Stemme ja til EU fordi strøm og mat er dyrt, er som å gi fra seg husnøkkelen fordi noen har rota til på kjøkkenet.. så kommer naboen inn, setter opp husleia, bestemmer hva du får lage, og sier at rotet skyldes at du eide huset selv.
Og så står du der og takker, for «stabilitet».
Lar du naboen bestemme hva du gjør i ditt eget hus?
The national team is parading through Oslo in an open-top bus from the Royal Palace to City Hall, as people line the streets to celebrate Norway’s historic World Cup achievement.
Hva vi vet, hva vi ikke vet og hvorfor forskjellen betyr noe i Mette-Marit-saken
Min påstand er at vi i iveren etter å dømme hopper over det mest grunnleggende: evnen til å skille mellom hva vi vet, hva vi ikke vet, hva vi antar, og hva vi håper.
Når nesten hele det offentlige ordskiftet allerede har felt sin dom, er det begrenset verdi i bare å gjenta den. Det har større verdi å prøve den. Har vi egentlig dømt på grunnlag av det som er bevist, eller har vi gitt tvilen motsatt vei av det vi ellers mener rettsstaten skal gjøre?
Hele debatten har i stor grad kretset rundt én setning: «Googlet deg etter forrige e-post. Enig, det så ikke bra ut :).» Denne setningen er blitt behandlet som et fellende bevis, som selve beviset på at Mette-Marit visste hva Epstein var, og likevel fortsatte kontakten.
Men les setningen på nytt. «Enig» betyr at hun svarer på noe Epstein allerede har sagt. «Etter forrige e-post» viser til en e-post vi ikke har sett. Meldingen er altså et fragment fra en pågående samtale. Hva skrev Epstein i e-posten før? Hva var konteksten? Og kanskje viktigst: Hva skjedde etterpå?
I NRK-intervjuet 20. mars sier kronprinsessen at hun ikke husker hva hun googlet eller fant, og at hun skulle ønske hun hadde resten av korrespondansen. Det er frustrerende, men det er også ærlig nok til å fortjene refleksjon.
Hvis hun faktisk hadde funnet det vi i dag vet om Epstein, og likevel skrevet et smilefjes, ville det vitnet om en bemerkelsesverdig kynisme. Det harmonerer dårlig med at hun kort tid senere tok opp bekymringene sine med Epstein selv.
Det finnes imidlertid en annen lesning som også er fullt forenlig med meldingen: at Epstein, som hadde et innøvd repertoar for å bortforklare dommen sin, allerede hadde forberedt henne på hva hun kom til å finne. Da kan smileyen like gjerne uttrykke lettelse over at det fantes en forklaring, ikke en kynisk avfeiing av overgrep.
Er dette bevist? Nei. Men det er heller ikke den motsatte tolkningen. Poenget er ikke at den ene lesningen nødvendigvis er riktig. Poenget er at én setning, revet ut av en samtale vi mangler resten av, ikke er tilstrekkelig grunnlag for den skråsikkerheten vi har sett.
Vi mangler det meste
Epstein-dokumentene inneholder nær 400 meldinger mellom Mette-Marit og Epstein. Det høres mye ut. Men materialet er fullt av hull. Det er et gap på nesten et helt år, fra oktober 2011 til september 2012, uten direkte korrespondanse, til tross for tegn på at de hadde kontakt også i denne perioden. Enkelte svar er lagret med tidligere tidspunkt enn meldingene de tilsynelatende svarer på. Samtaler begynner midt i en tråd. Konteksten mangler gjennomgående.
Det er som å lese annenhver side i en bok og tro at man har forstått handlingen. Vi har Mette-Marits reaksjoner, men ikke alltid det hun reagerte på. Vi har svarene hennes, men ikke alltid spørsmålene som utløste dem. Mette-Marit har selv pekt på dette. Hun sier at hun har brukt mye tid på å forsøke å finne konteksten, uten å lykkes. Det er et poeng som fortjener langt mer oppmerksomhet enn det har fått: Vi dømmer et menneske på grunnlag av fragmenter, der noen andre har bestemt hva vi får se.
Spørsmålet ingen stiller
Alt dette utspiller seg i en helt bestemt geopolitisk kontekst som nesten ingen snakker om. Kort tid før Epstein-dokumentene om norske forbindelser dukker opp, er Donald Trump rasende på Norge. Fredsprisen gikk ikke til ham. Han truer Danmark over Grønland. Forholdet til Norden er på et bunnpunkt.
Så frigir det amerikanske justisdepartementet ufullstendige logger som insinuerer, men ikke beviser. Hullene som skaper insinuasjonene forklares ikke. De bare er der. Og likevel har jeg ennå ikke hørt noen stille det åpenbare spørsmålet: Kan det ligge motiver bak nettopp dette frislippet, til nettopp denne tiden, rettet mot nettopp dette landet?
