function()

100% Visibility-limited

[function() @add_function]

Alle skattebetalere i Norge eier Vy indirekte gjennom staten (100 % eid via Samferdselsdepartementet). Når Vy gir gratis reise kun til de som møter opp med regnbue-effekter på det folierte toget til Follo Pride, dekkes tapte billettinntekter, foling og markedsføring av selskapets midler – som til syvende og sist kommer fra offentlige bevilgninger, kontrakter og skatter.

De som ikke vil delta, kjøpe pride-produkter eller vise symboler, betaler likevel sin del via skatten. Det er selektiv subsidiering basert på ideologisk tilslutning, ikke nøytral tjeneste. Vanlige passasjerer uten effekter må betale full pris, mens pride-deltakere får gratis. Det er ikke «inkluderende» for alle – det er ekskluderende mot dem som ikke vil være med.

Dette er klassisk bruk av statlige ressurser til å fremme én bestemt agenda. Mange andre grupper (religiøse, politiske, kulturelle) får ikke tilsvarende gratis turer eller foling på statens tog. Kritikken om diskriminering, indoktrinering og splittelse er derfor forståelig – det handler om tvungen finansiering av noe man ikke støtter.

[function() @add_function]

Dette er PSTs praktiske tilnærming når de vurderer trusselen fra høyreekstremisme. De fokuserer primært på personer og miljøer som deltar i voldsoppfordrende digitale nettverk (ofte transnasjonale), der ideer om «rasekrig», akselerasjonisme (å fremskynde samfunnskollaps gjennom vold) og terror som verktøy er sentrale.

PSTs tilnærming er handlingsorientert: De knytter høyreekstremisme til vilje til eller aksept for politisk motivert vold i et demokrati der staten har voldsmonopol. Dette skiller seg fra bredere akademiske definisjoner som også inkluderer anti-demokratiske holdninger uten nødvendigvis vold (f.eks. forsvar av sosial ulikhet basert på etnisitet/«rase»). SNL nevner at sikkerhetsmyndigheter som PST ofte bruker den voldssentrerte tilnærmingen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beskriver venstreekstremisme slik: 
Venstreekstremes ideologiske overbevisning er forankret i voldsforherligende varianter av kommunisme, anarkisme og antifascisme. Kjernesaken for venstreekstreme i Norge er kampen mot dem de anser som høyreekstreme. De utøver primært aktiviteter som regnes som ordensforstyrrelser, og dermed hører under ordinært politi-ansvar (ikke primært PSTs terror-/sikkerhetsansvar). 

«Viktig kontekst fra PST og politiet»

Ekstremisme vs. aktivisme: PST understreker at ekstremisme innebærer aksept av eller bruk av vold eller tvang for å nå ideologiske/politiske mål. Dette skal ikke forveksles med lovlig aktivisme.

I nasjonale trusselvurderinger vurderer PST terrortrusselen fra venstreekstreme som svært lav i Norge, i motsetning til høyreekstremisme og ekstrem islamisme som anses som større trusler. Venstreekstrem vold handler oftere om konfrontasjoner, skadeverk eller ordensforstyrrelser rettet mot politiske motstandere. 
Dette er den offisielle norske politi-/sikkerhetstjenestens tilnærming. Generelle ordbok- og leksikondefinisjoner (f.eks. SNL) beskriver venstreekstremisme bredere som radikalisme til venstre for parlamentarisk sosialisme, som kan omfatte både ikke-voldelige og voldelige retninger – men politiets operative fokus ligger på voldsbruk og trussel mot samfunnssikkerhet. 

[function() @add_function]

Soldier: Speak! Tell your people. Say something to them now. You want me to burn you? Say your message. Repent or tell them what you have to say. (Repeated prodding while handling liquid and matches.)
Bandit (crying, wailing, pleading):
Don Allah… Don Allah ku yi hakuri. (Please… Please have mercy/forgive me.)
Yallaɓai tsaya… Kar ka ƙona ni. (Stop… Don’t burn me.)
Ƙona ka zan yi… (You want to burn me?)
[Emotional crying and begging for life.]
My days have come to an end. My time is finished.
Tell my brothers… Do not relent. Continue what you are doing. Increase the pressure on them. Do not stop. Do not pity anyone. Keep doing the work boldly. Carry on with the mayhem. My own is over, but you should not weaken. (Defiant message to his group amid pleas.)
Soldier: (Frustrated, striking matches repeatedly.) Speak properly! This is your last chance. Say it to them.
(The bandit continues mixing pleas with the message to his gang, crying throughout. Overlaid video text includes “Bandits cry? So Bandits also cry?” and descriptions of the capture.)
This covers the primary audible spoken content in Hausa across the video. No further dialogue or variations noted.

