Lars Jøran Nordberg

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

Gratulerer med dagen! 🇳🇴🎉🔥🥂🎈

17. Mai er ikke bare barnetog, is, bunader og flagg 🇳🇴🎺🎈 17. Mai er dagen da Norge begynte reisen ut av kongelig formynderi, privilegier, laug, monopoler og politisk kontroll ⚔️🏛️⛓️ og inn i en frihetsperiode der eiendomsrett, næringsfrihet, rettsstat og verdiskapning nedenfra fikk norsk jord under føttene 🌲⚓🏔️💰

Dette er historien sosialdemokratiet aldri har fortjent æren for 📜 Norge ble ikke rikt fordi komiteer, departementer og statsråder tryllet frem velstand 🏢📂💸 men fordi fiskere, bønder, redere, håndverkere, kjøpmenn og arbeidere fikk større rom til å spare, investere, handle, eksportere, ansette, bygge og prøve seg frem 🚢🪓⚒️🌾🏗️📈

Langs kysten vokste skipsfarten frem som et levende frihetsmaskineri av tre, seil, tauverk og handelsvilje 🚢🌊⚓ og Hans Nielsen Hauge gikk gjennom landet som en økonomisk stormvind 🌪️📖🔥 og lærte vanlige mennesker at de kunne eie, bygge, investere og skape noe selv 🛠️🏭💡 lenge før staten ble gjort til mellommann mellom mennesket og nesten alle livets områder 🏛️🧾⛓️

Så kom den moderne politiske presteklassen med mapper, utredninger, skatter, konsesjoner, offentlige monopoler og nasjonale planer 📂🏢📑💸 og frihetslandet ble pakket inn i stadig tykkere lag av reguleringer 🕸️⛓️🧱 Folket som hadde bygget landet nedenfra ble langsomt gjort om til klienter, mottakere og administrerte borgere 🪪📋🚪

Oljen ble kronjuvelen i denne utviklingen 🛢️👑 behandlet som et hellig alter der kritikk møtes som blasfemi ⛪🔥 selv om nasjonaliseringen samlet enorm økonomisk makt i staten 🏛️💰 og gjorde politikere og statlige selskaper til voktere av en ressurs som kunne skapt langt bredere privat eierskap 📈🏗️⚙️💎

Derfor må 17. Mai reddes tilbake til sin egentlige betydning 🇳🇴🔥 Den handler om mennesket før systemet 👤⚖️ eiendomsrett før fordeling 🏡💰 skaperevne før administrasjon ⚒️📈 og maktbegrensning før festtaler 🛑🏛️🎤 Artikkelen ligger i kommentarfeltet 👇🔗

https://t.co/K5M5oETMsx

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

Arbeiderpartiet solgte rentekutt i valgkampen med den samme høytidelige sikkerheten som en mann i refleksvest som peker på en lekk båt og erklærer at alt går etter planen.

Budskapet var enkelt nok til å passe på en plakat, og akkurat der lå problemet, for renta er prisen på kreditt over tid, dannet gjennom sparing, investering, inflasjon, risiko og forventninger, og den lar seg ikke trylle ned gjennom rød bakgrunn, kampanjefonter og et alvorlig blikk fra en partileder som ser ut som han nettopp har signert et kommunalt innkjøpsreglement.

Når rentebanen nå peker oppover, skjer det fordi økonomien sender signaler om høyere inflasjon og strammere kredittforhold, og Norges Bank reagerer på disse signalene med den tørre institusjonelle gleden som bare sentralbankfolk kan ha når vanlige folk får dyrere boliglån.

Dette er østerriksk økonomi i praksis, forklart uten røkelse fra Finansdepartementet: Kunstig styrt kreditt skaper feil signaler, feil signaler skaper feil beslutninger, og regningen finner til slutt veien til boliglånskontoen din med presisjonen til et offentlig gebyr.

Arbeiderpartiets slagord blir dermed stående igjen som et lite museum over politisk selvtillit, der «trygg styring gir rentekutt» kan henge pent ved siden av andre historiske dokumenter fra avdelingen for optimistisk skadebegrensning.

Jeg går gjennom hvordan dette faktisk henger sammen, hvorfor renten aldri var en valgkampgave, og hvorfor politisk styrt kreditt alltid ender med at virkeligheten møter plakatene i døra.

