Tenke seg til at Kristin Halvorsen, som i en årrekke har kjempet mot kjernekraft, nå sier nei til kjernekraft – samtidig som hun har økonomiske interesser av at det ikke blir noen konkurranse mellom privat kjernekraft og annen kraftproduksjon.
Årsaken er visstnok:
- Det er dyrt
- Norge mangler kompetanse
- Det tar lang tid
Samtidig ber Norsk Kjernekraft AS staten kun om å ikke være i veien – de vil ikke ha subsidier og de bygger infrastrukturen på egen regning.
Og kompetanse er et ikke-problem, om enn det i det hele tatt er sant. Gjør som med oljeventyret: hent inn midlertidig kompetanse utenfra, samtidig som man utvikler norsk erfaring.
Hvis det tar lang tid bør man starte nå. Hadde vi hatt en Ja-holdning da dette først lå på bordet i 2008 hadde kraftverkene allerede vært bygd.
Kjernekraft er kostnadseffektiv, sikkerhetspolitisk strategisk og stabil energi som gir Norge flere ben å stå på. Det gir arbeidsplasser, kompetanseheving og verdiskaping. Flere kraftkilder med økt konkurranse presser ned energipriser – som ikke bare kommer befolkningen, men også industrien til gode. Mer produksjon bør vi ikke bare ønske velkommen til, men er helt avhengig.
Alle de offentlige aktørenes argumenter går rett i søpla med premisset om at privat næringsliv tar den økonomiske risikoen ved å selv bygge kraftverkene uten subsidier.
Et flertall av Norges befolkning ønsker kjernekraft. Privat næringsliv ønsker kjernekraft. Til og med kommune-Norge ønsker kjernekraft.
Politikerne ønsker det ikke. De ønsker full kontroll over energimarkedet. "Bærekraft"-industriens lobbyister ønsker ikke konkurranse.
Samtidig trenger vi mer energi i møte med teknologisk utvikling, industriell produksjon, samt økonomisk- og (forhåpentligvis) befolkningsvekst. Forbrukerne fortjener billig energi – som selve grunnlaget for økt levestandard.
Kristin Halvorsen er styremedlem i det offentlige heleide Statkraft, "Europas største leverandør av fornybar energi", samt Ciens AS. Sistnevnte er en "samarbeidsarena ... knyttet til klima, natur, miljø, herunder gode miljøløsninger, grønn omstilling og bærekraftig samfunnsutvikling."
Men her kan det umulig være noen interessekonflikt med bakromspolitikk – for slik har vi ikke i Norge :) Kristin Halvorsen må jo være snill, for hun har jo så mange gode venner i Ap og SV.
"Tillitssamfunn" er ren gaslighting
Nå sier flere av lederne våre at vi må stole på dem. Men ingen fortjener blind tillit.
En video der Emmanuel Macron blir dyttet i ansiktet av sin kone, har vekket reaksjoner i Frankrike, men presidenten sier det bare er russiske troll som prøver å skape usikkerhet. De fleste som har sett videoen, synes forklaringen fremstår mer som en billig unnskyldning enn noe annet. Med mindre Macron rent faktisk har giftet seg med en 24 år eldre russisk agent.
I Norge skal det heller ikke mye til før du liksom er en Russland-sympatisør, lurt av russisk propaganda, bare fordi du mener noe som russere også mener. Dette har egentlig ingen intellektuell verdi, når det kommer til sak, og gjør viktige debatter om til ukonstruktive spekulasjoner om motiv.
PST sier Russland vil destabilisere vestlige land gjennom å svekke vår tillit til statslederne, og det er jeg ikke det minste i tvil om. Men uttalelser som dette, har liten praktisk verdi i det daglige. For betyr det dermed at vi skal avvise alt som er i tråd med «russiske budskap»?
I et samfunn med informasjon- og ytringsfrihet, må selv de meningene vi ikke liker, være en del av den frie meningsdannelsen. PST må gjerne jobbe med å identifisere hvordan russisk propaganda påvirker vår frie meningsdannelse, men også Equinor, Telenor og Avinor jobber i det daglige med påvirkningskampanjer rettet mot både oss og utenlandske borgere. Påvirkning kan sikkert være farlig, men det er også helt i kjernen av demokratisk rett.
Derfor kan disse vestlige og anti-russiske brillene – mot sin hensikt – være egnet til å svekke vår beste forutsetning for nettopp stabilitet og demokrati: kritisk journalistikk.
Hvis myndighetene våre skal ha tillit og troverdighet, må de sjeldnere og mer presist skylde på russisk propaganda, og helt konkret dokumentere hvordan det påvirker enkelte saker, og forklare hvorvidt det engang er relevant i sak.
Våre politiske ledere og demokratiske beslutninger skal tåle å bli grillet. Ikke skape stadig større rom for å avvise kritikk som russisk påvirkning.
Demokrati kjennetegnes ikke av tillit, men av mistillit. Så når de mektigste i landet mener vi bør skamme oss over å være mistillitfulle, synes jeg vi skal svare med flere mistillitfulle og maktkritiske spørsmål, mer mistillitfull og maktkritisk journalistikk.
Et viktig og relevant poeng – kostnader og arealbruk er helt sentrale utfordringer for vindkraft fremover. Men det kommer nå nye løsninger som gjør det mulig å produsere langt mer energi på samme areal, med mindre inngrep i naturen og uten fare for fugleliv.
Det handler ikke nødvendigvis om å bygge større eller dyrere – men om å tenke annerledes. Kanskje vi står foran et teknologisk skifte også innen landbasert vindkraft?
@JonasNoeland Hei Jonas , kan jeg sende deg en DM? Leste meningen din og er veldig enig - men tror jeg har noe interessant å komme med som kanskje endrer synet ditt litt 😁