Jeg er rørt over hva jeg selv har fått til: Økt formuesskatt, økt utbytteskatt, økt arbeidsgiveravgift, grunnrente, lakseskatt, exit skatt, hotellskatt, lavere kronekurs, prisvekst, høyere rente, lengre sykehuskøer, kapitalflukt, økte strømpriser, flere konkurser, færre nyetableringer….
Det eneste vi kan være sikre på er at skatter og avgifter vil øke i fremtiden. Statens utgifter har reelt økt med 400 milliarder siden 2019, og det er vanskelig å se for seg at staten vil kutte kostnader.
Litt historisk kontekst:
Arbeidsgiveravgiften kom med folketrygden i 1967. Da 7 prosent. I dag 14,1 prosent - en skatt for å ansette folk i jobb. I 2023 kom en ekstra 5 prosent på høye lønninger. «Midlertidig». Den kommer sikkert tilbake.
Momsen kom allerede i 1970, men mange flere tjenester ble trukket inn i 2001og i 2005 gikk den fra 20-25%.
Så kom bompengene. De som brukte bil, skulle finansiere veiene. Bergen fikk bomring i 1986, Oslo i 1990, Trondheim i 1991. I Oslo startet taksten på 10 kroner. Siden har det blitt flere stasjoner, høyere takster og rushtidstillegg. Inntektene gikk fra om lag 2 milliarder i 2000 til 16,8 milliarder i 2025. Det er en avgift på å komme seg på jobb.
Eiendomskatten på både hus og hytter ble det full fart på etter regelendringer i 2007. Den har vært økende i de fleste kommuner - og vil fortsatt øke.
Formueskatt på hus og hytter. Boligens markedsverdi legges nå til grunn for formueskatt. Det samme kan skje med hytter om ikke så lenge. Folk blir tvunget til å selge barndomhjemmet og hytter for å dekke statens selvpålagte økende utgifter.
Strømmen er et kapittel for seg selv. Staten hover inn på dyrere strøm – og det er ingen strømstøtte til næringslivet.
Så fikk næringslivet flere kalddusjer fra 2021:
- Høyere formuesskatt og kutt i verdsettings-rabatt på aksjer og driftsmidler
- Utbytteskatt fra 31,7 til 37,8 prosent
- Samlet skatt på overskudd tatt ut som utbytte: 46,7 til 51,5 prosent
– Lakseskatt med tilbakevirkende kraft
- Grunnrenteskatt
- Exit-skatt
– Kommunal overnattingsavgift fra 2027
Samlet et system som straffer eierskap, ansettelser, mobilitet og det å bygge verdier i Norge. Formuesskatt betales også i år uten overskudd. Mange tar utbytte for å betale den – og betaler utbytteskatt på 37,8% i tillegg.
Statens utgifter økte med nær 400 milliarder kroner reelt fra 2019 til 2025. Oljepengene har gått til mer forbruk – ikke mindre skatt som var noe av intensjonen. Man kan jo undres om elektrifisering av norsk sokkel, bygging av batterifabrikker, det nye regjeringskvartalet, bistand til tenketanker osv. er vel anvendte penger.
Det er liten tvil om at bedrifter og private får svi i fremtiden – ikke fordi Norge er fattig, men fordi politikere må love mer for å vinne et valg - og når de rikeste jages ut av landet blir regningen større for de som blir igjen
Det er grunn til at jeg sluttet å abonnere på Dagens Næringsliv. Merkelig å hete dagens næringsliv når man er så kritisk til næringslivet.
Det er lett å forstå hvorfor Dagens Næringsliv mister lesere https://t.co/8ic0ZsC7fQ
En fantastisk kveld i går - Prima Vera - the musical på City Scene i Fredrikstad👍. Fikk gjenoppleve «the best of Prima Vera» uten filter- på en elegant måte👌. Humor-Legendene Tom Mathisen og Herodes Falsk var på plass og fikk en velfortjent hyllest fra en fullsatt sal etter showet🙏
Kan tyde på at mange negative selgere allerede har solgt seg ut. Da får man en liten justering mot et annet equilibrium. Spørsmålet er hvilken vei den tar fremover. Dersom man slutter med å endre skatter og avgifter mot næringslivet og får til et godt skatteforlik kan det være et kjøpssignal.
