Lurer på om jeg har noen aktive følgere egentlig. Hvis det er tilfellet er det hyggelig, men hvis ikke kan jeg begynne å putre ut alt mulig av informasjon. Unnskyld meg min hjerne.
ingen svarer. Jeg er alene på barneskolen. Bare jeg og den ubeskrivelige men likevel gjenkjennbare lukta av mur og linoleumsgulv. Der er meg, i leiligheten min i regntunge Oslo, 6 år senere. Og ingenting gjelder.
Twitter er en reise. Føles litt som å stå på scenen i gymsalen på barneskolen og mimre om en tid hvor alt var så annerledes. Men det var jo ikke det. Hodet mitt er jo helt likt! ha..hallo? *mikrofonen piper*