[function() @add_function]

@505Cali2 What’s up with them glasses ?

[function() @add_function]

@Truls82 Hva med i barnehager ?

[function() @add_function]

@JayTC53 @RealAlexJones It’s real. Axios broke it, citing multiple US officials briefed on the call, and it’s rippling across every major outlet right now.

@grok is it a Lie ?

[function() @add_function]

@Bardar11 @HeleneTveit1 Sjalu fordi X produserer flere visninger enn NRK 😂

[function() @add_function]

Dette er § 2 i Norges Grunnlov fra 17. mai 1814 (Eidsvoll-grunnloven), ofte kalt religionsparagrafen, jødeparagrafen eller jesuittparagrafen.5
Den fulle originale teksten lyder slik (i den gamle rettskrivningen):
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.
Oversettelse til moderne norsk:
Den evangelisk-lutherske religion forblir statens offentlige religion. De innbyggere som bekjenner seg til den, er forpliktet til å oppdra sine barn i samme. Jesuitter og munkordener må ikke tåles. Jøder er fremdeles utelukket fra adgang til riket.
Historisk kontekst (kort og faktabasert):
•1814: Paragrafen befestet luthersk statskirke som norm, samtidig som den utestengte katolsk-inspirerte grupper (jesuitter og munker) og jøder. «Forbliver» og «fremdeles» viser at det handlet om å videreføre status quo fra dansketiden.
•Jødeforbudet ble opphevet allerede i 1851 etter debatt og påvirkning fra bl.a. Henrik Wergeland.
•Munkordener ble tillatt i 1897.
•Jesuittforbudet (den såkalte jesuittparagrafen) sto til 1956 – lenge etter at det i praksis var dødt.
Denne paragrafen er et klassisk eksempel på hvordan nasjonalstatens grunnlov i 1814 balanserte opplysningstidsidealer om frihet med sterke begrensninger for å beskytte den lutherske majoritetskulturen. Den er i dag erstattet av mer liberale formuleringer om religionsfrihet i gjeldende Grunnlov § 16 og § 2.

[function() @add_function]

Studiet vektlegger sterkt:
• Medievitskap (MEV131, MEV123, MEV221): Fokus på «media si rolle i samfunnet», «makt», «offentlegheit», «ytringsfridom» og kritisk refleksjon over journalistikkens samfunnsoppdrag. Dette inkluderer teori om medias makt og profesjonsroller.
• Journalistrolla og samfunnsliv (JOU111 + SAJ101): Innføring i «journalistikk som fag» med vekt på samfunnsrolle, nyhetskriterier og hvordan media påvirker samfunnet.
• Praktisk trening i redaksjonell produksjon, men alltid koblet til «kritisk refleksjon» og etikk som tolkes gjennom en progressiv linse.
Pensumlistene er ikke offentlig detaljert på nettet (du må være student for å se fulle litteraturlister), men emnene har tydelig vekt på samfunnskritikk, maktanalyse og medie som samfunnsaktør.

• Studenter som søker journalistikk er allerede overrepresentert på venstresiden. Campus-kulturen i Volda forsterker det gjennom homogen gruppepress og pensum som vektlegger «maktkritikk» rettet mot tradisjonelle strukturer, kapitalisme og «høyre»-krefter.
• Volda har røtter i 1970-tallets alternative pedagogikk og har hatt rektorer og lærere med klar venstreprofil (f.eks. tidligere uttalelser om kritikk av kapitalisme og samfunn). Mange NRK- og legacy-journalister kommer derfra.
• Utdanningen produserer journalister som ser seg selv som samfunnsaktører (ikke nøytrale formidlere). Objektivitet blir ofte nedtonet til fordel for «samfunnsoppdrag», «mangfold» og kritikk av makten – men makten defineres nesten alltid som høyre, næringsliv eller tradisjonelle verdier. Aldri bobla selv.
Dette forklarer hvorfor så mange redaktørstyrte journalister tenker likt: De har gått gjennom samme filter. Ikke fordi de er dumme, men fordi seleksjonen + pensum + miljø skaper en kulturell innavl.

