Regjeringen halverer støtten til Ukraina i 2025
- Det blir stadig flauere å være norsk, sider Jørn Sund-Henriksen i en pressemelding fra Norsk-ukrainsk venneforening
https://t.co/8AleifmcZG
#Statsbudsjett
At Europas rikeste land nå reduserer hjelpen til Ukraina, er det siste slitne ukrainske forsvarere trenger, sier Jørn Sund-Henriksen @J_SundHenriksen
https://t.co/fPMX6f7RkL
6,8% økning totalt på statsbudsjettet. Mer til miljø/klima, sykepenger, trossamfunn utenfor den norske kirke, regjeringen, kongehuset
Er det dette som skal gi oss produktivitetsvekst?
I forslaget til statsbudsjett halverer @Regjeringen hjelpen til Ukraina. Fra 27 milliarder i 2024 til 15 milliarder i 2025.
Vi har lovd Ukraina mer hjelp men gjør det motsatte.
I det stille har Helsedirektoratet argumentert å forby markedsføring av gulost til norske barn. Også reklame for helmelk til ungdom under 18 år bør forbys, mener direktoratet. 🧵👇
I confidently forecast that Trump and his followers will get weirder and weirder the more that they panic
And panic they should, because what's happening is not the end of the world
It's the end of their world
The first thing I did after receiving my first repayment from #MtGox, was to donate 2 BTC to @Veteransforukr1. I hope it won't be the last, because I will match all other Bitcoin donations to their address up to 2 more BTC. Why? A 🧵 1/11
Det er ganske ekstraordinært at @Arbeiderpartiet har skrevet manus og produsert en Instagramvideo der de påstår at de har økt støtten til Ukraina «kraftig». Om vi er generøs og går med på at de har økt, så er det en helt marginal økning. Norge er en sinke.
https://t.co/PyBq0BzcPV
OTD in 1996, as per the Budapest memo guaranteeing their territorial integrity, Ukraine handed their final nuclear warhead to Russia.
They also gave heavy bombers (Tu-22) and 1,068 Kh-55 cruise missiles. Which have been fired at Ukraine in this war.
I dag er det 28 år siden Ukraina ga de siste atomvåpnene til Russland, avtalt i Budapest-memorandumet i 1994 - der Ukraina ga Russland verdens tredje største atomvåpenarsenal i bytte mot fred - noe norsk fredsbevegelse har ignorert, som jeg skrev om her: 1/3
Kjære alle politikere i Norge, men særlig i @Hoyre.
Jeg applauderer forslaget om å forby trykkekunsten for å unngå vedmangel 👏
I den siste rapporten fra den katolske kirke kan vi lese at trykkekunsten forbruker mer skog enn hele Norge. Fortsetter det slik vil snart alle verdens skoger brukes på bøker, som nesten bare leses av protestanter og andre kriminelle. Dette er en enorm sløsing med ved vi kunne brukt på noe annet.
Å se naboen lese slike bøker mens det er kaldt ute er enormt provoserende 😡 Dette er folk som tror de er blitt eksperter på alt mulig og bare bryr seg om seg selv.
Nok er nok!
Jeg har selv lest en bok. Den var var bare tull, men pengene er borte. Så jeg snakker av personlig erfaring med denne lugubre sektoren. Millioner av nordmenn har tapt penger på lignende svindler.
I tillegg undergraver trykkekunsten kirkens informasjonsmonopol, som har fungert godt i alle år. Og hvordan skal kirken kreve inn tiende når folk kan forme sine egne menigheter, utenfor kirkens kontroll? 🤷 Trykkekunsten er en samfunnsskadelig teknologi som ikke er ønskelig i landet vårt.
Det eneste jeg savner i forslaget er at dere ikke går langt nok. Internett er trykkekunsten i forkledning. Ikke la dere lure av teknobabbel. Forby hele skiten før det er for sent.
Takk for at dere tar et så fremsynt grep! 🙌
Et favoritt argument fra Vedum når det er noe han er imot er : "det er ikke et folkekrav at ..."
Det har ikke akkurat vært en folkekrav om å reversere domstolsreformen heller, for å si det forsiktig!
https://t.co/UJxy62zS36
E24-saken handler egentlig ingenting om bitcoin. Den handler om du skal få lov til å bruke strøm du betaler for på det du selv vil. Skal Astrup få lov til å styre temperaturen i boblebadet ditt, fordi han mener boblebad er dumt? Jeg mener at han selvfølgelig ikke skal kunne det
Kostrådene bør avskaffes
De nye kostrådene er på høring. Mitt innspill er enkelt: Hiv dem i søpla.
Våre moderne kostråd kom ikke ut av intet. De ble innført fordi Vesten og Norge ville stagge en epidemi av hjertesykdommer etter andre verdenskrig.
En epidemi som kom - og som forsvant.
På 70- og 80-tallet døde rundt 2700 menn under 70 år hvert år av hjertelidelser i Norge. I 2021 var tallet 503, i en langt større befolkning.
Den opprinnelige begrunnelsen for kostrådene er i praksis borte.
Men igjen står et velfødd statsapparat og forskere som gjerne vil beholde sin fremskutte posisjon og sine forskningsmidler.
Igjen står også et tomrom som andre krefter og agendaer nå forsøker å fylle.
