Jeg er så jævla lei.
Ikke litt lei, men skikkelig drittlei den moderne feminismen som aldri, aldri, ALDRI gir seg.
Før handlet det om noe ekte. Stemmerett. Jobb. Utdanning. At kvinner skulle ha samme muligheter. Greit, jeg skjønner det. Men nå er det bare mas. Evig, surt, selvrettferdig mas om at menn er problemet. At alt er patriarkatet. At kvinner alltid er ofre, uansett hva som skjer.
Lønnsgapet.. Jesus. Valg. Timer. Barn. Prioriteringer. Men nei da, det MÅ være systemisk undertrykking. Alltid. Gutter som dropper ut av skolen, som sitter der og sliter, som tar livet av seg oftere? Helt tyst. Interessant er det ihvertfall ikke. Da er det plutselig deres egen feil. Da skal ingen rope.
Og biologi er bare å glemme. Menn og kvinner er visst like. Identiske. Bortsett fra når de trenger kvotering, da er forskjellene plutselig kjempeviktige. Transmenn inn i kvinneidrett. Inn i kvinnefengsler.
«Inkluderende», sier de. Inkluderende for hvem da? For kvinnene som taper? For jentene som må late som de ikke ser det?
Ikke si noe. Ikke du. Da er du hater. Da er du problemet. Da har du «feil tone».
Og det som virkelig koker i meg.. de tør ikke si et jævla ord om æresvold. Om omskjæring. Om jenter som faktisk blir helt ødelagt i visse miljøer. Det passer ikke inn, det ødelegger fortellingen. Mye lettere å peke på vestlige menn og kalle dem giftige. Trygt. Billig. Feigt.
Det er ikke en kamp for likestilling lenger, kun klaging. Språkpoliti. Et evig hat mot alt som bare er.. mannlig. Som om det å være mann i seg selv er en feil som skal rettes.
Og de som har gjort dette til den eneste tillatte sannheten, sitter trygt bak skjermen sin. Bak mikrofoner, bak personalreglement og fine ord. De merker ikke guttene som gir opp, og de merker aldri jentene som blir overkjørt. De merker bare applausen. Jo mer virkeligheten slår sprekker, jo hardere insisterer de på at det er du som er syk i hodet for å legge merke til det.
Jeg orker det ikke mer. Det går ikke an å late som at dette er fornuftig. For det er det ikke.
I think we must break it down deeper than this.
The feeling of “wanting” only leads to more “wanting”
I prefer the feeling of “having!”
The feeling of abundance.
I HAVE!
Have and you alway will!
Good luck and God bless everybody.
#TheSecret
Social media is like looking in the fridge over & over. You know there's nothing good but you check it so many times that eventually you start consuming things you don't even like.
The idea behind Empath is that in order to have compassion, you need to understand how others feel. So the music goes in every direction necessary. From super quiet to very brutal, as well as a lot of musical energies. It’s bizarre, overwhelming, and also really pretty.
music is incredible. the act of throwing reality out the window and getting fucking lost. the world is fucked, but for those 3-4 minutes everything is okay.