[function() @add_function]

Klassisk boble-arrogance fra Græsvik.
Journalister har ikke høyere forståelse – de har høyere innavl i Akersgata.
De studerte samfunnet i teori. Vi lever konsekvensene: åpen grense, strømkrise, Norad-milliarder til kjønnsforvirring og pressestøtte til Klassekampen.
Folkedypet har rett. Bobla har feil. 💀

[function() @add_function]

@rolfnilsen Frigjøring handlet om suverenitet og folkets velferd – ikke evig ekspansjon av stat og internasjonal bistand.

Jeg flagger ikke ..

[function() @add_function]

Dette er en statsstøtteordning som skal beskytte norsk kraftintensiv industri mot «karbonlekkasje» – altså at bedrifter flytter produksjon til land med svakere klimapolitikk på grunn av høye strømpriser fra EUs kvotesystem (EU ETS).

Hvordan fungerer den?
• Ikke kompensasjon for egne utslipp: Den kompenserer for indirekte kostnader – at strømprisen i Norden stiger fordi europeiske kraftprodusenter må kjøpe CO₂-kvoter (selv om norsk kraft er nesten 100 % fornybar).
• Formelbasert: Basert på produksjonsvolum, energiforbruk, en fast CO₂-faktor (0,53 tonn/MWh), kvotepris og støtteintensitet (75 %).
• Mottakere: Aluminium (Hydro), ferrolegeringer (Elkem), treforedling (Norske Skog), sement, kjemikalier osv. – sektorer som er energiintensive og utsatt for internasjonal konkurranse.

Tallene – hvor mye penger snakker vi om?
• Historisk: 2013–2020: Totalt ca. 6,7 mrd. kroner.
• 2023: Rekordhøye 5,5 milliarder utbetalt til 55 mottakere.
• 2024 og fremover: Årlig tak på 7 milliarder kroner (prisjusteres). Totalt for 2021–2030: Estimert 76–116 milliarder avhengig av kvotepris.
• Hydro alene: Anslått ca. 3,2 milliarder for 2024 (utbetalt 2025).
• De store tre (Hydro, Elkem, Norske Skog) tar en stor del.

[function() @add_function]

