI måler med andre ord ikke nødvendigvis det samme i dag som neste eller tidligere år. Et eksempel på hvordan endringer kan forekomme er at KPI degraderer kvaliteten på enhetene som måles. Hvis prisen på kjøttdeig stiger mye i pris så er det en mulighet for at nordmenn kjøper mer av billigere svinekjøttdeig på grunn av at de har lavere kjøpekraft. Da kan SSB ta inn svinekjøttdeig i sin måling i stedet for vanlig kjøttdeig av høyere kvalitet. Kjøttdeig i KPI får da en lavere prisvekst siden KPI videre måler prisveksten på en annen billigere versjon av kjøttdeig og ved KPI ser det ikke ut som at prisveksten er så høy. Dette kan skje på flere ulike varer og vil være med på å holde KPI kunstig lavt selv på konsumvarer. Prisveksten som måles i KPI vil altså ikke over tid være “epler mot epler”.

Det er ikke bare hva som måles som endres, men også hvordan KPI måles. Målemetoden som brukes i KPI har både i Norge og internasjonalt blitt endret flere ganger - spesielt de siste 25 årene. I USA, der vi har data, er trenden at endringer i målemetoden over tid gir en stadig lavere målt prisvekst ved KPI. Tall fra Shadowstats viser at hvis USA hadde brukt målemetoden de brukte i KPI på 90-tallet til å måle KPI i dag, hadde prisveksten i dag blitt målt til omtrent dobbel så høy som ved dagens målemetode. Hadde de brukt målemetoden de brukte på 1980-tallet hadde prisveksten blitt målt til over dobbelt så høy. Hvordan ser dette ut for Norge, @ssbnytt ?

🚩SSB foretar en rekke subjektive tolkninger i målingen av KPI

En annen stor svakhet ved KPI som et mål på prisvekst er at SSB har store muligheter til å utøve subjektive tolkninger og vurderinger i sine beregninger. Jeg nevnte at varene og tjenestene som måles i KPI byttes ut. Når kurven av varer og tjenester endres til varer med lavere pris, tolkes det som at ting ikke stiger i pris i målingen av KPI. Det er naturligvis helt feil. Det er kun handlemønsteret til forbrukere som endrer seg på grunn av stigende pris. Denne subjektive tolkningen som i teorien kan gjøres på alle varer og tjenester vil være med på å holde den målte prisstigningen selv på konsumvarer kunstig lavt.

SSB har også store muligheter til å utøve subjektive tolkninger og vurderinger opp mot forbedringer i produktkvalitetens påvirkning på prisveksten. SSB benytter seg av blant annet hedonisk metode og implisitt kvalitetsjustering som antar at prisøkninger helt eller delvis skyldes at produktkvaliteten har blitt bedre. Dette er både misvisende og feil da det ignorerer den største årsaken til at prisene på varer og tjenester stiger, nemlig at pengemengden de siste 50 årene i gjennomsnitt har økt ca 8% årlig. Uten denne enorme årlige økningen i pengemengden ville prisene på de fleste varer og tjenester blitt billigere over tid, selv med store forbedringer i produktkvalitet. Dette er fordi teknologisk utvikling fører til økt produktivitet som igjen fører til lavere priser over tid.

For å illustrere hvordan slike subjektive vurderinger fungerer i praksis og hvor stor feilkilde dette er, viser jeg til et eksempel fra den kjente økonomen Saifedean Ammous:

“La oss se for oss en økonomi med bare to typer varer; biff og bærbare datamaskiner. Sentralbanken og private banker skaper så enorme mengder nye penger ut av ingenting som fører til at prisen på begge varer dobles. Takket være teknologisk utvikling har prosessorkraften firedoblet seg. KPI blir målt til 0%. Det er ingen inflasjon. Hvor idiotisk er ikke KPI?”

Disse justeringene kan i dag gjøres på en rekke varer og tjenester som måles i KPI og det bidrar til at prisveksten målt i KPI blir betydelig lavere enn om dette ikke hadde blitt gjort. I tillegg er det vanskelig å etterprøve på en objektiv måte nettopp fordi det involverer
skjønnsmessige vurderinger. Jeg mener også det er verdt å stille spørsmål ved om prisene i dagens KPI justeres opp når kvaliteten går ned (f. eks i mye av maten vi spiser) eller er dette noe @ssbnytt i dag kun gjør i en retning?

🗑️Konsumprisindeksen er et meningsløst mål på prisvekst

For en rasjonell person kan det ikke være noe tvil om at KPI ikke er i nærheten av å være et reelt mål på den faktiske prisveksten. KPI måler prisveksten på en kunstig sammensatt kurv av konsumvarer og tjenester bestemt av en sentral aktør og er på ingen måte et godt mål på den faktiske generelle prisstigningen. i økonomien. KPI er rett og slett ikke i nærheten av å gi et bra svar på inntektskompensasjonen som er nødvendig for at nordmenn skal beholde levestandarden sin.
Et annet undervurdert punkt er at KPI også gir en illusjon om at realavkastningen på investeringer er langt bedre enn de faktisk er, siden KPI vanligvis brukes til å justere nominell avkastning.

KPI har flere andre svakheter enn de jeg nevnte her og det finnes mye annet bra skrevet om nettopp dette.
Jeg anbefaler å ta et Google-søk for å lese mer om disse svakhetene også!

💡Hvordan burde man tenke på prisvekst?