Les artikkelen 👇🔗
https://t.co/OKBIuHLvtR

#økonomi #rente #politikk #arbeiderpartiet #norge #boliglån #inflasjon #østerrikskøkonomi @jkBaltzersen , @Kong5verre , @MrFokus

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

Et nytt sykehus til 12 milliarder kroner.

Skittentøy på gulvet.

Skittentøykurver til 149,90 kroner vurderes som for kostbart.

Dette er nesten for absurd til å karikere. Satiren har blitt innhentet av driftsbudsjettet.

SUS i Stavanger har et toppmoderne milliardbygg. Samtidig flyter våte håndklær, operasjonstøy og brukt arbeidstøy på gulvet i garderobene. Ansatte advarer om smitterisiko. Problemet er varslet flere ganger. Løsningen virker nesten komisk enkel: skaff kurver, lag rutiner, få tøyet vekk fra gulvet.

Så kommer foretaksøkonomien inn døren med kalkulator, slips og alvorlig mine.

Sykehuset har rundt 12 milliarder kroner i lån på det nye bygget. I 2026 skal rundt 700 millioner kroner gå til renter og avdrag. Per mars ligger SUS omtrent 140 millioner kroner bak budsjett. Da begynner selv helt grunnleggende ting å bli saker, møter, avslag og vurderinger.

Det er her hele modellen avslører seg med et brak.

Når et milliardbygg åpner, og ansatte må snakke om basar eller kronerulling for skittentøykurver, da har styringssystemet forlatt sunn fornuft og gått inn i parodien.

Norsk sykehusøkonomi i én setning:

Først milliardbygget. Så dugnad for skittentøykurver.

Lenke til artikkel 👇🔗
https://t.co/MqacIqIWGE

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

Jeg har laget infografikk til hver undertittel i Richard Ebelings fantastiske artikkel om Hayek og konkurransens betydning. Grunnen er enkel: dette stoffet fortjener mer enn vanlig tekst på skjerm. Det fortjener gullramme,lilla fløyel, og visuelle slag i pannebrasken. Hver undertittel får sin egen plakat (sitt eget lille økonomiske sverdhugg) slik at poengene sitter før du rekker å hente kaffekoppen.

Dette er faglig liberalisme på stereoider. Her lærer du hvordan vi liberalister faktisk tenker: kunnskap ligger spredt hos mennesker (hos bonden) hos gründeren (hos kunden) hos den som satser egne penger og må ta konsekvensen selv. Markedet er en oppdagelsesprosess. Konkurranse er mennesker som prøver (feiler) forbedrer (senker kostnader) bygger tillit og finner løsninger ingen komité kunne ha regnet seg frem til.

Dette er også ammunisjon mot sosialdemokrater i debatt. Bare legg merke til hvor fort Arbeiderpartiet-tåka siger inn når de skal snakke økonomi: mer styring (mer skatt) mer planlegging (mer byråkrati) mer «fellesskap» (du betaler) mer «trygghet» (de bestemmer). Jonas Gahr Støre står der som en mann som prøver å reparere en sveitsisk klokke med vaffeljern og powerpoint. Det er nesten rørende (på samme måte som offentlig sløsing er rørende for dem som slipper å betale regningen).

Richard M. Ebeling skriver med professorisk tyngde og kirurgisk presisjon. Han gjør det mange økonomiprofessorer roter bort i modeller (kurver) skrivebordsmarkeder og akademisk tåkeprat: han forklarer hvorfor markedet finner kunnskap gjennom handling. Andre står ofte igjen med abstrakte skjemaer og selvhøytidelige fraser. Richard går rett inn i motorrommet og viser hva som faktisk driver velstand: fri konkurranse (eiendomsrett) priser (risiko) profitt (tap) ansvar og læring.

Les artikkelen hvis du vil forstå hvorfor staten alltid vet for lite til å styre det den så selvsikkert vil kontrollere. Les den hvis du vil se hvorfor «markedssvikt» ofte bare er et pent ord for politikernes egen trang til å gripe inn. Les den hvis du vil ha et kraftverk av argumenter neste gang en sosialdemokrat forklarer deg at samfunnet trenger enda en plan (enda et direktorat) enda en rapport og enda en skatt.

