Vi er i den situasjonen at hvis politikerne setter opp dieselavgiftene igjen vil inflasjonen gå opp. Og da går renta videre opp, og lånene blir dyrere. En politikerskapt misère...
Qui imposera aux Philippines, à la Malaysie, et à l'Inde, d'arrêter de déverser ensemble plus de 550 000 tonnes de plastique par an dans nos océans, ce qui représente l'essentiel de la pollution mondiale des mers par le plastique?
Silence radio de nos écologistes européens qui, totalement à côté de la plaque, croient lutter contre ce fléau en remplacant les pailles en plastique par des pailles en papier.
Voici l'Espagne, où des milliers d'oliviers centenaires sont déracinés et remplacés par des panneaux solaires.
Arbres, abeilles, insectes… tout a disparu. Vous savez… pour sauver la planète… 🤡
📉 Hvorfor har Norge en styringsrente på 4,25 % – med risiko for ytterligere økninger – mens Sverige og Danmark ligger på 1,75 % og eurosonen rundt 2,15 %?
Det er ikke tilstrekkelig å peke på krigen i Midtøsten eller globale faktorer når vi ligger mer enn dobbelt så høyt som land vi normalt sammenligner oss med (og som også er påvirket av krigen).
En vesentlig del av forklaringen ligger i politiske valg og innenlandske drivkrefter som har holdt inflasjonspresset oppe lenger enn nødvendig: Hva kunne vi ha gjort for å dempe inflasjonen og renten?
1. Mer fornuftige lønnsoppgjør Frontfagsmodellen er ment å ivareta konkurranseevnen, men den har blitt altfor generøs i en periode der olje/gass, oppdrett og andre eksportnæringer har hatt rekordhøy lønnsomhet. Resultatet er at offentlig sektor og tjenesteytende næringer får tilsvarende lønnsvekst uten matching produktivitetsøkning. Dette skaper et bredt kostnadspress som veltes over i priser – og dermed høyere renter.
2. Senke skatter og avgifter på bedriftene Når staten øker skatter og avgifter på næringslivet, blir ikke kostnadene bare absorbert – de veltes i stor grad over på prisene. En mer konkurransedyktig beskatning ville redusert dette inflasjonspresset direkte og dessuten styrket investeringslysten.
3. Effektivisere offentlig sektor Vi har for mange lederstillinger, for mange stabsfunksjoner og fortsatt for mye manuell administrasjon. Systematisk bruk av AI på rutineoppgaver, redusert byråkrati og en slankere organisering ville gitt betydelige kostnadsbesparelser – uten å svekke velferdstilbudet. Mindre offentlig pengebruk betyr mindre inflasjonspress.
4. Stoppe sløsing med offentlige midler Massive subsidier til prosjekter med tvilsom samfunnsøkonomisk lønnsomhet – som full elektrifisering av sokkelen, milliardstøtte til batterifabrikker, havvind med mer – bidrar til å drive opp etterspørsel og kostnader. Dette er ikke nødvendigvis grønn omstilling, det er statsfinansiert inflasjon.
Kort oppsummert: Vi trenger politikere som tør å adressere de strukturelle årsakene til inflasjonen – ikke bare skylde på forhold utenfor vår kontroll. Lavere inflasjonspress vil gi rom for lavere renter, sterkere krone og bedre forutsigbarhet for både bedrifter og husholdninger.
Flott vi fikk en renteøkning på toppen av denne.
Og matmomsen kan vi ikke røre, for da vil "de rike" "få" mer enn oss vanlige folk da de bruker mer penger på mat.
Gud, gi meg styrke.
Det er Frigjøringsdagen i dag! 8 mai 1945, fred i Norge. Vi må aldri glemme!!! Har kikket gjennom nettavisene i dag, dem jeg har tilgang til. Ikke nevnt, eller godt gjemt. @dagbladet@vgnett@tv2