kaffe og tyggis..... representerer på mange måter "PK"-utgaven av kaffe og sigg, mindre kreft men samtidig litt "farlig". sexy kombo. PÅ PAPIRET. realiteten er en ganske annen.... tyggis med fresh mintsmak blir fullstendig ubrukelig etter kun et par sipp av det sorte gull.....
å snakke med seg selv. rare greier. i øyeblikket kjennes det naturlig, normalt... fuck it, det kjennes BRA, okei?. men så begynner tankene å vandre....... er det egentlig normalt? ville man følt seg så kjepphøy om man f eks ble "tatt på fersken" i å snakke med seg selv? hmm