Link til artikkelen 👇 🔗

https://t.co/BqON5jYxWF

#Hayek #Ebeling #Konkurranse #Frimarked #Liberalisme #Økonomi #Markedet #Eiendomsrett #IndividuellFrihet #Sosialdemokrati #Arbeiderpartiet #JonasGahrStøre #Markedssvikt #Kunnskap #Frihet

@MrFokus @jkBaltzersen @Kong5verre

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

En god venn av meg, @jkBaltzersen , har skrevet en presis artikkel i Finansavisen om retten til kontanter. Han peker på noe som ser teknisk ut, men som i realiteten handler om makt: tusenlappen beholdes formelt, men nye sedler skal ikke lenger bestilles av bankene. Det er slik frihet ofte forsvinner. Ikke med fanfare. Ikke med forbudsplakat. Bare med administrativ uttynning.

Baltzersen setter fingeren på mekanismen: Når kontanter fases ut, flyttes kontrollen over betalinger fra individet til infrastrukturen. Den som betaler kontant, kan handle lovlig uten å legge igjen digitalt spor. Den som tvinges inn i digitale betalingssystemer, blir registrert, kategorisert og gjort avhengig av banker, kortselskaper, apper og statlige regler.

Poenget hans blir enda sterkere når kontantgrensene diskuteres. En grense på 10 000 kroner kan høres høy ut i dag. Men inflasjon gjør at den samme nominelle grensen blir lavere i realverdi hvert år. Staten trenger ikke engang stramme inn på nytt. Den kan bare la inflasjonen gjøre arbeidet. Det er en stille reduksjon av handlefriheten.

Som misesianer og klassisk liberalist ser jeg Baltzersens poeng som del av noe større. Penger er ikke bare et betalingsmiddel. Penger er et koordineringssystem. Når pengene svekkes gjennom inflasjon, svekkes også menneskers evne til å planlegge, spare og handle fritt. Når kontantbruken samtidig begrenses, fjernes en av de siste praktiske fluktveiene fra full transaksjonssporing.

Baltzersen viser også hvor svakt kriminalitetsargumentet er. Kriminelle finner alternative kanaler. Vanlige borgere gjør ikke det. En pensjonist, en småhandler, en håndverker, en forelder som vil gi en konfirmasjonsgave, eller en person som bare ikke vil at hvert lovlige kjøp skal lagres i et datasystem, blir den reelle målgruppen for innstramningen.

Dette er den klassiske feilen i intervensjonismen: Staten peker på ett synlig problem, innfører én begrensning, og ignorerer de usynlige kostnadene. Den synlige gevinsten er at enkelte transaksjoner blir lettere å kontrollere. Den usynlige kostnaden er at hele befolkningen mister litt mer privatliv, litt mer autonomi og litt mer praktisk eiendomsrett.

Baltzersen skriver om kontanter, men saken handler egentlig om hvem som skal ha siste ord i hverdagsøkonomien. Skal borgeren kunne avslutte en lovlig handel direkte med en annen borger? Eller skal enhver handel gå gjennom et godkjent system som kan overvåkes, blokkeres, begrenses eller analyseres i ettertid?

Mises ville ha gjenkjent mønsteret umiddelbart. Først svekkes pengenes verdi gjennom politisk styrt pengesystem. Så kommer behovet for mer kontroll. Så kommer reguleringene. Så kommer argumentet om at friheten egentlig bare var et problem som måtte administreres bedre. Det er slik et marked gradvis gjøres om til et tillatelsessystem.

Det Baltzersen forsvarer, er ikke romantikk for papir og mynter. Han forsvarer retten til å handle uten at staten og finanssystemet står som tredje part i hver eneste transaksjon. Kontanter er et lite, konkret vern mot et stort abstrakt system. Derfor blir angrepet på kontanter alltid solgt som praktisk modernisering.

Baltzersens konklusjon bør være minimumskravet: Innstramningen må stoppe, og beløpsgrensene må heller justeres opp i takt med inflasjonen. Alt annet betyr at staten lar kronens fallende verdi bli et politisk verktøy mot borgerens frihet. Kontanter handler ikke bare om betaling. De handler om personvern, eiendomsrett og retten til å være et fritt menneske i møte med et system som helst vil se alt.

https://t.co/WBSCIsFQGQ

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

Vi har allerede kommunisme i Norge på de områdene som betyr mest i hverdagen: skole, helse og eldreomsorg. Alt er i stor grad politisk styrt, skattefinansiert og lagt inn under offentlige systemer der folk betaler først og stiller seg i kø etterpå. Det finnes lite reell valgfrihet mellom løsninger som må konkurrere om tillit. Man får en standardløsning fra staten, og så kalles det fellesskap.