Eller, trist for landet? Om man ønsker høyere renter, høyere skatter og avgifter, dårligere rammebetingelser for næringslivet, svakere krone, kapitaltørke, mer innvandring, mer byråkrati, mer woke - så er venstresiden noe å satse på.
M-ledet høyre: skytingene ned ~60 %, laveste nivå siden 2017. Inflasjonen knust, skattelettelser, veksten på vei tilbake.
Hvordan stemmer man S når det var under dem Sverige ble Europas skytebane og rentene gikk kraftig opp. Liker man økt vold, økt skatt og økte renter?
@Hallapdeg185480 22% av norske arbeidere i arbeidsfør alder jobber ikke. Det er flere utenfor jobb i Norge enn i Sverige når man tar med arbeidsavklaringspenger og uføre.
Hvor mye overtidsbetaling skal jeg føre for deltagelse på selskapets julebord?
Ja, du hørte riktig. Forventningene til hva selskapet kan gjøre for meg er store. Det er ikke alltid tanken om hva jeg kan gjøre for selskapet er like stor.
Tillitsbasert ledelse og jobbautonomi er viktig. Vi skal ha fleksibilitet, mulighet til å jobbe hjemmefra av og til (om det er mulig), og rom til å styre egen dag. Men med tillit og selvbestemmelse følger også ansvar. Arbeidsgiver har faktisk kjøpt din tid og innsats. Arbeidssted og kjernetid er som regel definert. Friheten skal ikke gli ut.
Jeg ser det oftere: folk kommer nærmere 09 og går 15. For noen er det helt rimelig (levering og henting i barnehage), og man logger seg på etter at barna har lagt seg. For andre er det blitt en slags norm (og man kompenserer lite ved å jobbe hjemmefra). Inneklemte dager behandles som opptjente fridager man tar for gitt, uten å avklare med leder. Det finnes også eksempler på at tolv egenmeldingsdager brukes som ekstra ferie - dessverre.
Mange medarbeidere har sterke holdninger. De tar ansvar for egen læring, synes det er verdifullt å prestere, og går den ekstra milen når det trengs. De ser seg selv som ansvarlige for sin egen fremgang i livet, og legger ikke skylden for mindre gode prestasjoner utenfor egen kontroll. De lærer av feil og svake prestasjoner - slik at de lykkes bedre neste gang.
Så finnes den andre gruppen. De jobber kanskje først og fremst fordi de trenger en jobb. Indre driv og prestasjonsmotivasjon er lav. Når noe ekstra må gjøres, er svaret sjelden «jeg tar det».
Det er ikke sant at det bare finnes dårlige ledere, aldri dårlige medarbeidere. Prestasjoner er normalfordelt på alle nivåer. Ledere har et stort ansvar for å få frem det beste, skape retning og bygge psykologisk trygghet. Men trygghet er ikke det samme som at man aldri skal utfordres, måles og få tydelig tilbakemelding. Empati og krav utelukker ikke hverandre. Man kan være sympatisk og samtidig krystallklar på hva som forventes med hensyn til prestasjoner.
Vi duller for mye med ansatte hvis autonomi tolkes som «jeg jobber når jeg vil, hvor jeg vil, og blir jeg målt så stoler du ikke på meg». Da forsvinner både leveranse og læring etter hvert.
God ledelse handler om å kombinere tillit med tydelige forventninger (tight - loose - tingt). Vi lærte faktisk mest av de lærerne som var litt strenge -fordi de forventet noe av oss. Ledere og lærere som ikke bryr seg om gode prestasjoner har den effekt at de beste moderer innsatsen.