Evig gründer som har vært med å starte Enovate AS (@enovateas), Rayvn AS (@rayvnglobal), mm. Konservativ med politiske preferanser i grenselandet mellom KrF/FrP
Gründerskap og det å starte noe nytt er viktig for at samfunnet skal bevares mens det går fremover. Mange snakker om gründere, men for få har erfaring med å faktisk være det. I denne podcasten vil jeg gjøre mitt for å endre på det: https://t.co/izkyHyoh2r.
I første episode mimrer Henrik von Schlanbusch og jeg tilbake til når vi startet @enovateas og Rayvn. Alle nedturer til tross, ingen av oss ville gjort noe annet enn å jobbe for fremtiden gjennom å skape nye bedrifter slik vi har gjort siden 2003. Og alltid ligger drømmen om storeslem og vaker der fremme i sivet.
Dette er en meget interessant podcast fra @OleAsbjoernNess med flere betraktninger som vil provosere de politisk korrekte. Jeg smilte fra øre til øre over å høre flere «kjetterske» tanker. Jeg håper og tror at Ingrid Olina Hovland får en lys fremtid i KrF
https://t.co/iDJonCraJH
Husker du gode gamle https://t.co/s0hKIsPkON? Selskapet ble etter en dom i tvunget til å bytte navn og ble kjent som Whereby. Selskapet fløy høyt i sky da koronaviruset førte til at verden stoppet opp, mens videokonferanse-selskapene tok av i vill fart.
Hør om dette og mere til i denne podcasten hvor @oyvindreed, forteller sin gründerhistorie.
Podcasten ligger ute i Apple podcast og i Spotify.
https://t.co/ulIAFXS0ow
Hør @HelgeThorheim fortelle om da ILPI-saken var oppe i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og om hvordan @jensstoltenberg forsvarte «månelandingen» sin i en høring for komiteen i siste utgave av Karmøystemmer:
https://t.co/YkaaCvTQ2p
Takk for å ha deltatt på nok en ærlig og god podcast @OleAsbjoernNess. Jeg har likt deg i lang tid, din tidvis uvørne stil på sosiale medier, til tross. Om du også klarer å bedre levde opp til målet om å vende det andre kinnet til som du snakker om, så må jo også venstresiden begynne å like deg til slutt. Lykke til med å finne et godt hjem for din nye tro i en god meninghet!
Argumentet hennes om «Når EU innfører nye reguleringer – som toll på jernlegeringer – rammer det direkte norske arbeidsplasser og lokalsamfunn. Men vi har ingen stemme når vedtakene fattes.» er jo noe spesielt. Vi sitter heller ikke ved bordet når Kina, USA, Canada eller andre måtte finne på gjøre det samme. Betyr det at vi skal melde oss inn der også kanskje, eller bør vi heller ta lua på hodet i stedet for å stå med den i hånda, og heller fortelle EU hvor skapet skal stå gjennom å f. eks. true med å øke energikostnadene deres om de fortsetter med å bryte prinsippene i EØS-avtalen?
Tenk hvor mange flere TWH vi kunne fått ut av 1500 fotballbaner dekket av kjernekraftverk enn hva vi får ut av 1500 fotballbaner med solkraft eller vindkraft? Det jeg ikke forstår er den lettheten forkjempere for «fornybar kraft» tar på det å bygge ned og rasere natur i bytte mot en ustabil og lavt ytende energikilde i forhold til de skadene som de påfører naturen vår, de ville dyrene, inntektene, mm.
Si hei til Bård Vegar Solhjell . Bård jobber for Fornybar Norge og synes det er dødskult med energikilder som bruker masse areal og som samtidig er ustabile. Hva kan gå galt?
Her er vise ord som også gjelder her hjemme i Norge. Samfunnet vårt trenger nok flere ungdommer som tar yrkesfag, enn hva vi trenger av nye jurister, økonomer, statsvitere, sosiologer, mm
Wise words
“My name’s Frank. I’m 64, a retired electrician.
Forty-two years I spent running wires through houses, fixing breakers, making sure people had light in their kitchens and heat in their winters. Never once did anyone ask me where I went to college. Mostly, they just wanted to know if I could get the power back on before their ice cream melted.
Last May, I was at my granddaughter Emily’s school career day. You know the drill — doctors, lawyers, a software guy in a slick suit talking about “scaling startups.” I was the only one there with a tool belt and work boots.