Dette finansieres av den delen av samfunnet som fortsatt får lov til å skape verdier. Bedrifter, gründere, arbeidere og investorer skaper inntektene som staten senere fordeler. Markedet bærer systemet, selv om staten ofte behandler markedet som en melkeku. Jo mer staten tar ut i skatt, avgifter, regler og rapportering, desto mindre kraft blir igjen til vekst, nye arbeidsplasser og bedre løsninger.

I et fritt marked skjer utvikling gjennom prøving og feiling. Noen prøver noe nytt. Kundene velger det som fungerer. Det dårlige forsvinner. Det gode sprer seg. Dette er ekte fellesskap i praksis, fordi millioner av mennesker med ulike behov får være med og styre utviklingen gjennom valgene sine (ikke gjennom en plan fra et kontor).

Når staten overtar, fjernes denne læringen. Skolen blir ikke bedre fordi foreldrene kan velge bort dårlige løsninger. Helsevesenet blir ikke bedre fordi pasienten kan ta pengene sine et annet sted. Eldreomsorgen blir ikke bedre fordi brukeren har makt. Systemet får pengene uansett. Da blir kø, knapphet og lav valgfrihet ikke feil i systemet. Det blir resultatet av systemet.

Man kan kalle det solidaritet, men solidaritet uten valgfrihet blir bare lydighet finansiert over skatteseddelen. Et samfunn blir ikke sterkere av at staten bestemmer mer for alle. Det blir sterkere når vanlige mennesker får mer makt over eget liv, egne penger og egne valg. Det er da kvalitet presses frem. Det er da de svakeste faktisk får flere muligheter (ikke bare penere ord).

Link til substack-artikkel 👇🔗

https://t.co/hHuARqMKHG

#facebook #politikk #norge #ytringsfrihet #frihet #skatt #helse #skole #velferdsstaten #samfunn

[Elon Musk @elonmusk]

Interesting

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

https://t.co/Dap4kXf4KG

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

Jeg tenker at en del er interessert i å vite mer om hvordan Trumps politikk faktisk ser ut i praksis (og hvordan den slår ut for vanlige amerikanere). Derfor har jeg gått inn i tallene og påstandene som ble lagt frem om skatt, overtid, tips, småbedrifter og husholdningsøkonomi i USA.

Det meste som når oss handler om konflikt, personfokus og daglig støy. Jeg ville heller se på hva politikken konkret gjør med lønnsslippen, hvor mye folk sitter igjen med etter arbeid, og hvilke utslag den får for familier og mindre virksomheter. Det er der du ser om noe faktisk virker.

I artikkelen går jeg gjennom de konkrete tallene, hva de betyr, og hvordan denne typen grep påvirker arbeid, inntekt, investeringer og økonomisk handlingsrom. Du trenger ikke like Trump for å være interessert i hva politikken hans faktisk gjør.

Lenke til Substack-artikkelen er lagt ved i kommentarfeltet 👇🔗

#Trump #USA #Økonomi #Skatt #Skattekutt #Arbeid #Småbedrifter #AmerikanskPolitikk #Analyse #Substack @Kong5verre @MrFokus

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

@Kong5verre @MrFokus

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

Hun er 19 år. Hun heter Saghar Gholami. Hun ble tatt under protestene i Iran og ført bort med vold, uten forklaring, uten advokat, uten mulighet til å si farvel til familien sin. Hun sitter nå alene i en celle der verden utenfor ikke lenger eksisterer, og alt som gjenstår er venting på noe ingen burde måtte vente på.

Dødsdommen hennes ble bekreftet i april 2026. Siden da har hvert eneste døgn vært en stille nedtelling. Hun våkner til samme vegger, samme stillhet, samme visshet om at døren kan åpnes når som helst. Et liv som akkurat hadde begynt, holdes nå fast i et øyeblikk som aldri slipper taket.

Moren hennes roper navnet hennes ut i verden. Aktivister prøver å bære stemmen hennes videre gjennom #ReddSaghar. Ordene sprer seg, men hun sitter fortsatt der inne. Stillheten rundt henne er tung og kompakt, og den presser alt annet bort. Hun er der. Hun lever. Hun venter.

Dette er ikke én historie. Dette er et mønster. Tusenvis av unge mennesker ble arrestert under protestene. Tusenvis ble drept. Tusenvis forsvant inn i systemet og ble borte. Navn etter navn. Liv etter liv. Hjem etter hjem fylt med stillhet.