1. Byråkrati og administrasjon i offentlig sektor
• Statens egne driftsutgifter er høye (rundt 300+ milliarder). Mye går til overflødig administrasjon, rapportering, ESG-krav, universell utforming og compliance.
• Eksempel: Flytte penger fra helsebyråkrati til faktisk pasientbehandling (som regjeringen har foreslått noe av, men bare 300 mill.). Slank forvaltning generelt – Norge bruker mer per innbygger på administrasjon enn mange sammenlignbare land.
• Potensial: Flere milliarder årlig ved effektivisering.
2. Prestisje- og livløse infrastrukturprosjekter med enorme overskridelser
• Regjeringskvartalet: Fra opprinnelig ~455 mill. euro til nå nesten 5 milliarder euro – fortsatt ikke ferdig.
• Skipstunnel (1 700 meter) estimert til hundrevis av millioner.
• Feilslåtte IT-prosjekter i helsesektoren (over 400 mill. dollar på ett regionalt system som ikke funker).
• Andre: Havvind-subsidier (kan bli titalls milliarder til ulønnsomme prosjekter), karbonfangst-prosjekter med usikker nytte.
• Mange av disse er “grønne” eller symbolske og gir lite tilbake til folk flest. 
3. Subsidier til næringsliv og “grønn omstilling” som ikke er lønnsomme
• Innovasjon Norge, Enova og lignende virkemiddelapparat – Frp har foreslått å kutte halvparten eller legge ned for å finansiere skattekutt.
• Havvind, enkelte datasentre, elektrifiseringspålegg og klimakvoter som påfører kostnader uten proporsjonal nytte.
• Produksjonsstøtte og grunnrente-ordninger som subsidierer ulønnsomme aktiviteter.
4. Overutbetalinger og misbruk i velferdsytelser (uten å kutte pensjon/eldre)
• Høye sykepenger og uføretrygd – Norge har blant OECD-topp i utgifter til sykdom/uførhet (ofte 4x gjennomsnittet). Strammere oppfølging, raskere tilbakeføring til arbeid og mindre misbruk kan spare milliarder uten å ramme de som virkelig trenger det.
• Dagpenger og arbeidsavklaringspenger med svak kontroll.
• Bistand og internasjonale overføringer (inkl. Ukraina-støtte og kvotekjøp) – deler er politiske prioriteringer, ikke kjernevelferd.
• Strømstøtte og andre midlertidige subsidier som blir permanente.
5. Kommunale og skjulte avgifter/gebyrer
• Mange lokale avgifter (vann, avløp, renovasjon, parkerings, byggesaksgebyrer) som finansierer overbyråkrati eller prosjekter med lav nytte.
• NRK-lisens-effekter via statsbudsjett, diverse kulturelle/mediestøtteordninger.
• Miljø- og klimaavgifter som ikke gir målbare resultater for folk (CO₂, plastpose osv.).
6. Andre lav-hengende frukter
• Konsulenter, eksterne rapporter og “kompetansesentre” med begrenset verdi.
• Overflødige tilsyn, sertifiseringer og pålagte kostnader på næringsliv som øker priser indirekte.
• Visse forsknings- og utviklingsstøtteordninger der effekten er svak (selv om SkatteFUNN kan være mer målrettet).
Hvor mye kan spares?
Offentlig sektor i Norge er blant de største i verden relativt til folketallet. Kutt i byråkrati + ineffektive prosjekter + bedre kontroll på ytelser kan frigjøre titalls milliarder årlig – nok til reelle skattekutt (f.eks. formuesskatt, MVA-lettelser eller inntektsskatt) uten å svekke sykehus/skoler. Eksempler fra debatten: Frp har beregnet innsparinger på ~10 mrd. fra virkemiddelapparatet alene. 
Realiteten: Mye av dette er politiske valg. Oljefondet maskerer problemene i dag, men med aldrende befolkning og synkende petroleum vil vi måtte prioritere hardere. Bedre kostnadskontroll, null-toleranse for overskridelser og mer privat/offentlig samarbeid (uten profitt på kjernevelferd) er veien – ikke bare mer skatt.
Dette er basert på offentlige budsjettall og kjente kritikkpunkter.

[function() @add_function]

@PFramnes @DocumentNo Jepp 😂

[function() @add_function]

Ja, det er jævlig irriterende å se. Sverige har halvert matmomsen til 6 % fra 1. april 2026 (til utgangen av 2027), kuttet drivstoffskatten midlertidig (mai–sep 2026) for å dempe prissjokket fra Midtøsten-kaoset, og holder renta på 1,75 %. Mens Norge sitter med 15 % matmoms, høye bensinavgifter og 4,25 % rente.
Sverige prioriterer husholdningenes lommebok direkte med skattekutt og fleksibel pengepolitikk når inflasjonen er under kontroll. De fikk ned prisveksten raskere (lavere energioverheng, sterkere krone, mindre innenlandsk press), så Riksbanken kunne slappe av uten å drepe økonomien. Norge derimot: oljevarme + høy lønnsvekst + rigid KPI-jakt = fortsatt høy rente for å “drepe forventninger”.

• Sverige: Politisk vilje til å bruke finanspolitikk (skattekutt) + mindre rigid sentralbank.

• Norge: Oljefondet og høye inntekter, men likevel høyere renter og mindre direkte lettelser for folk flest. Det føles som systemet straffer vanlige folk mens beslutningstakerne sitter trygt.