Klimakamp i forkledning
Kostråd og ernæringspolitikk er kraftige politiske virkemidler som kan brukes til ulike politiske formål.
Fremst blant disse står for tiden klimakampen.
Det har ledet til et samspill mellom et helsebyråkrati og en forskerstand på jakt etter et nytt legitimitetsgrunnlag - og klimaaktivister som ser sitt snitt til å utnytte helseapparatet til sine egne kampsaker.
I dette samrøret blir det stadig vanskeligere å skille mellom aktivisme og vitenskap.
I arbeidet frem mot kostrådene som nå er på høring, fikk en forsker som sultestreiker med Exctinction Rebellion i oppdrag å skrive utredningen om rødt kjøtt. En vegansk aktivist ble håndplukket til å lede utredninger om bærekraft.
Samtidig brukes grove forenklinger om enten bærekraft eller helse som vikarierende argumenter i nye sammenhenger: I en rapport fra april foreslår Miljødirektoratet et slags forbud mot tilbud på fete kjøttprodukter, angivelig forankret i frykten for mettet fett, men egentlig på grunn av direktoratets ønske om å legge ned norske husdyrbruk.
Bukken og havresekken
At forskere og byråkrater som henter sin lønn, status og legitimitet fra statlige kostråd vil videreføre og forsterke statlige kostråd, bør ikke overraske noen.
Disse forskerne og byråkratene er de mest åpenbare vinnerne av å ha statlige kostråd. Det er også industrielle aktører og næringer som havner på rett side av strekene som staten trekker opp.
Hva er gevinsten?
Samtidig er det svært vanskelig - om ikke umulig - å fastslå om kostrådene gjennom 60 år har virket. Eller om virkningene har vært positive eller negative for folkehelse, kultur og samfunn.
Det vi i det minste kan fastslå etter et halvt århundre med aktiv ernæringspolitikk, er dette: De fleste voksne nordmenn ser seg nå i speilet og konstaterer at de veier mer, ofte mye mer, enn de strengt tatt burde.
Mange er fortvilet. Statens kostråd gir nemlig ikke gode svar på hvorfor dette har skjedd - eller hvordan vi varig kan bli kvitt de ekstra kiloene igjen.
Teknokratisk bingo
Det er ingen naturlov at et samfunn må ha statlige kostråd.
Det er enda mer tvilsomt om statens massive apparat bør mobiliseres på bakgrunn av forskning som gjennomgående gir svake og til dels motstridende funn.
Inngripende tiltak og ambisjoner på ernæringsfeltet påvirker en rekke komplekse systemer, som helse, samfunn, natur og kultur. Hva første-, andre-, og tredjerundeeffektene av kraftige tiltak til slutt blir, er det ingen forunt å vite.
Da bør gevinstene fra råd og tiltak være åpenbare.
Påbud om bilbelter, inngrep mot sigarettrøyking og regulering av giftstoffer og bakteriesmitte i matproduksjon er slike eksempler.
Råd som “velg lite rødt kjøtt” er det ikke.
Vi må akseptere usikkerhet
Som et minimum bør staten formidle usikkerheten i det vitenskapelige grunnlaget for rådene som gis. Når man i forenklingens navn ikke en gang evner dette, bærer rådene i stor grad preg av nettopp å være aktivisme, ikke vitenskap.
Når slike aktivistiske råd dessuten behandles som en slags vitenskapelig fasit, bærer det enda mer galt av sted.
Professor Rune Blomhoffs uttalelse i Helsedirektoratets spørretime 7. februar gir uttrykk for et tankesett som rent ut hemmer en fri og vitenskapelig debatt:
"Jeg tenker at når helsemyndighetene kommer med råd som er så evidensbasert som overhodet mulig, så tenker jeg det er veldig viktig at alle store aktører slutter opp om det. Og ikke lager støy om det. For det skaper usikkerhet".
Men ernæringsforskningen er beheftet med usikkerhet. I stedet for å bruke statistisk marginale funn om enkeltsykdommer og råvarer til å gi universelle og presise råd med gramvekt og samtidig stilne det offentlige ordskiftet, bør Norge avslutte eksperimentet med statlige kostråd som den eneste aksepterte sannhet.
Vi har ingen fasit.
Trygt å la være
Selv uten offentlige kostråd vil det være rikelig med faglige råd å få.
Akademikere, ernæringsfysiologer og medisinske miljøer kan fortsatt fylle avisspalter, rapporter, veiledere og behandlingsløp med sine vurderinger av hva forskning og erfaring tilsier at vi bør spise.
Dietter og livsstilstrender vil uansett komme og gå - slik de har gjort i uminnelige tider. Erfaringsutveksling og kunnskapsdeling i sosiale medier gir innbyggerne anledning til å lære av hverandre og prøve ulike tilnærminger for å oppnå sine mål for helse og for trivsel.
Det enkleste rådet til alle som gjennom livet prøver seg frem blant menneskehetens utallige kostholdsvalg, er kanskje dette:
Hvis det ikke fungerer for deg, prøv heller noe annet.
I tiår etter tiår har vi prøvd med aktiv ernæringspolitikk og statlige kostråd.
Resultatet kan folk flest se i speilet.
Det er på tide å prøve noe annet.
Takk for at du leste! For referanser og grundigere omtale av argumentene i dette høringsinnspillet, se gjerne mine tidligere nyhetsbrev. Lenke i profilen. 🙏