Bak murene fortsetter det samme. Isolasjon. Skjulte prosesser. Dommer som ikke kan stoppes. En virkelighet der mennesket reduseres til noe som kan fjernes uten at noe stanser opp. Saghar er ett navn. Hun bærer vekten av alt dette alene i et rom ingen ser.

Hun er 19 år. Hun sitter fortsatt der. Hun venter fortsatt.

👇🔗 Link til hele artikkelen i kommentarfeltet

#ReddSaghar #Iran #WomanLifeFreedom #menneskerettigheter #stanshenrettelser #frihet #solidaritet #politiskfange #iranskejenter #siHennesNavn

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

https://t.co/GX9lqQe77g

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

@MrFokus @Kong5verre @kommunistiska @kommunisme @mimirk

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

Kapitalisme er langt mer sosial enn sosialisme noen gang har vært.

Kapitalisme er bygget på frivillig samhandling.
Hver transaksjon krever enighet, samarbeid og gjensidig nytte.
Du får ingenting uten å tilby verdi til noen andre.
Det er konstant, fredelig koordinering mellom individer.
Sosialisme erstatter dette med tvang.
Den spør ikke, den pålegger.
Den baserer seg ikke på enighet, den baserer seg på håndheving.
Den “sosiale” delen er ikke mennesker som jobber sammen, det er mennesker som blir tvunget inn i samme ordning enten de er enige eller ikke.
Så ett system kjører på samtykke og samarbeid.
Det andre kjører på etterlevelse og kontroll.
Det er slik ekte antisosial atferd ser ut.

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

https://t.co/cJ4M8CJiad

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

Trump fremstår som Vestens redningsmann.

Makt ble flyttet gjennom konkrete handlinger. Lederskap forsvant. Strukturer fikk brudd. Systemer mistet evnen til å holde samme grep.

Konsekvensene treffer mennesker direkte. Rom åpnes. Kontroll svekkes. Bevegelse blir mulig.

Oppmerksomheten samler seg samtidig i en strøm av bilder, slagord og delinger. Rytmen forsterkes gjennom gjentakelse. Innholdet sprer seg raskt og fyller samtalen.

Oppmerksomhet formes av det som vises. Det som vises blir det som diskuteres.

Denne teksten går inn i hvordan makt faktisk flyttes. Den følger sporene der beslutninger tas og konsekvenser oppstår. Den beskriver strukturene som virker over tid.

@Kong5verre
Les hele analysen her ⬇️🔗
Link i kommentarfeltet 👇🔗

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

https://t.co/1wSEKlfW5O

[Lars Jøran Nordberg @turbonello]

Det iranske prestediktaturet har i flere tiår eksportert terror, finansiert militante bevegelser og undertrykt sin egen befolkning med brutal religiøs tvang. Samtidig har vestlige regjeringer igjen og igjen forsøkt å behandle dette regimet som en normal stat som kan modereres gjennom diplomati, økonomiske avtaler og nye runder med forhandlinger.

Denne forestillingen overser hva slags regime den islamske republikken faktisk er. Iran ble etablert gjennom revolusjonen i 1979 som et teokratisk system der geistlige herskere kontrollerer staten og hvor religiøs lov står over individets rettigheter. Resultatet er et prestediktatur som både knuser sin egen befolkning og samtidig arbeider målbevisst for å spre sin ideologi og sine militante nettverk langt utenfor landets grenser.

Gjennom flere tiår har regimet i Teheran bygget opp et omfattende system av militante organisasjoner i hele Midtøsten som fungerer som redskaper for iransk maktpolitikk. Disse gruppene mottar penger, våpen og ideologisk støtte fra Iran og brukes til å føre krig mot Israel og vestlige interesser i regionen.

Konflikten mellom Iran og frie samfunn handler derfor ikke bare om geopolitikk eller diplomatiske uenigheter. Den handler om et regime som bygger sin makt på religiøs totalitarisme og som aktivt arbeider for å destabilisere regionen og angripe frie samfunn. Når et slikt regime gjennom flere tiår fører en ideologisk krig mot frihet, er militær makt mot prestediktaturet selvforsvar.

Hele analysen av hvorfor det er moralsk legitimt å knuse det iranske prestediktaturet ligger i artikkelen i kommentarfeltet 🔗👇

@Kong5verre @MrFokus