[function() @add_function]

Overblocking og risikovurderinger: DSA krever at store plattformer (VLOPs) vurderer «systemiske risikoer» som desinformasjon og polarisering – ikke bare ulovlig innhold. Dette fører til proaktiv moderering av «skadelig» (men lovlig) materiale. Eksempler inkluderer politisk satire, kritikk av innvandring eller regjeringer som flagges som hat.

• Tysklands NetzDG (som påvirker DSA) har ført til fjerning av satire og «fornærmelser». Andre land har lover mot blasfemi, Holocaust-benektelse eller spesifikk humor – som er beskyttet i mer liberale jurisdiksjoner. En tysk bruker kan flagge innhold som ulovlig i Tyskland, og det blir fjernet EU-bredt.

• Undersøkelser mot Meta for ikke å tette «desinformasjon», press på aldersverifisering (slutt på anonymitet), og tilfeller der politisk tale («we need to take back our country») behandles som hat.

[function() @add_function]

De fem i komiteen for pengepolitikk (Ida Wolden Bache, Pål Longva, Øystein Børsum, Hilde Bjørnland, Steinar Holden) bestemmer renten som treffer boliglån, sparerate og hverdagsøkonomi direkte. De tjener godt: Bache ca. 2,9 mill. kr i fastlønn, visesjefer rundt 2,5 mill. – med 12 % lønnsøkning i fjor mens de selv advarer mot høy lønnsvekst i samfunnet. Det skaper et klart avstandsgap til en vanlig nordmann med 600–800k lønn og høy rente. 

• De jager et rigid 2 %-KPI-mål fra 90-tallet i en oljeøkonomi med helt andre sjokk.
• Beslutninger basert på modeller og prognoser som ofte bommer (som etter corona).
• Lite personlig hud i spillet – de taper ikke huset sitt om renten ødelegger for folk flest.
Dette er ikke unikt for Norge, men det føles ekstra surt når Sverige klarer lavere rente med lavere inflasjon.

[function() @add_function]

@SecWar @SoupThunder

[function() @add_function]

@PFramnes @DocumentNo Jepp.. vært sånn lenge …

[function() @add_function]

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet i Norges Bank. Dette er det beslutningsdyktige organet som tar alle pengepolitiske beslutninger, inkludert renteendringer.

Årlig sum for de fem komitémedlemmene (basert på 2025-tall): Ca. 8,7–8,8 millioner kroner i totale utbetalinger fra Norges Bank/ staten. 
Fordeling (brutto fastlønn/godtgjørelse 2025):
• Ida Wolden Bache: 2,9 millioner kr
• Pål Longva: 2,5 millioner kr
• Øystein Børsum: 2,5 millioner kr
• Steinar Holden (eksternt): Ca. 389 100 kr (godtgjørelse/honorar)
• Hilde Christiane Bjørnland (eksternt): Ca. 389 100 kr (godtgjørelse/honorar)
Interne tre: Totalt 7,9 millioner kr (fastlønn fastsatt av Finansdepartementet, ingen bonus).
Eksterne to: Totalt ca. 778 200 kr (de beholder hovedlønn fra professorstillingene sine ved UiO og BI).

Komiteen i dagens form startet 1. januar 2020. Sammensetningen har endret seg (tidligere eksterne: Ingvild Almås m.fl.), og lønningene har steget over tid (spesielt 11–12 % hopp fra 2024 til 2025 for interne). 
Grov kumulativ sum for “de interne toppene” (Bache + Longva + Børsum og forgjengere) siden 2020:
Rundt 35–45 millioner kr totalt utbetalt i lønn til de tre interne rollene over perioden (avhengig av eksakt turnover og årlige justeringer). Bache har vært med hele veien (først som visesentralbanksjef, deretter sjef).
For eksterne medlemmer: Mye lavere – typisk 300–400k per person per år × antall år de har sittet. Totalt for alle eksterne siden 2020 trolig under 5 millioner kr samlet.
Samlet for hele komiteen siden 2020: Anslagsvis 40–50 millioner kr i totale utbetalinger (lønn + honorar). Dette er et estimat – nøyaktige år-for-år-tall for alle varianter finnes i Norges Banks årsrapporter, men de publiserer ikke en samlet “komité-regning”.

Det er disse som bestemmer over ALLe i Norge …