Karen Anne Kjendlie

Prøver å følge med

[Karen Anne Kjendlie @kakjendlie]

@waitmaya 31

[Imtiaz Mahmood @ImtiazMadmood]

It was Christmas Eve, 1969.
Deep beneath the North Sea, off the coast of Norway, drillers from an American oil company hit something extraordinary. The Ekofisk field — one of the largest offshore oil deposits ever discovered — had just been found. A small, quiet Scandinavian nation of fishermen and farmers was about to become unimaginably wealthy.

What happened next is either the greatest financial decision in history, or the most boring story ever told. Depending on how you look at it.
Because Norway did almost nothing.

At least, that's how it looked on the surface.
They didn't throw parties. They didn't build palaces. They didn't hand out checks. While oil money began pouring in, Norwegian politicians did something almost no government in history has been able to do: they resisted.

They watched what happened to Nigeria. To Venezuela. To Libya. Countries that struck oil and celebrated — and then, slowly, collapsed. Corruption. Inflation. Inequality. The "resource curse," economists called it. Easy money that destroys the very fabric of a nation.

Norway decided to build a wall between the oil money and themselves.

In 1990, the Norwegian Parliament passed a law creating the Government Petroleum Fund — what the world now calls the Oil Fund. The rules were almost painfully simple: every krone of oil profit goes into the fund. It gets invested globally. The government can only spend a small percentage of the returns each year. The rest stays. Forever.

The first deposit came in 1996. A modest amount. Almost symbolic.

Then they did something even harder than creating the rule. They kept it.

Year after year, election after election, crisis after crisis — politicians who promised to raid the fund lost. Politicians who protected it won. For three decades, across governments of every political stripe, one principle held: this money belongs to Norwegians who haven't been born yet.

The fund bought small stakes in thousands of companies around the world. Apple. Microsoft. Amazon. Real estate in Manhattan, London, Paris, Tokyo. It didn't gamble. It didn't chase hot trends. It simply bought a piece of the global economy — and waited.

The waiting paid off in ways no one predicted.
Today, Norway's Oil Fund holds nearly $2 trillion in assets. For a country of just 5.6 million people, that's roughly $340,000 for every single citizen — man, woman, and child. No checks are written. The money belongs to future generations as much as the present one.

Here's the part that stops people cold: more than half of that wealth didn't come from oil at all. It came from investment returns. The fund now earns more from its global portfolio than Norway makes pumping oil out of the ground.

They turned a finite resource into infinite returns.
And here is what Norway quietly did while the world wasn't watching: they now own approximately 1.5% of every publicly traded company on Earth. Every time a major global business makes a profit — a tiny fraction finds its way back to Norway's children.

The oil will run out someday. Geologists estimate 30 to 50 years, maybe more. It doesn't matter. By then, the fund will be so large that its investment returns alone will fund Norwegian healthcare, education, and pensions — perhaps forever.

Norway didn't discover more oil than anyone else. It wasn't smarter geology or better technology.
It was one thing: the courage to say no.

No to easy money. No to short-term thinking. No to the politicians who swore they'd only spend it "just this once." No to a generation that could have lived richer — at the expense of every generation that followed.
Most countries can't do it. Most people can't do it. We're wired for now, not for later.

Norway looked at human nature — greedy, impatient, shortsighted — and built a system specifically designed to defeat it.
In 1969, they found oil.
In 1990, they built the fund.
In 1996, they made the first deposit.
Today, they own a piece of the world.

And the Norwegians who made that decision in 1990? Most of them are gone now. They never saw the trillion-dollar result. They built it for strangers — for grandchildren who wouldn't be born for decades.

That's not economics. That's wisdom.

[Karen Anne Kjendlie @kakjendlie]

@goddek Who set the lines? Could it be an American?