When it was my turn, I told the kids, “I don’t have a degree. I’ve never sat in a lecture hall. But I’ve wired schools, hospitals, and your principal’s house. And when the hospital generator failed during a snowstorm in ’98, I was the one in the basement with a flashlight, keeping the lights on for newborn babies upstairs.”
The kids leaned forward. They had questions — real ones. “How do you fix stuff in the dark?” “Do you make a lot of money?” “Do you ever get zapped?” (Yes, once, and it’ll curl your hair.)
When the bell rang, one boy hung back. Small kid, freckles, hoodie too big for him. He mumbled, “My uncle’s a plumber. People laugh at him ’cause he didn’t finish high school. But… he’s the only one in the family who can fix anything.”
I looked that boy in the eye and said, “Kid, your uncle’s a hero. When your toilet overflows at midnight, Harvard ain’t sending anyone. A plumber is.”
Here’s the thing nobody told me when I was young — the world doesn’t run without tradespeople. You can have all the engineers you want, but if nobody builds the house, wires the power, or lays the pipes, those blueprints just sit in a drawer.
We’ve made it sound like trades are what you do if you can’t go to college, instead of a path you choose because you like working with your hands, solving problems, and seeing your work stand solid for decades.
Four years after high school, some kids walk away with diplomas. Others walk away with zero debt, a union card, and a skill they can take anywhere in the world. And guess what? When your furnace dies in January, it’s not the diploma that saves you.
A few weeks ago, that same freckled kid’s mom stopped me at the grocery store. She said, “You probably don’t remember, but you told my son trades are important. He’s shadowing his uncle this summer. First time I’ve seen him excited about anything in years.”
That’s the part we forget — for some kids, knowing their path is respected changes everything. It’s not about “just” fixing wires or pipes. It’s about pride. Purpose. The kind that sticks with you long after the job’s done.
So next time you meet a teenager, don’t just ask, “Where are you going to college?” Ask, “What’s your plan?” And if they say, “I’m learning to weld,” or “I’m starting an apprenticeship,” smile big and say, “That’s fantastic. We’re going to need you.”
Because we will. More than ever. And when the lights go out, you’ll be glad they showed up.”
Wise words
“My name’s Frank. I’m 64, a retired electrician.
Forty-two years I spent running wires through houses, fixing breakers, making sure people had light in their kitchens and heat in their winters. Never once did anyone ask me where I went to college. Mostly, they just wanted to know if I could get the power back on before their ice cream melted.
Last May, I was at my granddaughter Emily’s school career day. You know the drill — doctors, lawyers, a software guy in a slick suit talking about “scaling startups.” I was the only one there with a tool belt and work boots.
When it was my turn, I told the kids, “I don’t have a degree. I’ve never sat in a lecture hall. But I’ve wired schools, hospitals, and your principal’s house. And when the hospital generator failed during a snowstorm in ’98, I was the one in the basement with a flashlight, keeping the lights on for newborn babies upstairs.”
The kids leaned forward. They had questions — real ones. “How do you fix stuff in the dark?” “Do you make a lot of money?” “Do you ever get zapped?” (Yes, once, and it’ll curl your hair.)
When the bell rang, one boy hung back. Small kid, freckles, hoodie too big for him. He mumbled, “My uncle’s a plumber. People laugh at him ’cause he didn’t finish high school. But… he’s the only one in the family who can fix anything.”
I looked that boy in the eye and said, “Kid, your uncle’s a hero. When your toilet overflows at midnight, Harvard ain’t sending anyone. A plumber is.”
Here’s the thing nobody told me when I was young — the world doesn’t run without tradespeople. You can have all the engineers you want, but if nobody builds the house, wires the power, or lays the pipes, those blueprints just sit in a drawer.
We’ve made it sound like trades are what you do if you can’t go to college, instead of a path you choose because you like working with your hands, solving problems, and seeing your work stand solid for decades.
Four years after high school, some kids walk away with diplomas. Others walk away with zero debt, a union card, and a skill they can take anywhere in the world. And guess what? When your furnace dies in January, it’s not the diploma that saves you.
A few weeks ago, that same freckled kid’s mom stopped me at the grocery store. She said, “You probably don’t remember, but you told my son trades are important. He’s shadowing his uncle this summer. First time I’ve seen him excited about anything in years.”
