Mennesker i sorg har ikke nødvendigvis mental kapasitet til å si fra om vi trenger noe.
Vi trenger kanskje at noen tar en telefon og spør hvordan det går, sånn egentlig. Jeg har forsøkt å være ærlig. Stillheten er tidvis øredøvende.
Dagens samfunn.
Den ensomste av alle følelser er når den ene personen du hadde, den du gikk til, den viktigste personen i livet, av de to viktigste som var, når den personen er borte, Når alt du trenger å prate med den ene, fordi alt gjør så innmari vondt.
Når dødsboet etter faren din også har vært ditt hjem i mange år, så dumper det ned et brev fra et byrå som håndterer dødsbo, tre dager etter begravelsen.
Det er to rett høyre, et slag i magen og rett ned i knestående en god stund.
Skjønner at det er lenge siden jeg har vært logga inn, når jeg innser at sist gang så hadde jeg fremdeles en pappa.
Nå er jeg uten dem begge, uten frykt, alltid datter.
Dere er utrolig heldige, dere som er friske og som kan bruke tid og energi på uvitende synsing om helsen til folk på uføretrygd.
Dere er også utrolig dumme.
Neste gang noen inviterer deg på en fest du ikke er så keen på, hva med å prøve Poirot sin unnskyldning?
"Nei, dessverre, jeg hadde tenkt å organisere frimerkene mine etter størrelse".
#dagenstips
@jaguarild Mine blir bare hhv omdirigert fra pakkeautomat til utleveringssted, til feil pakkeautomat, rotet bort og kommer frem ødelagt. Og js, dette er alle unike tilfeller fra siste to uker.
Nå er jeg så ferdig med Post IkkeSør at man må finne på et nytt ord for ferdig. Om leveringsalternativet i en hypotetisk nettbutikk kun er ovennevnte, klarer jeg meg heller uten det jeg skulle til å bestille.
Takke meg til Det kongelige norske Postverk.