1) Prisvekst kan ikke uttrykkes med et enkelt tall og bør derfor sees på som en vektor
Det å bruke KPI som et mål på prisvekst er helt tullete, fordi hele ideen om å bruke et enkelt tall for å beskrive prisveksten på en rekke varer og tjenester er feilslått fra start av. Vi vet at ulike varer og tjenester i dag har en svært forskjellig prisvekst og at prisveksten på alle varer og tjenester varierer overalt til forskjellige prisvekst-rater hele tiden. Derfor er det mye mer logisk å tenke på prisvekst som en vektor, hvor hver enkelt vare og tjeneste har sin egen prisvekst-rate. Innenfor matematikk og fysikk innebærer begrepet “vektor” blant annet at det er noe som ikke kan uttrykkes med et enkelt tall. Det å se på prisvekst som en vektor er ikke en ny ide, men har de siste årene blitt popularisert av Michael Saylor som blant annet er styreleder i det amerikanske selskapet Microstrategy.

Hvis man bruker sunn fornuft så er dette egentlig noe alle vet og tenker fra før av. Vi vet at prisen på et hus øker mer enn prisen på en iskrem, som igjen øker mer enn prisen på å streame en film på Netflix. På samme måte vet vi at et hus i Holmenkollen øker mer i pris enn et hus i Hønefoss, som igjen øker mer i pris enn et hus i en liten bygd. Ulike varegrupper har forskjellige prisvekst-rater fra hverandre og ulike varer innad i samme varegruppe har forskjellige prisvekst-rate i dag. Dette er en helt logisk måte å forholde seg til prisvekst på som de fleste mennesker ubevisst allerede gjør i dag.

Varer som ikke er sjeldne, som har lave variable kostnader og dårlig holdbarhet vil øke minst i pris. På den andre siden vil de varene som har størst knapphet, høyest variable kostnader og best holdbarhet øke mest i pris.

2. Prisvekst har alltid en subjektiv dimensjon ved seg
Hvordan mennesker opplever prisvekst vil også alltid ha en subjektiv dimensjon ved seg, fordi det avhenger totalt av hva man ønsker å kjøpe. Jeg har nok flere ting jeg ønsker å kjøpe som andre ikke ønsker å kjøpe, og motsatt. Hvis jeg ønsker å kjøpe masseprodusert mat, en brukt bil og en liten leilighet en time fra Oslo, så vil jeg oppleve prisveksten som veldig annerledes enn en person som vil kjøpe kvalitetsmat, en ny bil og en leilighet midt i Oslo sentrum. Dette er helt åpenbart for mennesker og når man tenker på det sånn viser det hvor tullete ideen om KPI er. All verdi er subjektivt og individer ønsker alltid å kjøpe ulike varer og tjenester fordi vi har ulike individuelle behov og ønsker. Derfor er det ikke riktig å forholde seg til en indeks med noen spesifikke varer og tjenester for å beregne prisvekst - spesielt ikke en indeks som til syvende og sist er bestemt av Staten via SSB.

SSB kunne kjøpt inn prisdata på enormt med varer & tjenester og lagd en pris-kalkulator. På denne måten kan individer beregne sin egen subjektive prisvekst basert på varene og tjenestene personen har kjøpt på f. eks et år. Dette blir også mest sannsynlig langt billigere for skattebetalerne enn å ha X antall analytikere i SSB som jobber mange timer med KPI hver måned.

Hvis man absolutt skal bruke et tall så burde vi bruke den monetære inflasjonsraten (M2 pengemengde), som sier hvor mye mer pengemengden øker med hvert år. Pengemengden har ikke et en-til-en forhold på prisvekst, men det er det mest objektive upolitiske målestokken for å måle den brede prisveksten på "alle" varer og tjenester. Leser vi i verkene til tidligere (verdenskjente) økonomer som blant annet Ludwig Von Mises så er det også tydelig at den opprinnelige betydningen til ordet "inflasjon" i økonomifaget tross alt er en ekspandering av pengemengden, som igjen fører til en generell prisvekst. Det er i hver fall mange, mange ganger bedre enn å benytte oss av KPI.

Dette er noen av grunnene til hvorfor jeg mener KPI er et forferdelig dårlig og meningsløst mål på prisvekst, hva tenker du?

107

20K

317

Vebjørn sæbø @Vbjoern

almost 2 years ago

@CrazyOlav Måsen har ikke sjans, liten høyrevenstre og dem e gone

547

Vebjørn sæbø @Vbjoern

almost 2 years ago

Sakarias Opsahl 💔 A joy to watch, sertified ballr, maestro, moves in silence, remembered forever, the streets will never forget, wish you all the best!

450

Vebjørn sæbø @Vbjoern

almost 2 years ago

@6pkArctic @TromsoIL Veldig mystisk at en av eliteseriens beste spillera råtne bort på benken. Blir våt i trusa hver gang æ ser han danse sæ rundt på gressmatta der det ser ut som han bruke like mange kaloria som i en cola zero. Bring saka back or you got me on your nack Vik!

126

Vebjørn sæbø @Vbjoern

about 2 years ago

@Isbjorn_lite @6pkArctic Piggtråd og gjørme, skulle vært anmeldt hele glomma. Liten slurk av en breezer og det e heelt 5⭐️på gta der og🤡

Vebjørn sæbø @Vbjoern

about 2 years ago

@CrazyOlav Spår at det blir en breiskuldra versjon. Skal nok ikke helt ned i kne og tå, men mulig aksjen blir å teste 90gradern i løpet av kommende syklus