Mens millioner av europeere skrur på klimaanlegg og vifter, skjer det noe paradoksalt: Vindkraftproduksjonen faller. Akkurat når behovet for strøm øker mest.
Den pågående hetebølgen har lagt et høytrykk over store deler av Europa. Resultatet er stillestående luft, lite vind og kraftig redusert vindkraftproduksjon. Samtidig presses strømprisene opp.
Likevel var mange raske med å gi kjernekraften skylden, etter at enkelte reaktorer i Frankrike og Sveits midlertidig reduserte produksjonen av hensyn til kjølevannstemperatur.
Men det store bildet peker i en annen retning.
Kjernekraften økte faktisk den samlede produksjonen under hetebølgen for å møte den økte etterspørselen. Den største utfordringen var at vinden uteble.
Et robust kraftsystem må fungere også når naturen ikke samarbeider – enten det er vindstille, overskyet eller ekstremt varmt.
Hetebølger tester ikke bare strømnettet. De tester også energipolitikken.
Lenke til innlegget mitt i Nettavisen i kommentarfeltet.
Denne satt i sikringsboksen. Les.
Effektivitet betyr at én sykepleier gjør jobben til fire, mens fire konsulenter analyserer hvorfor hun er sykmeldt https://t.co/Xcl9P45Odq
«Kirken måtte tilpasse seg det norske samfunnet. Det har ikke skjedd med mange av de islamske miljøene og moskeene i Norge», skriver Lily Bandehy, som mener norske myndigheter setter voksnes religion foran barnas frihet. https://t.co/3p67zsFMrL
Senterungdommen med fin liste over punkter du kan trekke frem når noen sier vi må inn i EU fordi "Verden er urolig. USA er uforutsigbare, NATO vakler.":
• Lav økonomisk vekst: Å melde seg inn en union med stagnasjon er ikke løsningen for Norge.
• Forsvarsevnen er lav: Nato har kommandostrukterer EU ikke har, i tillegg til medlemskap fra Storbritannia og Canada, som er særlig viktige allierte med tanke på nordområdene.
• Naturressurser: EU tar kontroll over lands suverenitet over naturressurser. Hadde Norge blitt med i EU, ville landbrukspolitikken og fiskeripolitikken sett helt annerledes ut.
• Arbeidslivspolitikk: det norske trepartssamarbeidet vil hvis vi blir medlemmer trues av EU-regler for innleie, anbudsregler, og overtidsreglement.
• Fremtidig styresett: Man er ikke mange valg unna at mer autoritære og ytterliggående ledere vil styre flere av medlemslandene i EU.
• Geografisk beliggenhet sikrer tilknytning: Vi tilhører Europa og har tilknytning til EU-landene uten en overnasjonal union eller avtale.
• Demokrati og menneskerettigheter: Vetomuligheter gjør EU tungstyrt, og de har lagt ned så mye energiproduksjon at Norden tvinges til å bygge ut mer vindkraft i reindriftsområder.
Makrobildet vi har nå, er forstyrrende. Det er mange dårlige signaler, mye psykologi. Renten er 2x så høy som i Sverige og Danmark. Det hjelper ikke å skryte av 4 % lønnsvekst når man har mye mer i økte utgifter. I praksis tror jeg ikke folk har fått økt kjøpekraft, sier Svartor.
Her kommer Civita på banen og sier at norske bønder vil få det godt i EU. For vi kan visst lage gode støtteordninger til dem der også, sier de. Men hvis EU-bøndene er så happy, hvorfor gjorde de nettopp opprør mot både klimaloven og Mercosur?
Både Equinor og Statkraft tjener mer når konflikt løfter energiprisene. Forskjellen er hvem som sitter igjen med regningen.
Årsaken er den samme for begge: Irankrigen har sendt gassprisene til værs.
Equinor får bedre betalt for gassen sin. Det løfter det forventede resultatet før skatt i andre kvartal til rundt 119 milliarder kroner – nær en dobling fra året før. Holder merinntektene seg ut året, dekker de både forsvarsbudsjettet og Ukraina-støtten.
For Statkraft løfter høyere gasspriser strømprisene i Europa, og gjennom utenlandskablene smitter de over på det norske kraftmarkedet. Resultatet økte til 11,6 milliarder kroner i første kvartal – opp fra 9 milliarder året før.
Men pengene kommer fra to helt forskjellige lommer. Equinor tjener på europeere. Statkraft i all hovedsak på nordmenn.
Begge eies i all hovedsak av staten, så gevinsten havner samme sted. Forskjellen er at Equinors regning betales i utlandet, mens Statkrafts betales hjemme.
Lenke til innlegget mitt i Nettavisen i kommentarfeltet.
Tor Mikkel Wara er herlig i dagens podkast. "Klimapolitikken er en bortskjemt unge." Her svinger han pisken helt nådeløst og uhemmet, og man kan høre skrikene fra både Andreas Bjelland Eriksen og Frøya Skjold Sjursæther. Frp er på offensiven i energi- og klimapolitikken: https://t.co/L0OMzSQvAa
Britene sier et klart nei til deltakelse i EUs økonomiske og monetære union. Og nei til Schengen. Altså et klart nei til EU slik unionen er i dag.
Men hvis EU kunne gitt dem unntak for alt dette er de mer positive (de ville da hatt en tilknytning lik den vi har via EØS)...
For en suksess den økonomiske politikken er!
Bygg og anlegg kollapser, nå ned 3 prosent fra mai i fjor. Produksjonsnivå som i juli 2017.
Og det før:
Rentene heves nok en gang.
Skattekommisjonen slår ned på bolig og hytte investeringer.
15. januar 2022 brøt undervannsvulkanen Hunga Tonga ut i Sør-Stillehavet. Den skjøt omtrent 160 millioner metriske tonn vanndamp opp i stratosfæren, og økte nivåene med historiske 10 %. Som følge økte temperaturer på hele kloden i 2023 og 2024.
Å ro er et passende symbol på Norge. En gruppe likemenn i samme båt som kjemper mot naturkreftene. Alle bidrar, og former en taktfast kollektiv styrke - på vei mot felles mål... 📝
Problemet er at hele EU står full av fornybar effekt som kan brukes som klesstativ akkurat nå.
Det står nesten like mye fornybar effekt stille nå som hele EU sitt forbruk som typisk ligger i juni på 300-320 000MW
Kampanjevinklinger i pressen har en svært alvorlig sikkerhetspolitisk konsekvens:
Slik «journalistikk» svekker tilliten til pressen, i en tid hvor tillit er en verdi #verdtåforsvare.
Norge profiterer på at det er rimelig å vedlikeholde hjemmeberedskapen. Å sikre egen families evne til mobilitet og ha kapasitet til å hjelpe andre, øker overlevelse ved krig.
Kreml og konkurstruede Bellona er uenig. https://t.co/fEpDcImMhI