Strømpriser: Som mange har fått med seg, er norske magasiner nær minimum. Snømengdene i fjellet er også det. Samlet hydrologisk balanse er på minimum, ref. figur fra NVE under. 1/
Kort tråd om Norgespris. Eller Norgesplaster, som lite plaster på stor skade også kan kalles.
Under er vist strømforbruk måned for måned fra 2020 til nå, 5 strømregioner.
Prisen har variert voldsomt i perioden, og mellom disse regionene.
Forbruket følger mer temperaturen.
1/5
Før lå systemkostnadene for det norske kraftnettet på rundt 400 millioner kroner. I år runder det etter alt å dømme 8 MILLIARDER. På grunn av et krav fra EU. Norge er ikke med i EU. Så hvorfor går vi med på det ene sinnsvake kravet etter det andre?
Housing Prices Disappeared from the Statistics
SSBs handling of housing costs is particularly striking. Economist Gregard Mikkelborg wrote the article "Most Norwegians Are Worse Off Than Before" (in Norwegian only) and in the following, I borrow some of his findings. The agency does not directly use housing prices as input for the CPI. Instead, they use a so-called "rental price equivalent," which at least partially correlates with housing price developments. But for simplicity, let’s just call it "housing costs."
In 1979, housing costs accounted for 4.2% of the CPI. Their share then increased every year, reaching 12.8% in 1993. Note that from 1987 to 1992, housing prices fell by an average of 42.6% (inflation-adjusted). So, while housing prices dropped significantly, SSB increased the weighting of housing costs in the CPI.
From 1993, housing prices began to rise. What did SSB do then? Within a few years, the agency reduced the share of housing costs in the CPI to 5.7%.
But it doesn’t stop there. From 1979 to 2023, housing costs in the CPI increased by an average of 3.8% per year, while actual housing prices rose by 7.2% per year. In total, housing costs in the CPI increased by 426%, while housing prices surged by 2,158%. In other words, housing prices rose five times more than the housing costs reflected in the CPI.
6/8
Eksporten så langt i år. Vi ligger langt foran tidligere år når det gjelder nettoeksport frem til og med september, og tidligere år har det vært ekstremt.
Da var det på tide å snakke litt om systemkostnader igjen.
Dette er enkelt sagt kostnadene ved å opprettholde elforsyningen.
I 2019 var kostnaden ganske grei. Så steg den.
Første halvår 2025 er den allerede høyere enn noensinne.
Det er på tide folk skjønner hva dette er.
1/5
⚠️ Systemkostnadene for det norske kraftsystemet løper løpsk.
Fra 2019 til 2025 har kostnadene økt fra 0,41 mrd. til 8,43 mrd. (prognose), altså en 20-dobling på seks år.
Til sammenligning har strømprisen i samme periode økt 23 %.
👉 Hvis systemkostnadene hadde fulgt strømprisen, skulle de ligget på rundt 0,5 mrd. i 2025.
I stedet er vi på vei mot 8,43 mrd. (prognose) – nesten 17 ganger høyere enn 0,5 mrd.
Hva skjer?
I perioden har vi:
🔹 Integrert mesteparten av dagens vind- og solkraft
🔹 Økt utvekslingskapasiteten på utenlandskabler med nesten 50 %
🔹 Fått økte volumkrav, økt behov for å sikre reserver og mer volatile priser i energi- og balansemarkedene
𝐆𝐫𝐮𝐧𝐧𝐥𝐚𝐠 𝐟𝐨𝐫 𝐩𝐫𝐨𝐠𝐧𝐨𝐬𝐞𝐧: at første halvår i 2024 utgjorde halve kostnaden for hele 2024. Vi vet kostnaden for første halvår 2025, og antar dermed at den vil øke tilsvarende.
KILDER:
[1] https://t.co/ddZiWxhypb
[2] https://t.co/pWdz3Biobq
[3] https://t.co/zsXRb7hlif
Ferdig snakket. Energiministeren har endelig måtte innrømme at nordmenn har betalt dobbelt så mye for strømmen de siste 4 årene. Som om dette ikke er nok, har man satt opp nettleien. https://t.co/Cb0d7hd3jl
Litt om forsyningssikkerhet. Dette er Norge. Vi har forsyningssikkerhet.
Det er magasinert vannkraft. Leverer på effekt og produksjon. Stort overskudd.
1/5