That’s the part we forget — for some kids, knowing their path is respected changes everything. It’s not about “just” fixing wires or pipes. It’s about pride. Purpose. The kind that sticks with you long after the job’s done.
So next time you meet a teenager, don’t just ask, “Where are you going to college?” Ask, “What’s your plan?” And if they say, “I’m learning to weld,” or “I’m starting an apprenticeship,” smile big and say, “That’s fantastic. We’re going to need you.”
Because we will. More than ever. And when the lights go out, you’ll be glad they showed up.”
Nasjonalt månedskort på kollektivtransport kan jeg alltids godta som en sier for @Partiet, men om de skulle få gehør for å starte utfasingen av oljeproduksjonen nå, og stenge de siste feltene i 2040, så blir jeg virkelig bekymret. Det verste er jo at klimaeffekten sannsynligvis ikke vil være merkbar. Kanskje blir den jo til og med negativ om MDG får viljen sin siden Norge ikke tillater unødvendig fakling, mm. og andre land med mer forurensende produksjon vil overta markedet vårt.
https://t.co/Yu7qidmLfr
@OleAsbjoernNess Så mye for folkestyret. Om folket stemmer frem en politikk, om partidemokratiet stemmer frem en politikk, er det likevel familien som skal får det siste ordet. Dette var skikkelig overraskende å lese. Kan vi ha politikere som godtar slike familiære ultimatum?
Nigerian man gives his testimony after the massacre of his village: "all the houses were set on fire and all our grain was burned. This morning we buried 29 people". Why is no one protesting for them?
Jeg er vokst opp i en koreansk menighet i Oslo, men som de aller fleste, la jeg troen til side i mine opprørske ungdomsår.
Men noe er i ferd med å skje. Plutselig vender stadig flere til kirken. Og mediene har like hyppig bedt meg kommentere hvorfor unge nå søker Gud.
Jeg synes det er lett å forklare.
Kristendommen kan by på det motsatte av motbydelig wokisme.
Etter mange år med posering, snillisme og kanselleringskultur er det egentlig ikke noe rart at mange søker noe dypere. Men også på den horisontale skalaen er kristendommen rake motsetningen av woke.
Jesus tilgir. Kristen filosofi er i det hele tatt tuftet på tilgivelse.
Dette vakre idealet finnes enkelt og greit ikke i paradigmet som har rådet de siste årene.
Der wokismen krever at du er perfekt, og hverken sier noe feil eller ter deg galt – gjerne med sosiale sanksjoner og kanselleringskultur som følger for å være utilstrekkelig – er du i kristne øyne født med arvesynd. Du skal helst bidra med noe godt, men det bor både godt og dårlig i oss alle. Alt i alt så er du ikke noe mer enn en feilbarlig og imperfekt synder.
Derfor skal du nødig straffe folk etter eget forgodtbefinnende. Den usyndige skal i så fall få kaste første sten, og så videre. Kristendom og kanselleringskultur går bare ikke overens.
Jeg tror mange heller vil finne ly i denne kristne sannheten, enn i wokismens hersketeknikk av et univers – der noen mobbere prøver å manipulere alle andre til å adlyde følelsene sine.
At vi som mennesker er feilbarlige, trenger man ikke være spesielt åndelig eller troende for å si seg enig i. Det er nok bedre vitenskapelig dokumentert enn at vi er «perfekte», uansett – noe wokismen, snillismen, den politiske korrektheten og de andre tingene i tiden, ikke minst i den digitale offentligheten, gjerne legger til grunn. Disse tingene gjør kirken til et sted for sannhet, og offentligheten til et sted for juks.
🇳🇬 VAN JONES BLASTS MEDIA FOR IGNORING NIGERIA CHRISTIAN GENOCIDE
Jones calls media silence on systematic Christian killings in Nigeria "a crime against African people, black people, and human rights."
Maher agrees it's planned genocide.
https://t.co/SkrWa9FuzQ
@Edge_z@MlleMalin Ja, det er jo den økningen vi sitter med nå. Norge hadde 0,5% ved utgangen av 2021, Sverige 0% mener jeg, Danmark -0,45% og 0% i Eu. Norge har derfor hatt en vesentlig økning mener jeg sammenlignet med dem