@mikaelmilhoj Det er helt rigtigt at de linjer ligger til grund, men det er lige så tydeligt at de ender med et forkert punkt i 3d-modellen, fordi de forsøger at triangulere ud fra to vinkler som er næsten ens. Øverste billede til venstre viser at deres punkt er alt for langt fremme
@LeandinhoDK Denne post illustrerer det tydeligt. Scroll frem og tilbage mellem to de screenshots, så ser man tydeligt hvordan det "onside" ser rigtigt ud fra alle tre vinkler, mens de i forsøget på at triangulere ender for langt fremme og til venstre.
https://t.co/N9BPwnavrG
@LeandinhoDK De sætter et punkt, hvor Fukuda er onside. Så rykker de punktet manuelt lige præcis indtil han er offside og konkluderer så: Ja han er offside.
@LeandinhoDK Nej @LeandinhoDK. Konklusionen baserer sig på forkert 3d-punkt. Det de i farten kalder "tekniske problemer" er jo tydeligvis bare at de ikke klarer at ramme det rigtige punkt i 3d-modellen, fordi de kun kan basere sig på to ganske ens vinkler bagfra og fra højre.
I just had a new piece published at @mises. In it, I argue that market critics find evidence of market failure no matter what happens. I then offer the Austrian perspective of markets as a process as a stronger lens of analysis.
https://t.co/Ji44gpilSh
@ChrHallum@AndersPoulsen_ Der er meget dansen rundt om den varme grød, her. Det er tydeligt for alle at i ønsker at reducere uligheden og at det mål, for jer, overtrumfer andre hensyn. Mit spørsmål er altså ikke *om* i vil reducere uligheden, men *hvor meget*?
@ChrHallum@AndersPoulsen_ Hej @ChrHallum. Forståelse for weekend, men nu er det hverdag og du har været "på arbejde" på Twitter. Jeg kunne godt tænke mig et svar på mit spørgsmål over.
@ChrHallum@AndersPoulsen_ Men selv med en formueskat på 1%, vil formuerne for top1% stige hurtigere end gennemsnittet og de vil have større formueandel end skatteandel. Altså vil du kunne pege på det samme "problem" og bruge samme argumenter efter at indføre jeres skat. Hvor er målstregen?
@ChrHallum@AndersPoulsen_ Du glemte lige at svare på spørsmålet. Jeg prøver at stille det samme: Hvor meget skal den rigeste 1% betale, før du (eller Oxfam) synes at det er retfærdigt?
Pelle i tweet 1:
‘Selvfølgelig flytter folk ikke fra Danmark på grund af en formueskat…’
Pelle i tweet 2:
‘…for vi står jo klar til at tage mange flere penge ved grænsen.’
Hvad Martin glemmer at fortælle her, er at Norge ikke havde en effektiv havelågeskat, det beskatter milliardærer der flytter formuen ud af landet. Det har vi i Danmark.
Harald Nyborgs ejer kan godt flytte sin personlige formue ud af landet, men den vil i så fald blive beskattet med 42 pct i stedet for 1 pct.
Formuer skabt i Danmark af danskerne kan heldigvis ikke bare flytte ud. De skal virke i Danmark og skabe gode rammer for den næste iværksætter med en god idé.
These two graphs capture the central findings of the first chapter of my forthcoming book.
The first graph plots the ratio of the average income of the richest 1 percent of Americans to that of the bottom 90 percent. When we replace the flawed Piketty–Saez estimates with my corrected pre-1941 series—a superior measure of income inequality—the supposed rise in inequality between 1870 and 1910 shrinks by roughly two-fifths (the shift from the blue to the orange line). Adjusting for differences in cost-of-living trends (as the cost of living was falling faster for the poor than for the rich) removes another two-fifths (from orange to grey). Finally, correcting for regional purchasing-power disparities trims an additional twentieth (from grey to gold).
The second graph shows the same set of adjustments for the ratio between the top 10 percent and the bottom 90 percent. Here, inequality falls dramatically from 1870 to 1941—a genuine collapse.
And these results still precede other important data corrections I intend to introduce.
The implications are striking. First, the so-called Gilded Age appears far more egalitarian than the conventional narrative suggests, with remarkable improvements in the living standards of the poor. Second, the “great leveling” of inequality did not begin in the 1940s—it had been underway since the 1870s. This means that forces such as the spread of schooling played a central role, while the equalizing effects of the welfare state and unionization have been substantially overstated.
From 1870 to 1941, America was a lean and mean egalitarian growth machine!
This is incredibly dishonest from @JustinWolfers, who obviously knows better. The chart is useless in assessing whether tax cuts "pay for themselves". Deficit includes spending, which is not constant, and everything is relative to GDP, which fluctuates (see dips in 2008 and 2020)
You’ve seen this movie before: Maybe Reagan guessed, Bush hoped, and Trump tried—but tax cuts never paid for themselves. Given the mountain of evidence, claiming once again that "tax cuts will pay for themselves" is no longer ideologically motivated optimism.
It's a lie.
Når media bruker Professor-tittelen skaper det inntrykk av ekspertise innen temaet. Her har vi en sosialantropolog som hovedsakelig beskjeftiger seg med matvaner. Han får lov å lufte ganske rabiat ideologi og gjemme seg bak sin kunnskap innen et annet felt. Problematisk.
Når media bruker Professor-tittelen skaper det inntrykk av ekspertise innen temaet. Her har vi en sosialantropolog som hovedsakelig beskjeftiger seg med matvaner. Han får lov å lufte ganske rabiat ideologi og gjemme seg bak sin kunnskap innen et annet felt. Problematisk.
Interestingly, the defense of Trump supporters in the comments is not "That’s inaccurate", but rather "Biden did it as well". As if that makes corruption any better. If anything, it just confirms that the President of the United States holds too much power.
Guy steals his workers' Social Security contributions to buy himself a yacht. His mom donates $1 million to Trump for a pardon.
The pardon not only gets him out of jail - it saves him $4 million in restitution payments. Pretty good return for bribing the president.
@SorenSandKirk@olebirkolesen Ja, karteller hæver alt andet lige prisen på den enkelte vare, men fører samtidig til at færre varer omsættes. Altså højere løn, men færre arbejdspladser. Som @olebirkolesen er inde på, bestemmes totalforbruget på arbejdskraft af produktiviteten, som kartellet ikke vil forbedre.