I dagens NRK Dagsnytt 18-klipp om ‘Regjeringen får EU-kritikk’ ser vi det klassiske eksempelet på det Philippe C. Schmitter kalte neo-funksjonalistisk ‘spill-over’-mekanisme i sanntid.
Cecilie Myrseth (Ap) avviser kategorisk enhver ‘snikinnmelding’ og insisterer på at «vi forholder oss til EØS i den formen vi har valgt» – samtidig som hun i neste setning legitimerer akkurat det samme ved å hevde at «verden har endret seg, verden er ganske urolig», og at Norge derfor «må samarbeide enda tettere med de vi har et samarbeid med – og det er Europa som er det aller, aller viktigste».
Dette er ikke uskyldig pragmatisme. Det er et lærebokeksempel på competence creep (kompetanse-krypning) kombinert med salami-taktikk: gradvis, uformell overføring av suveren makt uten å utløse den konstitusjonelle kravet om folkeavstemning.
Gjennom å bruke geopolitisk uro som unnskyldning normaliseres en tilknytning som allerede har ført Norge langt utover ren handelsavtale – uten veto, uten representasjon og uten det demokratiske mandatet folket ga i 1994.
Som Andrew Moravcsik og Giandomenico Majone har dokumentert i sin analyse av EUs ‘demokratiske underskudd’, er dette den ultimate elite-strategien: man nekter for å ville det man faktisk gjør, mens man simultant undergraver nasjonal selvbestemmelse.
Resultatet er en hybridstat der Norge blir en perpetual rule-taker i en union den aldri sa ja til – en prosess som historisk aldri stopper ved ‘litt mer samarbeid’, men alltid ender i full integrasjon.
Den eneste intellektuelt ærlige posisjonen er derfor: enten en åpen folkeavstemning om EU-medlemskap, eller en prinsipiell stans i all videre harmonisering utover den opprinnelige rammen som ble gitt tidligere. Alt annet er intellektuell uærlighet overfor det norske folk.
#dax18 #eu #folkeavstemning
Da var mediene fulle av "strømstøtte" igjen. Gjenta etter meg: Staten tjener seg søkkrik på produsere strøm for 14 øre pr. KWh. Selger den til ågerpris. Gir tilbake litt til kundene. Selv Norgespris er på 50 øre pr. KWh.
Fredrik Græsvik mener journalister er smartere enn folk flest og at man derfor bør stemme som dem. Mediene er grønnere, rødere, mer urbane og progressive enn folket – systemkritikken er nær fraværende.
Jeg har dypdykket i tallene og analysert hva journalister stemmer.
Konklusjonen gir en forklaring til hvorfor den systemkritiske høyresiden opplever at deres perspektiver mangler representasjon, at de føler seg misforstått, karikert, oversett eller sensurert.
Jeg har standardisert tallene fra årets Medieundersøkelse til samme format som vanlige meningsmålinger og sammenlignet dem med et vektet snitt av målinger fra april og mai (7,2k resp, nat.rep, feilmargin ±1,1pp).
Resultatet er slående:
- Ap, SV, Rødt og MDG får samlet 70,1 prosent blant journalister
- Mer enn en tredjedel av landets journalister stemmer på klimapartiene SV, V og MDG, mot bare 13,9 % i befolkningen. MDG og Venstre alene får kun 8,6 % i befolkningen, men hele 23,8 % og nær en firedel av alle journalister
- Folket stemmer FrP rundt 5,5 ganger oftere enn journalister
- Samtlige systemkritiske partier er ekstremt underrepresentert, både for journalister og redaktører
Høyresiden måles ekstremt svakt hos journalister, men forskjellen er ikke like tydelig hos konservative Høyre og KrF. Fraværet ligger ikke først og fremst i tradisjonell borgerlighet, men hos den systemkritiske høyresiden:
FrP er nesten borte. Senterpartiet er også svakt representert, med en mer enn halvert 2,5 prosent blant journalister mot 5,5 prosent i befolkningen. Kategorien «Andre» står dessuten på 0 blant journalister, mot 2,9 prosent i befolkningen.
Disse tre velgersegmentene inkluderer i dag bevegelser som samlet sett i ulik grad representerer systemkritiske, nasjonalkonservative, populistiske, klassisk liberalistiske, desentraliserte eller anti-etablissement-orienterte velgere.
Nettopp de miljøene mediene uforholdsmessig omtaler, analyserer og dekker i negativ kontekst.
