Når du først har innført Norgespris på byfolk sine kjøretøyers drivstoff (elektrisitet), så er det en viss logikk i at det også innføres Norgespris på diesel og bensin, slik at distriktene også får noe.
https://t.co/28vA6KNLaL
En stat som har en sikkerhetstjeneste som ikke aksepterer retten til å fremstille staten som illegitim, fiendtlig og korrupt er illegitim.
Antistatlig retorikk er en borgerplikt når staten misbruker sin makt
Det har vi lært fra de sosialistiske møkkastatene gjennom 1900-tallet.
UENIGHETER I MØTET I JANUAR HVOR DET BLE VEDTATT AT YR SKULLE DEAKTIVERE X-KONTOEN
"Hovedverdien av X er at vi har fått veldig god distribusjon".
"Vi må unngå å bidra til polarisering".
"Viktig å være med på sosiale medier fordi ungdommen ikke leser reaktørstyrte medier".
@PanzerJo @kiheger Det ideelle er vel å ikke gripe inn i den naturlige balansen i området; som betyr f.eks. én predator per 10 eller 100 byttedyr du skyter for mat. En gaupe f.eks. trenger ca mat tilsvarende 1 rådyr i uka, så for å beholde balansen betyr det uttak av én gaupe per 52 rådyr.
«At en sentral aktør i norsk presse går direkte fra en stilling som redaktør til sikkerhets- og overvåkingsmyndighetene, burde få hele Presse-Norge til å reagere», skriver jeg i dagens @Klassekampen om @faktisk_no-redaktør @infoKeg sin overgang til PST.
Men vil det reageres?
@Lassefredheim Vi fordeler dem i alle fall feil: Kanskje pengene heller skulle gått til en vernepleier, eller noen andre som utfører en viktig (og slitsom) jobb!
@bitmynt@LektorThaulow@danbychoi Eller dersom man driver en bedrift, som ikke får (fornyet) oppdrag dersom man blir assosiert med «remigrasjon», som gitt historien har en negativ konnotasjon. Forstår du nå?
@MagneBjella Ja, slik ser verden ut for deg, Magne. Kanskje vi etter oljen alle kan være kommunalt ansatte IT-folk innenfor det samfunnskritiske fagfeltet offentlig kommunikasjon. Ser levende for meg at det kan være tøft på jobben..
Se for deg et utvidet, statlig medietilsyn, der et dusin nyansatte jurister skal peke ut ulovlig innhold på nett. De gir sosiale mediegiganter kortest mulig tid på å kvitte seg med det, og hvis ikke kan gigantiske bøter vente dem. Det høres kanskje helt rettferdig ut?
Jo, da. Og noen ulovligheter er så enkle å peke ut at man blir paff av at de i det hele tatt eksisterer på plattformene. Men tror de ikke tekgigantene også har stor, kommersiell egeninteresse av å bli kvitt dette?
Annet er derimot helt umulig å plukke ut med pinsett. For med «ulovlig innhold» menes også for eksempel hatytringer, forbudt i Norge ved straffelovens paragraf 185, også kjent som rasismeparagrafen.
Synes du det er enkelt?
Ikke engang domstolene synes dette er enkelt. Og vi merker en endring i hvordan vi ser på hatytringer, i det hele tatt.
Greit nok med juristene, som kanskje vil bli gode på å peke ut «ulovlige ytringer» med tiden. Men hvordan tror dere moderatorene i Meta, stasjonert i Bangladesh, uten noe kjennskap til norsk jus eller praksis, heller ei ytringsfrihetsforståelse, kulturkompetanse eller humor, vil vurdere norske kommentarfelter?
Det er til syvende og sist disse menneskene som kommer til å gjøre jobben. Og de kommer til å få for ordre å passe på at reglene ikke brytes. Fordi de er livredde for å få advokatbrev fra Medietilsynet. Med DSA kan Medietilsynet tross alt pålegge dem 6 prosent av årlig omsetning i bot. I Metas tilfelle er det snakk om bøter på inntil 103.600.000.000 kroner.
Bryr du deg noe særlig om ytringsfrihet da? Hvorfor i alle dager skulle du det? Hvem tror du at du er? Jobben din er å ikke utsette arbeidsplassen din for slike risikoer. Å leke menneskerettighetsaktivist på arbeidsplassen hadde vært temmelig illojalt, faktisk ganske uetisk, av deg som lønnsmottager.
Regjeringen er i ferd med å legge opp til denne økologien på sosiale medier. Ikke fordi kulturministeren er ond. Men fordi staten for øyeblikket er mest opptatt av å slokke de problemene det er mest politisk marked for å slokke, nemlig kampen mot «desinformasjon» og «falske nyheter».
Subjekt har gjort en grundig innsats med å finne ut hvor folk står i disse sakene, men også med bringe kritiske, mulige implikasjoner frem.
Og nå ser vi altså kanskje konturene av et mulig stortingsflertall mot forslaget. Spennende!
Nå sier flere av lederne våre at vi må stole på dem. Men ingen fortjener blind tillit.
En video der Emmanuel Macron blir dyttet i ansiktet av sin kone, har vekket reaksjoner i Frankrike, men presidenten sier det bare er russiske troll som prøver å skape usikkerhet. De fleste som har sett videoen, synes forklaringen fremstår mer som en billig unnskyldning enn noe annet. Med mindre Macron rent faktisk har giftet seg med en 24 år eldre russisk agent.
I Norge skal det heller ikke mye til før du liksom er en Russland-sympatisør, lurt av russisk propaganda, bare fordi du mener noe som russere også mener. Dette har egentlig ingen intellektuell verdi, når det kommer til sak, og gjør viktige debatter om til ukonstruktive spekulasjoner om motiv.
PST sier Russland vil destabilisere vestlige land gjennom å svekke vår tillit til statslederne, og det er jeg ikke det minste i tvil om. Men uttalelser som dette, har liten praktisk verdi i det daglige. For betyr det dermed at vi skal avvise alt som er i tråd med «russiske budskap»?
I et samfunn med informasjon- og ytringsfrihet, må selv de meningene vi ikke liker, være en del av den frie meningsdannelsen. PST må gjerne jobbe med å identifisere hvordan russisk propaganda påvirker vår frie meningsdannelse, men også Equinor, Telenor og Avinor jobber i det daglige med påvirkningskampanjer rettet mot både oss og utenlandske borgere. Påvirkning kan sikkert være farlig, men det er også helt i kjernen av demokratisk rett.
Derfor kan disse vestlige og anti-russiske brillene – mot sin hensikt – være egnet til å svekke vår beste forutsetning for nettopp stabilitet og demokrati: kritisk journalistikk.
Hvis myndighetene våre skal ha tillit og troverdighet, må de sjeldnere og mer presist skylde på russisk propaganda, og helt konkret dokumentere hvordan det påvirker enkelte saker, og forklare hvorvidt det engang er relevant i sak.
Våre politiske ledere og demokratiske beslutninger skal tåle å bli grillet. Ikke skape stadig større rom for å avvise kritikk som russisk påvirkning.
Demokrati kjennetegnes ikke av tillit, men av mistillit. Så når de mektigste i landet mener vi bør skamme oss over å være mistillitfulle, synes jeg vi skal svare med flere mistillitfulle og maktkritiske spørsmål, mer mistillitfull og maktkritisk journalistikk.