[Karen Anne Kjendlie @kakjendlie]

@musk_news13 5

[Henry Mintzberg @Mintzberg141]

The recent election was not about the economy, stupid. It was about the distribution of wealth in the economy, manifested in the price of eggs, the cost of mortgages, the plight of maintaining health insurance.
https://t.co/cwY7bepI6e

[Johan H. Andresen @FerdOwner]

If you only ask for bread and circus, and disregard the lies, you will reap the consequences.

[Carl Bildt @carlbildt]

Chersonese was a thousand years old Greek city when the Viking ruler of Kyiv Valdemar accepted Christianity here in order to marry a daughter of the Byzantine emperor. Muscovy came centuries later. https://t.co/c3d7tRvqCU

[Kasper Saugmann @kaspers]

Norges førende AI-forsker Inga Strümke har med bogen "Maskiner der tænker" skrevet en god indføring i kunstig intelligens.

Jeg har læst den og noteret nogle hovedpointer.

1) Man skal interessere sig for kunstig intelligens, fordi den allerede er på vej ind i vores hverdag.

“Grundlæggende viden om kunstig intelligens vil hurtigt blive afgørende for at forstå meget af det, der sker i vores liv, og for at kunne deltage aktivt i den offentlige debat om, hvordan vi ønsker, at denne teknologi skal påvirke vores samfund.”

2) AI er en del af den fjerde industrielle revolution, og vi kan måske få en idé om dens konsekvenser for jobmarkedet ved at kigge på udviklingen under de tre forrige.

“Lige så længe, vi har haft industrielle revolutioner, har vi set, at nye jobs opstår, i takt med at andre jobs forsvinder.”

3) Når det er sagt, så kan en industriel revolution være noget skidt for nogen på kort sigt, men god på den længere bane. Det var tilfældet med den første af slagsen drevet af bl.a. dampmaskiner og mekaniserede væve omkring det forrige århundredeskifte.

Hun refererer til historikeren Carl Benedikt Frey, der i bogen The Technology Trap (2019) argumenterer for, at den fjerde revolution vil minde om den første: vækst og velstand, men ikke på kort sigt.

4) AI-kunst som trussel mod kunstnere eller ej.

Hvis vi tænker, en kunstners værdi hænger sammen med dens værker, bliver AI en trussel, når den skaber kunst på samme niveau. Hvis vi tænker, kunstnere har værdi i sig selv, fordi de er menneskelige, udgør AI ikke en trussel.

5) Der er forskel på, hvad folk opfatter som etisk rundt omkring i verden. Teknologi udviklet forskellige steder på kloden vil derfor sandsynligvis også være baseret på varierende etiske afvejninger.

6) Regulering — en hæmsko eller det modsatte? Strümke bruger som eksempel, at inden for trafik er de fleste nok meget glade for regulering, f.eks. fartgrænser og vejskilte. “Jo tydeligere reguleringen er, jo bedre glider trafikken.”

7) Hun drager også en parallel til strøm og fordelen i at have visse standarder, så man fx trygt kan sætte noget i en stikkontakt, selv hvis man er et sted, man ikke har været før.

“Jo mere kraftfuld en teknologi er, desto sværere er det at finde en sikker måde at anvende den på, og desto vigtigere er det, at vi har standarder, som alle holder sig til, når de bruger og distribuerer den.”

8) Der er plads til forbedring, når det kommer til kvalitetsikring og test af AI-modeller. Inden for f.eks. medicin, statistik og eksperimentel fysik har man standarder, som modeller og metoder skal leve op til, før de kan tages i brug. Det samme tror og håber hun vil ske inden for AI snart.

9) Fem forskellige principper for kunstig intelligens går igen på tværs af diverse sæt retningslinjer:

- godgørenhed (efterlade verden et lidt bedre sted end man fandt den)
- ikkeondsindethed (ikke efterlade verden et værre sted end man fandt den)
- autonomi (respektere menneskets evne til at danne ønsker)
- retfærdighed (solidaritet, fordeling af goder og ikkediskrimination)
- gennemskuelighed (indsigt i systemet og adgang til en forklaring, der gør os i stand til at påvirke situationen)

Hun tror, vi inden for ti år vil finde en måde at kræve, at AI-systemer opfylder disse etiske principper, måske gennem strengere regulering fra fx EU.