På motsatt ende overrepresenterer Ap med 31,3 prosent blant journalister, mot 21,7 prosent i befolkningen. Det er imidlertid MDG, Rødt, SV og Venstre som spesielt skiller seg ut:
- MDG får 15,0 prosent blant journalister - mer enn tre ganger så stort i journaliststanden som blant velgerne generelt
- Rødt får 13,8 prosent blant journalister mot 7,7 prosent i befolkningen. Partiet er nær dobbelt så sterkt i journaliststanden som i befolkningen
- Også SV er nær dobbelt så sterkt representert blant journalister
Samtidig kan ikke redaktørene blandes direkte sammen med journalistene. De skiller seg ut fra sin bemanning på flere måter – når partitallene standardiseres, viser redaktørene en annen type skjevhet:
Redaktørene fremstår ikke like ytterliggående røde eller grønne som journalistene, men mer establishment-orienterte mot spesielt Ap og Venstre, og dels Høyre – partier som oppleves som tillitstro til styresmakter, teknokratiske, akademiske og elitistiske.
Strømninger som oppleves som strake motsetninger til deres like underrepresenterende systemkritiske høyrefravær, som skiller seg enda mer tydelig ut blant redaktørene enn journalistene.
Samlet sett er tallenes tale en ekstrem skjevfordeling mot grønne, røde, progressive og urbane verdipartier, gjerne med klima øverst blant fanesaker.
Pressen er ikke bare er mer venstreorientert enn befolkningen, men har en helt annen politisk og verdimessig sammensetning enn landet den skal dekke. Og aksen skilles best på systemkritisk vs. tillitstro.
Pressen får dermed et ironisk paradoks: Maktkritisk rolle, systemtro politikk.
Mediene omtaler seg som en maktkritisk institusjon med et særlig ansvar for å stille spørsmål og sette kritisk søkelys ved styresmakter, etablerte sannheter og politiske eliter. Tallene tyder derimot på at norske medieaktører politisk er langt mer på linje med maktens verdier enn med dem som utfordrer den.
Det viktigste spørsmålet som Anita og DN ikke stiller, er hvor "riktig", og ikke minst bærekraftig, er det at lille Norge har 900 000 offentlig ansatte. Verdensrekord i forhold til folketall.
@HKilset@sjakhaaheim Eksportkablene har muliggjort tapping av magasinene til markeder med høy pris. Når magasinene så er tappet, så sitter vi igjen med høy pris i Norge helt til magasinene igjen måtte bli fylt opp.
Ny dag der Norge igjen har høyeste strømpriser i Europa!
Kablene skulle øke prisene med 2-4 øre/kWh fra rundt 33 øre/kWh i følge kraftbransjen.
I dag betaler vi 30 øre/kWh mer enn Tyskland og mer enn dobbelt så mye som Sør-Sverige.
På tide at politikere kommer på banen og får regulert bruken av eksportkablene?
Brudd på konsesjonsvilkårene når en forespeilet 2-4 øre/kWh prissmitte i konsesjonssøknadene blir 60 øre/kWh? Kraftbløffen lever videre…
Sunniva Rose har doktorgrad i kjernefysikk. Kristin Halvorsen har grunnfag i kriminologi. Gjett hvem Terje Aasland valgte for å gi faglig grunnlag for kjernekraft i Norge?
https://t.co/ZChFxqdwUE
Husk at når kjernekraftutvalget kommer med sin konklusjon om 2 dager, så husk at 7 av 12 medlemmer har uttalt seg negativt til kjernekraft offentlig fra før, og 0 av 12 medlemmer har uttalt seg positivt fra før.
Det er ikke bare UD som har problemer.
Den store kraftbløffen fortsetter: kraftbransjen lovte lave priser i Norge når fornybar elektrisitet i Tyskland/UK produserte for fullt.
I stedet har vi fått priser på 80 øre/kWh selv når strømmen er tilnærmet gratis i Europa, som i går og i dag. Dette er en 45-50 øre/kWh økning, betydelig høyere en bløffen fra kraftbransjen om at de nye kablene bare ville gi en generell prissmitte på 2-4 øre/kWh.
Det produserers for fullt med fornybar elektrisitet i Europa nå og lav etterspørsel pga påsken! Prisen i Tyskland var i går negativ (!) 18 øre/kWh og i dag 3 øre/kWh.
Får vi dermed lave priser i Norge? Nei, @Statkraft har tømt magasinene til ekstremt lave nivåer og har dermed sørget for at Norge har Europas høyste strømpriser i går og i dag, med priser på rundt 80 øre/kWh - hele 25x høyere enn i Tyskland.
De nye kablene skulle bare gi 2-4 øre/kWh økning i strømpriser, hvilket dermed skulle øke fra rundt 30-35 øre/kWh til 32-39 øre/kWh.
I stedet har vi fått priser på 80 øre/kWh når strømmen er tilnærmet gratis i Europa.
Nå ønsker @StatkraftAS å bruke 6 mrd kroner på øke kunne tømme magasinene enda mer effektivt! Norske strømkunder vil bli belønnet med høyere priser!