@Entenmann07 @silkemannen @OleOestlid Du som er evneveik som vektlegger en tolkning av grunnlover som en domstolen uansett må ta stilling til før han eventuelt skulle prøve, over sinnsyke yrkespolitikere som har drevet med korrusjon og maktmisbruk over lang tid.
@Entenmann07 @silkemannen @OleOestlid Demokratene importerte titalls millioner av ulovlige innvandrere og ga de social security nummer slik at de kunne stemme ved valg. De har sabortert valgsikkerheten hvor man ikke trenger å fremvise ID og kan stemme per post.
@JohansenPal@AndrNilsen Avsluttet krigen i Afghanistan, krigen mot IS i Syria og fikk til en våpenhvile i Palestina med en gang han ble president. Nå er Hamas klare for å inngå en ny våpenhvile. Biden ga faen og ønsket at krigen skulle fortsette siden det er god business for hans venner.
@petteruspanus Trump avsluttet krigen mot IS i Syria og krigen i Afghanistan, og fikk til våpenhvile i Palestina som varte ganske lenge. Nå er Hamas igjen klar for å inngå ny våpehvile.
Hvorfor lever de med ukraina flagg i bioen sin i en alternativ univers?
CIA bør kreve pengene sine tilbake, fordi kvaliteten på norske påvirkningsagenter som Skjalg Stokke Hougen er blitt så dårlige. Han gir motsatt effekt av det Civita egentlig skal oppnå.
Hvor ironisk er det ikke når deep state CIA Civita Skjalg Stokke Hougen sier at ekkokammer ikke en god løsning samtidig som han begrenset hvem som kan motsi han på X og samtidig som han går hardt ut mot podcaster som nyanserer et ellers ensformig nyhetsbildet.
@slindbla Trump har aldri vært mer populær ;)
Løgnene til venstresiden fungerer ikke. Salgstallene til Tesla er et god bevis på at medias løgner ikke tas alvorlig noe mer.
@LazyFairyNorway@slindbla Venstresiden elsket Biden uansett hva han gjorde. Media dekket over hans manglende kognitive evner i fire år. Media dekket over hans sønns vold mot kvinner, narkotikabruk, etc. Media heiet da han beordret balitiske missiler inn i Russland og nesten startet WW3.
@WillyWonka_1000 @Wavy77@gautebs@bjornberger Hvorfor klarer du ikke å si hva som er feil og heller opplyse oss da?
Sannheten vinner alltid og hvis dere mener han lyver så bør det være en enkel sak.
Dypstaten i Norge – systemet som aldri ble valgt
Dypstaten i Norge handler ikke om hemmelige losjer eller skjulte regjeringsbygg. Det handler om et system – en struktur – der den reelle makten ikke ligger hos folket, men hos byråkratier, overnasjonale avtaler, pressestøttede medier og et lag av politikere som fungerer mer som forvaltere enn som folkets representanter. Det som utad fremstår som et demokrati, har i praksis blitt et lukket system der makten er konsentrert, koordinert og beskyttet mot innsyn.
Systemets kjernestruktur
Dypstaten i Norge består av flere lag:
Regjering og departementer: Makten ligger ikke bare i politikken, men i langvarige embedsverk og sekretariater som viderefører samme linje, uavhengig av hvilket parti som sitter ved roret.
Stortinget: De fleste partiene deler et felles verdensbilde – pro-EU, pro-globalisering, pro-regulering. Uenighet fremstår ofte som spill for galleriet.
Overnasjonale føringer: Gjennom EØS, EU-kommisjonen, FN-organer og WEF-initiativer binder Norge seg til politikk som folket aldri har stemt over.
Statsstøttede medier og NGO-er: Disse sikrer narrativkontroll, former offentlig debatt og angriper systemkritikere.
Justis- og sikkerhetsapparatet: PST og lovverk om hatefulle ytringer brukes selektivt mot konservative, kristne og nasjonalt orienterte stemmer.
EU, WEF og FN – makt uten stemmesedler
Norge er ikke medlem av EU, men er like fullt underlagt EUs reguleringer gjennom EØS-avtalen. Lover og direktiver utformes i Brussel og implementeres i Oslo – uten debatt eller folkeavstemning. Gjennom FN og WHO knytter Norge seg til globale traktater som gir eksterne organer definisjonsmakt over helse, menneskerettigheter og klima.
Verdens økonomiske forum (WEF) kobler politikere, næringsliv og teknologiaktører i felles “fremtidsstrategier” som aldri har vært tema i en valgkamp. Dette er ikke tilfeldigheter. Det er en struktur – et maktnettverk uten demokratisk forankring, men med enorm gjennomslagskraft i lover, medier og utdanning.
Erna og Jonas – forvaltere, ikke ledere
Både Erna Solberg (Høyre) og Jonas Gahr Støre (Ap) har vært aktive i overnasjonale fora som Bilderberg, FN, WEF og europeiske møter – ofte uten offentlig mandat. Begge fremmer slagord om å “stå sammen”, “styrke tillit” og “følge felles løsninger”. Samtidig unngår de debatt om maktkonsentrasjon, brudd på ytringsfrihet og manglende folkelig innflytelse i Norge. Når PST advarer om økende islamistisk ekstremisme, rettes fokuset mot “polariserende retorikk” fra norske borgere. Når WHO får større makt over helseberedskap, ties det om tap av suverenitet.
I realiteten har Erna og Jonas blitt utførende ledd for en overnasjonal agenda, med få praktiske forskjeller seg imellom.
Et system uten opposisjon
Når valgkampene i Norge sjelden handler om EØS, WHO, migrasjonspakter eller EU-reguleringer, er det ikke fordi temaene er uvesentlige. Det er fordi alle store partier er enige, og fordi mediene velger å ikke dekke dem. Valget reduseres til en symbolsak – et skuespill som skaper inntrykk av deltagelse. Den reelle makten, på strukturelt nivå, fortsetter uforstyrret.
Konklusjon: En dypstat – men ikke skjult
Dypstaten i Norge er ingen hemmelighet. Den er bare pakket inn i byråkratisk språk, internasjonale avtaler og medienes taushet. Folk flest merker konsekvensene: svak ytringsfrihet, svekket tillit, tap av suverenitet og manglende reell representasjon. Men uten språk eller rom til å uttrykke det, blir kritikken marginalisert og avfeid som “konspirasjon”. Det er ikke demokrati når folket bare får velge mellom administratorer. Det er ikke frihet når grensene styres fra Brussel og Genève. Og det er ikke tillit når ubehagelige spørsmål aldri stilles.