Find den i en boghandel eller på biblioteket 📚

[Carl Bildt @CBildt]

Briljant. Tyvärr.

[Danby Choi @danbychoi]

Jeg er mangeårig lytter av Jungeltelegrafen og har aldri tenkt på navnet som noe støtende. Dette er nok et eksempel på at store norske institusjoner gir etter for folks hysteriske overfølsomhet, også kjent som woke.

Noen vil kanskje mene at det er uviktig, men det er det bare ikke. Verken språket, journalistikken, kunsten eller menneskene kan blomstre i en offentlighet der man må passe på at ingen blir støtt av noe. Ytringsrommet blir trangere.

Jungeltelegrafen bytter navn til Musikkreisen, og som isolert eksempel er det kanskje ikke så viktig (for alle andre enn oss som har hørt mye på programmet). Men som eksempel på en tendens, er den påfallende.

Musikkreisen er dessuten bare en dårligere språklig variant av Jungeltelegrafen. Begge deler handler om å tilegne seg og spre kunnskap om musikk som kanskje ikke er tilgjengelig for alle. Men det er et svakere navn, både språklig og assosiativt.

«Jungeltelegrafen» er et etablert uttrykk for ord som sprer seg. Word on the streets. Når man snakker om informasjon man har fått «fra gaten», eller jungelen, om du vil, har man fått det fra «jungeltelegrafen». Noen drar sikkert koblingen til primitivitet, fordi de spiller ikke-vestlig musikk, men det er rene projeksjoner fra de overfølsomme wokeistene. Musikken i Jungeltelegrafen er alt annet enn primitiv, i betydningen «dum», tvert imot er den meget sofistikert, iallfall i forhold til den idiotiske popumusikken som spilles overalt ellers.

Jungel har dessuten konnotasjoner til noe stort og ukjent, noe man må utforske. Det er DET Jungeltelegrafen-navnet spiller på for meg, i tillegg til at «de som vet, de vet». De som hører på Jungeltelegrafen, vet: Det er et utmerket navn på et program som presenterer annen musikk enn den alle andre kanaler gjør.

Tåpelig og ryggradsløs navneendring fra NRK.

https://t.co/5TYcTiGTv3

[Karen Anne Kjendlie @kakjendlie]

https://t.co/caDTk0y8XM

[Karen Anne Kjendlie @kakjendlie]

@Slaathaug ❤️

[Karen Anne Kjendlie @kakjendlie]

Bør politikere ha en utløpsdato? | BI https://t.co/alL2ALvG5U

[Svein Tveitdal @tveitdal]

The scale of plastic pollution is growing, relentlessly. The world is producing twice as much plastic waste as two decades ago, reaching 353 million tonnes in 2019, according to OECD figures. https://t.co/yjhtmmYr6p

[Torbjørn Røe Isaksen @konservativ]

Dagsavisen raser mot rike privatpersoner som gir penger til gode formål...for da får ikke staten bestemme over pengene.

@Dagsavisen @E24
https://t.co/PIFiDyxnLZ

[Karen Anne Kjendlie @kakjendlie]

Husker du når du registrerte deg på Twitter? Det gjør jeg! #MyTwitterAnniversary

[Karen Anne Kjendlie @kakjendlie]

Ja til gamle, nye, Strete i landets eldste by. #tønsberg https://t.co/22xni5jr33

[Mikhail Khodorkovsky @khodorkovsky_en]

Mariupol a year ago...

[Karen Anne Kjendlie @kakjendlie]

Ideologi trumfer, dessverre. https://t.co/QaT6EN86Co