Vi vet at Trump er hevngjerrig. Vi vet at han bruker statsapparatet til å straffe dem han opplever som illojale. Er det virkelig utenkelig at utvalget og tidspunktet for disse dokumentene er noe annet enn tilfeldig?
Jeg påstår ikke at det er tilfellet. Men jeg konstaterer at ingen synes å finne det verdt å undersøke. Og det er i seg selv bemerkelsesverdig.
Hva dommen faktisk sa og hva Epstein sa om den
Her er det et poeng som har fått altfor lite oppmerksomhet, og som er avgjørende for hvordan man vurderer Mette-Marits handlinger.
Jeffrey Epstein ble i 2008 dømt for å ha skaffet en person under 18 år til prostitusjon, og for oppfordring til prostitusjon. Det er alvorlige tiltalepunkter. Men dommen i seg selv sier ikke at Epstein bevisst oppsøkte mindreårige. Den sier ikke at han visste at ofrene var under 18. Og det var nettopp dette gapet Epstein utnyttet.
Overfor venner, forretningsforbindelser og bekjente hadde Epstein en innøvd forklaring: han hadde vært involvert i prostitusjon, noe som er legalt i store deler av verden, og ble lurt av jenter som løy om alderen sin. At noen av de involverte faktisk ble oppfordret til å lyve om alderen, ga historien troverdighet. At politiet identifiserte over 35 mindreårige ofre, at Epstein eksplisitt ba om yngre jenter, at han avviste en 23-åring fordi hun var «for gammel», det visste ikke kretsen hans. Det kom frem langt senere.
Hvis man kjøpte Epsteins versjon, og det gjorde svært mange intelligente, innflytelsesrike mennesker, så hadde man med å gjøre en mann som hadde lagt forholdene til rette for at mindreårige havnet i en prostitusjonssituasjon, uten å vite det selv. Det er moralsk tvilsomt. Men det er en helt annen kategori enn systematisk misbruk av barn. Det er forskjellen mellom en mann med dårlig dømmekraft og et monster.
Bill Gates møtte Epstein gjentatte ganger etter dommen. Prominente akademikere, forretningsfolk og politikere opprettholdt kontakten. Mette-Marit var ikke en anomali, hun var del av et bredt mønster av mennesker som lot seg overbevise av en eksepsjonelt dyktig manipulator. At vi i dag vet at bortforklaringen var en løgn, betyr ikke at den var gjennomskuelig den gangen.
Når vi vurderer «det så ikke bra ut» i lys av dette, endrer bildet seg. Innenfor rammen av det hun sannsynligvis visste og ble fortalt, var reaksjonen hennes langt mindre oppsiktsvekkende enn det offentlige ordskiftet har fremstilt den.
Hva om vi tar feil?
For her er det ubehagelige tankeeksperimentet: Hva om det om noen år viser seg at loggene ble frigitt ufullstendig, nettopp for å ramme Norge? Hva om helheten, den korrespondansen vi ikke har sett, i stor grad bekrefter Mette-Marits versjon?
Da vil vi stå igjen med et monarki som ble felt, ikke av sannheten, men av fragmenter servert av en fremmed makts justisdepartement i en periode preget av politisk fiendtlighet mot landet vårt. Og vi vil ha gjort jobben selv.
Når man ærlig innrømmer at man ikke helt forstår hvorfor det amerikanske justisdepartementet frigir akkurat disse dokumentene og ikke andre, hvorfor de er så ufullstendige, og hva de faktisk forteller oss kontra hva vi mistenker at de sier, da bør man også være ærlig om konsekvensen av den innrømmelsen: Vi vet ikke nok til å være skråsikre.
Usikkerheten er poenget
De som hevder det ikke finnes tvil her, lyver. Man kan lyve og likevel ende opp med å få rett. Men man skal ikke avgjøre slike saker på ren flaks. Man skal avgjøre dem på grunnlag av det man vet. Og det vi vet, er langt mindre enn det vi later som.
Sannheten er at usikkerheten regjerer. Ikke som en svakhet i argumentet, men som selve argumentet. Det er nettopp fordi vi ikke vet nok, at våre konklusjoner har en slik enorm konsekvens.
Jeg har en bønn til alle som skal besøke vakre Thailand;
IKKE oppsøk disse dyreparkene som tilbyr besøkende å klappe og klemme dyrene.
Thailand burde ikke ha lov til å drive dyreparker i det hele tatt.
Menneskelig kontakt med foreks tigre, utsetter dem for stor fare, ved å overføre bla a parvovirus el distempere.
Og du trenger ikke være syk for å bringe smitten med til dyrene.
Grunnen til at du kan kjæle med en tiger, er at de er dopet.
De blir mishandlet.
https://t.co/Z7mGwrYKAT